Italiensk marmorekspert kan redde Operaen fra å bli gulbrun

Kjemiske reaksjoner i akrylbelegget som skal beskytte marmoren, er årsaken til at Operaen gulner, konkluderer UiO-forskere i en rapport. En av verdens fremste eksperter på bygningsstein kommer til Oslo for å gi råd om hvordan marmoren kan beskyttes.

GULNER: Den hvite marmoren på Operataket er i ferd med å bli gul.

Foto: Ola Sæther

På nyåret i 2013 ble geologiprofessor Elen Roaldset ved Naturhistorisk museum kontaktet av Statsbygg. Den hvite marmoren på Operataket hadde flere steder fått en gulbrun misfarging.

Sammen med geologene Rune S. Selbekk og Hans-Jørgen Berg la Elen Roaldset i mai i fjor fram en rapport som konkluderte med at misfargingen i hovedsak skyldes kjemiske reaksjoner i akrylbelegget som skal beskytte marmoren.

– Da Operaen stod ferdig i 2008, ble overflaten behandlet med fluorakryl-kopolymer. Dette er en slags klar maling som ble påført for å lette renholdet og hindre at smuss og andre forurensningskomponenter fester seg på marmoren, forklarer Roaldset.

– Før ny overflatebeskyttelse utføres, må det gamle stoffet fjernes. Det er også viktig at det nye stoffet som skal påføres, testes ut under like forhold og på marmor av samme type som den som er brukt i Bjørvika, understreker hun.

Et spørsmål om kjemi

At polyakrylater endrer karakter over tid, er kjent, ifølge Roaldset.

– Disse stoffene påvirkes både av lys og temperaturforhold, og det hender at slike stoffer blir gulbrune.

Elen Roaldset forteller at polyakrylater er blitt brukt til å beskytte steinen i monumenter og bygninger siden 1960-tallet, men det er først de ti til femten siste årene man har studert de kjemiske interaksjonene mellom polymer, steinen og faktorer i omgivelsene.

– På dette feltet kommer vi geologer til kort. Vår anbefaling til Statsbygg var derfor å rådføre seg med forskere som har arbeidet med problemstillinger knyttet til fluorakryl-polymerer og beskyttelse og vedlikehold av marmor.

Ekspert på Carraramarmor

Professor Lucia Toniolo er leder for Materials and Methods for Cultural Heritage, Dipartimento di Chimica ved Politechico di Milano. Toniolo regnes som en av verdens fremste eksperter på kjemiske forbindelser brukt for beskyttelse av Carraramarmor og annet steinmateriale i bygninger, monumenter og skulpturer.

Italiensk ekspert

Dette rådet har Statsbygg fulgt. En av verdens fremste eksperter på bygningsstein, den italienske kjemiprofessoren Lucia Toniolo, kommer til Oslo 27. og 28. mars for å se på operamarmoren.

Lucia Toniolo er også invitert til å holde et foredrag på Tøyen hovedgård 28. mars om arkitektoniske og vedlikeholdsmessige utfordringer ved bruk av marmor.

– Statsbygg står foran en anbudsinnhenting knyttet til vedlikehold og beskyttelse av den utvendige marmoren på operahuset. Vi håper Lucia Toniolo kan bistå Statsbygg med å finne en egnet metode for å fjerne det misfargede belegget, og gi råd om hvordan vi best kan beskytte marmoren på Operaen i framtiden, sier Roaldset.

Pris og farge

Elen Roaldset har fulgt debatten om steinleggingen av Operaen siden 2004. Sammen med kollega Andreas Harstad reiste hun i en avisartikkel spørsmål om hvorfor ikke Iddefjordsgranitt kunne velges pga. av sin tekniske kvalitet. Artikkelen pekte også på vedlikeholdutfordringene marmor ville gi.

Samme år fikk Roaldset og Harstad i oppdrag av Statsbygg å gjennomgå Sintefs rapporter og andre ekspertvurderinger av ulike typer bygningsstein som var aktuelle for Operaen.

I tillegg til Stortingets beslutning om at pris skulle være et førende kriterium, ble arkitektens krav om hvit stein lagt til grunn da Statsbygg til sist valgte den italienske marmoren Bianco Carrara La Facciata.

– Det er blitt en flott bygning. Gitt de kriteriene som lå til grunn, var Carraramarmoren et godt valg, mener Roaldset.

Et nytt problem

Den geologiske ekspertisen på Naturhistorisk museum ble også trukket inn i 2007. Da de innvendige gulvflatene ble rensket for plast, papp og plater som hadde beskyttet gulvet under byggeprosessen, ble det oppdaget gule flekker. Roaldsets gruppe konkluderte med at denne misfargingen i hovedsak skyldtes utfelling av elementært svovel, og at mye av misfargingen ville forsvinne når svovelet reagerte med oksygenet i lufta.

I 2007 løste problemet seg stort sett av seg selv.

– Den utvendige misfargingen vi nå er vitne til, er et annet problem, konstaterer Roaldset.

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 12. mars 2014 15:05 - Sist endret 12. mars 2014 15:32

Misfarging av denne kvaliteten av Carrarra Bianco marmor er et velkjent fenomen som er utførlig beskrevet i faglitteraturen. I alle arbeider som er publisert om dette fenomenet  (unntatt de som berører Operaen i Oslo) er årsaken fastslått å være  oksidasjon av ustabile, jernførende mienraler som forekommer i små mengder finfordelt i marmoren. Overflatebehandlingen er i seg selv ikke årsak til problemet, og heller ikke noen løstning. En tett polymerfilm på overflaten kan imidlertid ha bidratt til å holde tilbake fuktighet i steinplatene og dermed fremskyndet nedbrytningen. Jeg har fulgt utviklingen av denne prosessen siden bygningen var ny, og lagt ut billeddokumentasjon på http://folk.uio.no/toanders/  Der finnes også et sammendrag av det som er allment kjent om kjemien i disse prosessene.

Tom Andersen

Professor, Institutt for geofag, UiO

toanders - 13. mars 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere