PST mener de vet hva de gjør

PST mener universitetene har et ansvar for at sensitiv kunnskap ikke kommer på avveie. Tjenesten utfordrer lærestedene til å diskutere om de er sitt ansvar bevisst.

ADVARSEL: PST advarer: Iran sender studenter til utlandet for å skaffe seg ønsket kunnskap.

Foto: Kristoffer Furberg i Universitetsavisa

- Det er viktig at universitetene og høyskolene tar en diskusjon om dette. De skal forhindre at iranere de har lært opp i Norge misbruker kunnskapen militært i Iran, sier informasjonssjef Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste.

UA har bedt ham kommentere hvorfor den iranske stipendiaten Mahdi Ghane ikke får opphold i landet. Enkelttilfeller vil Bernsen ikke diskutere, men han forteller villig vekk hvilke vurderinger PST gjør når man får søknadene fra iranerne på sitt bord.

PST anbefaler

Alle søkere fra Iran blir vurdert av PST, som anbefaler overfor UDI om søkeren bør få opphold i Norge eller ikke. Men det er UDI som til slutt avgjør om søkerne bør få avslag eller ikke.

Vi har også bedt UDI kommentere Ghanes sak, men de henviser oss videre til PST.

PST opererer med ei lang liste av fagområder som de mener har flerbrukspotensial. Kunnskapen kan brukes til fredelige formål, men også til formål i strid med FN-sanksjonene mot Iran og eksportkontrolloven.

LES OGSÅ: Fagfeltene som alarmerer PST

Teknisk innsikt?

Ifølge Martin Bernsen ser PST på to ting når de vurderer iranske søkere. Søker de seg til utdanning innenfor høyere nivå og til et teknisk fagområde, øker sjansen for at søkerne får avslag. Både mastergrad og ph.d. faller inn under høyere utdanning.

- Har dere nok teknisk innsikt til å vurdere hvordan disse fagområdene kan bli misbrukt av Iran?

- Dette har vi jobbet med i årevis. Vi oppsøker bedrifter hele tida, og har sikkert hatt tusen ulike tilfeller. Det er klart at kunnskapen kan brukes til for eksempel vindmøller eller noe som er helt ufarlig, men den samme kunnskapen kan også brukes for å utvikle et våpenprogram, sier Bernsen.

Han opplyser at PST foretar vurderingene med kunnskap andre ikke har. De har også erfaringer med hvordan iranere opererer i Norge.

- Vi vet hvordan Iran bruker stråmenn til å kjøpe opp ting. Vi vet også hvordan de sender studenter til Norge og andre vestlige land for å skaffe seg ønsket kunnskap, sier han.

Veiledernes rolle

Iraneren Mahdi Ghane kom Norge for å forske på flytende vindturbiner til havs. Han skulle være tilknyttet forskningsprosjektet «Dynamic analysis of floating wind turbines» ved Senter for skip- og havkonstruksjoner, CeSOS. Denne forskninga kan misbrukes, mener PST. UDI nekter ham derfor opphold.

- Hvordan kan dere vite at et slikt forskningsprosjekt innebærer fare for ulovlig kunnskapsoverføring, slik UDI sier i sin begrunnelse?

- Ting kan være mer komplisert enn det du ser. Vi gjør andre undersøkelser også. Men jeg kjenner ikke denne saken, og det er vanskelig å svare på hva vi sjekker opp og hvilke kunnskap vi har på forhånd, sier informasjonssjef Bernsen.

- Kontakter dere veilederne på de aktuelle forskningsprosjektene for å høre deres vurdering?

- Vi gjør flere ting, men det er vanskelig å svare generelt. Vi har samtaler med flere og oppfordrer universitetene til å kontakte oss hvis de lurer på noe.

- Norge er liberal

Bernsen vil gjerne få fram at de fleste søkerne blir godkjent, og at PST anbefaler avslag for et mindretall. Han avviser at Norge har blitt strengere mot iranske stipendiater i det

siste.

- Vi har drevet med dette arbeidet lenge. Det er ikke noe nytt. Den eneste forskjellen er at UDI og PST har et tettere samarbeid. De er strengere i andre europeiske land. Der blir iranerne stoppet før de kommer inn i landet.

SKAL HINDRE MISBRUK: - Det er viktig at universitetene og høyskolene tar en diskusjon om dette. De skal forhindre at iranere de har lært opp i Norge misbruker kunnskapen militært i Iran, sier informasjonssjef Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste. (Foto: Politiets sikkerhetstjeneste)

 

- Ph.d.-kandidatene publiserer forskningsresultatene og forsvarer resultatene i en åpen disputas. Hvis Iran ønsker det, kan de uansett få tilgang til denne informasjonen og bruke den slik regimet ønsker?

- Det finnes måter å få tak i opplysninger på. Men vi må likevel gjøre den jobben vi er satt til: å forhindre at de tar kunnskapen med seg tilbake til Iran i ettertid, sier Martin Bernsen.

LES OGSÅ: Vil diskutere utkasting av iraner

 

 

Emneord: Iran, Internasjonalisering, Studentforhold, Arbeidsforhold Av Solveig Mikkelsen i Universitetsavisa
Publisert 20. mars 2014 14:13 - Sist endret 20. mars 2014 14:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere