- Ingen terrorjakt i universitetskorridorene

PST opplever ikke at samarbeidet mellom sikkerhetstjenesten og utdanningsinstitusjonene er mangelfullt, men variabelt. – Dette er ingen terrorjakt i universitetskorridorene, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST.

UØNSKET KUNNSKAPSOVERFØRING: Stortingsmeldingen om eksportkontroll ble lagt frem sist høst. Der lovet PST økt fokus på uønsket kunnskapsoverføring, og økt satsing på samarbeid mellom vestlige land i kontrollen av teknologioverføring.

Foto: Universitetsavisa

Kunnskapsdepartementet ser behov for å minne institusjonene om deres plikt til å medvirke til at Iran og andre land ikke tilegner seg kunnskap til utvikling av masseødeleggelsesvåpen.

– Vi vet at PST har drevet informasjonsarbeid, men vi er usikre på om alle institusjonene er godt nok kjent med regelverket. – Dette er utenfor hva universitetene gjør til hverdags, sier Anne Grøholt, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet til På Høyden.

Hindre MØV
Regelverket for eksportkontroll med varer og tjenester gjelder også utdanningssektoren. Hensikten er at kunnskapsoverføring ikke skal bidra til spredning av teknologi som kan brukes til å utvikle masseødeleggelsesvåpen (MØV) eller leveringsmidler for slike våpen til land under FN-sanksjoner.

Sanksjonsforskrifter mot Iran og Nord-Korea gir universitetene og høyskolene en rett og en plikt til å nekte studenter å ta bestemte fag.

Må vurdere hver enkelt søknad
«Utdanningsinstitusjonene må legge opp til en konkret og individuell vurdering av hver enkelt studiesøknad…», skriver Kunnskapsdepartementet i et brev som denne uken går ut til alle universitetene og høyskolene i landet.

Utdanningsinstitusjonene må kunne identifisere sensitive studier. KD ønsker også å informere, slik at regelverket ikke skal bidra til problemer for studenter fra land som Iran som ønsker å studere ikke-sensitive fag i Norge.

Først vil KD, sammen med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, samt PST, møte Universitets- og høyskolerådet før påske. Til høsten er det lagt opp til et felles møte med hele UH-sektoren.

Variabel kunnskap og interesse
Institusjonene har uttrykt bekymring for om de skal fungere som PSTs dørvoktere overfor iranske og nordkoreanske studenter. Rikets sikkerhet er myndighetenes, og ikke universitetenes, ansvar. Skal myndighetene stanse visse studenter fra å studere i Norge, må det gjøres gjennom å nekte dem oppholdstillatelse, eller gjennom en klar lovhjemmel, uttalte UiO-rektoratet i fjor til Universitas.

PST opplever ikke at samarbeidet mellom sikkerhetstjenesten og utdanningsinstitusjonene som mangelfullt, men variabelt. Det hersker variabel kunnskap og interesse for problemstillingene. Det mener kommunikasjonsdirektør, Trond Hugubakken.

– Dette er ingen terrorjakt i universitetskorridorene, sier han til På Høyden.

Han vil ikke peke på hvem som eventuelt er aktive, og hvem som er lunkne i sektoren.

Han vil heller ikke spekulere i om PST får relativt få henvendelser fra institusjonene, målt mot det stigende antallet iranske studenter på høyere grads studier innenfor teknologi de siste årene.

Systemet for eksportkontroll og kunnskapsoverføring er ikke godt etablert i Norge for alle som har roller i dette sikkerhetsaspektet. Studiestedene opplever at de står i et problematisk, etisk dilemma, opplever han.

– Vi har ikke problemer med å se det, sier Hugubakken.

KD minner om at universitetene kan ta kontakt med PST direkte, om de mistenker at det har skjedd ulovlig kunnskapsoverføring.  PST, på sin side, har jevnlig kontakt med de store universitetene, også direkte med fakultetene.

Forpliktet gjennom FN
Universitets- og høyskoleloven gir ikke hjemmel for å nekte opptak på sikkerhetspolitisk grunnlag. På den annen side finnes forskrifter på bakgrunn av FN-resolusjoner mot enkeltland – som «Iran-forskriften». Disse står over universitets- og høyskoleloven.

Norge er bundet av Folkeretten til å gjennomføre vedtak fattet i FNs Sikkerhetsråd. Lignende forpliktelser gjelder også overfor Nord-Korea.

Et akademisk filter
Antallet iranske studenter ved norske universiteter har vært raskt voksende, i alle fall inntil den senere tid, og iranske statsborgere har vært sterkt representert på doktorgradsstudier, spesielt innenfor naturvitenskap og teknologi.

Det var rundt 500 iranske studenter i Norge i fjor. Halvparten studerte ved NTNU eller ved Universitetet i Oslo. Det var registrert kun fire studenter fra Nord-Korea.

Det er tendenser til at det «akademiske filteret» begynner å få effekt: Ved NTNU, det mest teknologitunge universitetet i landet, var det i 2011 49 nye masterstudenter fra Iran. Året etter var antallet personer sunket til 36. I 2013 var det kun 9. I samme tidsrom sank antall nye doktorgradskontrakter med iranske forskere fra 39 til 19, og videre ned til 3 kontrakter i 2013.

Ifølge Forskerforum passerte det totale antallet stipendiater fra Iran 150 personer i 2013 - en økning fra 91 fra våren 2010. Det var ingen iranske stipendiater ved UiB i 2010, mens det var 15 i 2013.

Stortingsmeldingen om eksportkontroll ble lagt frem sist høst. Der lovet PST økt fokus på uønsket kunnskapsoverføring, og økt satsing på samarbeid mellom vestlige land i kontrollen av teknologioverføring.

Emneord: Iran, Internasjonalisering, Universitespolitikk, Forskningspolitikk Av Tor H. Monsen i På Høyden
Publisert 25. mars 2014 10:11 - Sist endret 25. mars 2014 10:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere