Mahdi Ghane reiser tilbake til Iran

UDI har pålagt NTNU-stipendiaten Mahdi Ghane å komme seg ut av landet i løpet av tirsdag. I går tok han farvel med Trondheim og startet reisen tilbake til hjemlandet.

OPTIMIST: Mahdi Ghane fikk en tøff start på forskerkarrieren, men tror det meste vil ordne seg.

Foto: Kristoffer Furberg i Universitetsavisa ved NTNU

Fredag ettermiddag treffer Universitetsavisa iraneren for siste gang. Vi parkerer foran en av de klassiske studentboligene på Moholt. Det er vårjevndøgn, snøsmelting og varme fra sola.

Høflig, smilende, nesten litt glad inviterer Ghane oss inn i leiligheten. Nå bor han hos en kompis noen dager før han tar flyet til Oslo og videre til Teheran.

- I går feiret vi persisk nyttår, forteller han og peker på et lite bord, der ting er plassert i en sirkel.

På nyttårsbordet ser vi blant annet dadler, malte egg, mynter, krydder, eple, speil og karse. De symboliserer alt hva man kan ønske seg for framtida: glede, helse, vekst, skjønnhet og kamp mot fattigdom.

Rammet av sanksjonene

Forrige gang vi traff Mahdi Ghane var han fortvilt, oppgitt og lei seg. Han hadde kommet til NTNU etter å ha takket ja til å delta på et interessant forskningsprosjekt ved Senter for skip- og havkonstruksjoner. Men arbeidstilbudet ble ikke det karriereløftet han hadde sett for seg.

Etter å ha ventet over et halvår på svar fra UDI, fikk han i slutten av februar avslag på søknaden om oppholdstillatelse. UDI mener oppholdet kan føre til ulovlig overføring av kunnskap som det iranske regimet kan utnytte militært. Avslaget er anket, men Ghane må reise ut av landet mens han venter på at UDI muligens omgjør vedtaket.

Ser framover

- I dag virker du så glad, enda du snart må forlate NTNU og dra hjem?

- Jeg mistet mange muligheter da jeg kom til Norge. Det er kanskje for dumt å håpe på for mye, men nå ser jeg på det som har skjedd som en ny mulighet. Det vil ordne seg. Jeg skal gjøre mitt for at livet mitt får en ny og god start, sier han.

Ghane peker på de tomme ølboksene øverst på kjøkkenskapet. Han forteller om nyttårsfeiringa kvelden før. Det var mange folk. God stemning. Dessuten ble det også en avskjedsfest for ham. Og bursdagsselskap.

- I dag har jeg bursdag. Jeg blir 30 år. Vi må vel si at mitt kommende tiår startet veldig dårlig, men nå håper jeg at alt blir bedre framover, smiler han.

Bedre med multikulturelt land

Han er mest lysten på å fullføre forskningsprosjektet til NTNU, men innser at han må ha flere tanker i hodet samtidig. Han har ikke særlig tro på at UDI endrer avslaget og lar ham få opphold likevel. Målsettinga er å få avklart situasjonen innen et år, da vil han enten ha kommet tilbake til NTNU, eller blitt tilsatt som stipendiat ved et amerikansk eller australsk universitet.

- Jeg vil foretrekke et multikulturelt land, sånn som USA, Canada eller Australia. Norge er mer uerfarent når det gjelder utlendinger. Da blir det en del «bugs» og jeg ble rammet av en av dem, konstaterer han.

USA styrker båndene

Flere iranere i Norge har merket seg nyttårshilsenen fra USAs utenriksminister på torsdag. John Kerry fortalte at tettere kulturelle og akademiske bånd mellom Iran og USA kommer bade amerikanere og iranere til gode. Og slo fast:

"Today, I am pleased to note that the Treasury Department will issue a new General License that will enhance educational ties between Iran and the United States through exchanges and the provision of new opportunities for Iranians to study in our country.

Ghane fikk innreise- og oppholdstillatelse i USA for å jobbe som stipendiat ved University of New Hampshire. Han hadde også et arbeidstilbud fra Australia. I stedet valgte han NTNU.

- Angrer du på at du ikke dro til USA i stedet for Norge?

- Nei, ut fra det jeg visste da jeg takket ja, gjorde jeg et helt riktig valg. Men hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg definitivt valgt USA, sier han.

Forskningsnasjonen Norge

Nå må det pakkes og organiseres. Finklærne må ned i kofferten. Findressen også. En stabel med bøker må med. Han viser oss ei lærebok av professorene Odd Magne Faltinsen og Torgeir Moan. Sistnevnte har vært veilederen hans.

- Denne boka må jeg ha med. Det er en veldig bra bok. Norge har noen svært dyktige forskere, slik som disse to jeg ble kjent med ved NTNU. Men skal Norge bli en ledende forskningsnasjon, trenger de fremragende forskere fra utlandet, sier han.

Hans klare oppfatning er at mens andre land letter på sanksjonene mot Iran, går Norge motsatt vei.

- Norge tolker signalene galt, og iverksetter politikken på feil måte. Det logiske hadde vært å støtte mitt prosjekt som handler om fornybar energi. Det er så langt unna atomprogram som det går an å komme. Og UDI og PST bør lytte mer til professorene som veit hva selve forskningsprosjektet går ut på. Det hadde vært nyttig for dem, sier han til slutt.

Mot lysere tider

I går kom han altså til Oslo. En iraner hadde hørt om saken hans, kontaktet ham via Facebook og ønsker å sette ham i forbindelse med Juss-Buss i hovedstaden. Nå håper han de kan gi ham noen juridiske råd. Deretter drar han til Iran, enten i dag eller i morgen.

Iransk nyttår er over og vårjevndøgn så vidt passert. Akkurat da det ser ut som om vinteren slipper taket og våren er på vei, forlater Mahdi Ghane det kalde nord. Kanskje kommer han tilbake til NTNU. Eller kanskje ikke.

Emneord: Internasjonalisering, Forskningspolitikk, Iran, Arbeidsforhold, Universitetspolitikk Av Solveig Mikkelsen i Universitetsavis
Publisert 24. mars 2014 10:35 - Sist endret 24. mars 2014 10:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere