Universitetet i Oslo i skjebneåret 1814

Da Norge fikk sin egen grunnlov, stod Det Kongelige Frederiks Universitet i sentrum av begivenhetene.

DET UNGE UNIVERSITETET: Bygningen til venstre på dette postkortet fra universitetets jubileumsfeiring i 1914 er trolig Moestuegården, leiegården hvor universitetets første studentkull fikk sin undervisning i 1814.

Foto: MUV, UiO

I januar 1814 var virksomheten ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania så vidt kommet i gang.

Grunnlovsjubileet ved Universitetet i Oslo

Ved forelesninger, arrangementer og utstillinger vil universitetet gjennom hele året formidle kunnskap om Grunnloven og dens betydning. Mer informasjon om arrangementene i 2014 finnes på nettadresse: uio.no/grunnlov/

Lørdagsforelesninger i Gamle festsal
 

«Grunnloven: Stor ståhei for ingenting?» er tittelen på første forelesning, lørdag 15. februar. Formet grunnlovsideene Norge? er et av spørsmålene som stilles.

Serien avsluttes lørdag 13. desember med forelesningen «Et demokrati for de spesielt interesserte?» For oversikt over samtlige forelesninger, se: uio.no/ grunnlov/

Georg Sverdrup-utstilling

Universitetsbiblioteket feirer grunnlovsjubileet med en utstilling om universitetsprofessoren, overbibliotekaren og eidsvollsmannen Georg Sverdrup. Utstillingen åpner 28. februar i galleriet i Georg Sverdrups hus på Blindern.

Grunnlovsuke

Fra mandag 3. mars inviterer universitetet til en hel uke med frokostseminarer, foredrag, debatter og filmkvelder.

Uken avsluttes lørdag 8. mars med en konferanse i Gamle festsal i regi av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Ja, vi elsker på Historisk museum

Historisk museum har gitt fotokunstner Lill-Ann Chepstow-Lusty og numismatiker Svein Gullbekk frie tøyler til å lage en utstilling hvor begrepet Frihet utforskes, utfordres og behandles i skjæringspunktet mellom kunst og vitenskap. «Ja, vi elsker» er tittelen på utstillingen som åpner 16. mai

Internasjonal grunnlovskonferanse

Det juridiske fakultet arrangerer 16–20. juni konferansen «World Congress of Constitutional Law 2014» i samarbeid med The International Association of Constitutional Law.

Historikernes 1814

Grunnlovsjubileet er hovedtemaet for årets historiedager 20–22 juni. Prosjekter finansiert via Forskningsrådets GRUNNLOV-program presenteres.

Norgeshistorie på nett

Tirsdag 4. november lanserer universitetet «Norgeshistorie på nett», et nettsted for norsk historie, utviklet av Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.

Demokratisk konstitusjonalisme i Europa

ARENA arrangerer 4. november en flerfaglig konferanse med vekt på nasjonalstatene i den europeiske integrasjonsprosessen.

 

 

Universitetet hadde på dette tidspunktet seks lærere. Tre av dem, filosofiprofessor Niels Treschow, professor i litteratur og klassiske språk Georg Sverdrup og professor i naturvitenskap Jens Rathke, kom fra stillinger ved Københavns universitet. Matematikkprofessor Søren Rasmussen og historieprofessor Ludvig Stoud Platou var tidligere overlærere ved Christiania Katedralskole. Den yngste av de seks, den unge teologen Svend Hersleb, var blitt ansatt som lektor etter at samtlige kandidater til et professorat i teologi hadde takket nei.

Universitetets første kull på 18 studenter fikk undervisning til examen philosophicum i leide lokaler i Moestues bygård i den nåværende Karl Johans gate. Formelt ble universitetet etablert i 1811, men undervisningen var ikke kommet i gang før sommeren 1813.

Krigen som raste på kontinentet, forårsaket visse problemer. Det hadde ikke lyktes universitetet å bringe bøkene som var innkjøpt eller donert til universitetet, fra København. Universitetslærerne måtte derfor inntil videre klare seg uten bøker i undervisningen.

Fødselsdagen som ble avlyst

Tidlig på nyåret 1814 gikk universitetslærerne i Christiania i gang med å forberede feiringen av Kong Frederik 6.s fødselsdag 28. februar, forteller historikeren John Peter Collett i sitt verk om universitetets historie.

Men planene ble aldri realisert. Lenge hadde det versert rykter om at ting var i gjære, men først 27. januar ble det kjent i Christiania at Danmark hadde inngått fred med Sverige ved en traktat undertegnet i Kiel 14. januar.

Ved universitetet var forvirringen stor. Så lenge ingen kunne bekrefte at Frederik 6. fortsatt var Norges konge, kunne man ikke holde noen fest.

Kongens stattholder, prins Christian Frederik holdt bevisst tilbake nyheten om at Danmark hadde gitt fra seg Norge. Han hadde ennå ikke bestemt seg for hvordan han skulle reagere på ordren om å overlevere Norge til svenskene.

16. februar innkalte prinsen til møte på Eidsvoll. Blant de tilstedeværende var professorene Niels Treschow og Georg Sverdrup.

Universitetets professorer var fra denne dag i sentrum for de dramatiske politiske begivenheter, konstaterer Collett.

Prinsen som endret mening

På møtet 16. februar informerte prinsen de frammøtte at han aktet å overta regjeringen i Norge som rettmessig arving til tronen, dvs. som eneveldig konge av Norge.

I ettertid har Georg Sverdrup fått en stor del av æren for at prinsen endret mening. I stedet for å proklamere seg som norsk konge i kraft av arveretten, besluttet Christian Frederik å stå frampå vegne av en suveren nasjon.

Arbeidet med å lage en grunnlov ble påbegynt allerede før prinsen tok sin beslutning. Georg Sverdrup kom til Eidsvoll fra et møte hos sorenskriver Christian Magnus Falsen på Vollebekk i Ås. Her hadde sorenskriveren presentert et utkast til grunnlov som han hadde laget sammen med skolebestyrer Johan Gunder Adler på Fredrikshald.

Etter møtet på Eidsvoll 16. februar utarbeidet også professor Niels Treschow et grunnlovsdokument.

Christian Frederik gav Georg Sverdrup og juristen Christopher Anker Bergh i oppdrag å redigere de to utkastene, slik at de samlet kunne legges til grunn for arbeidet med en ny grunnlov.

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup

I de påfølgende ukene spilte de to universitetsprofessorene Sverdrup og Treschow avgjørende roller i den politiske utviklingen. I det midlertidige regjeringsrådet som i all hast ble opprettet, fikk Sverdrup og Treschow blant annet ansvar for opplysningsvesenet.

EIDSVOLLSMANN: Universitetsprofessoren Georg Sverdrup ledet «selvstendighetspartiet» under Riksforsamlingen på Eidsvoll. (Pastell av Christian Horneman, 1813, Stortingsarkivet)

Da Riksforsamlingen startet på Eidsvoll 10. april, møtte Sverdrup som den ene av Christianias to valgte representanter. Her ble han en av lederne for selvstendighetspartiet, fraksjonen som kjempet for at Norge skulle bli en suveren stat med Christian Frederik som folkevalgt konge.

Da Grunnloven var vedtatt og Christian Frederik valgt til konge den 17. mai, holdt Georg Sverdrup som forsamlingens president en tale hvor han innledet med ordene «Reist er altsaa inden Norges Enemærke Norges gamle Kongestol, som Adelstener og Sverrer beklædte, og hvorfra de med Visdom og Kraft styrede gamle Norge».

Universitetet i Grunnloven

I grunnlovsteksten ble universitetet nevnt kun indirekte. Paragraf 93 slo fast at bare norske borgere kunne gis statlige embeter. Blant dem som fryktet for konsekvensene av denne paragrafen var Georg Sverdrup, som hadde god kjennskap til vanskelighetene med å skaffe kvalifiserte lærere til universitetet. Sverdrup lyktes i å få gjennomslag for at det måtte gjøres unntak for lærere i den høyere skole og ved universitetet. Også for leger og konsuler ble det gjort et unntak.

Paragraf 93 gav i realiteten det unge universitetet ansvaret for å utdanne nok kandidater til å fylle landets statlige embeter. Til gjengjeld sørget grunnlovsfedrene for å sikre universitetet et økonomisk fundament. I paragraf 106 ble det bestemt at alle inntekter fra kirkegods konfiskert av staten under reformasjonen, det benifiserte gods, skulle deles mellom presteskapet, skolen og universitetet.

Universitetet får hastverk

Da universitetet ble etablert så man for seg en trinnvis opptrapping. Først høsten 1815 skulle alle universitetets professorer være på plass og alle fakulteter etablert. I den nye politiske situasjonen hastet det med å komme i gang med utdanning av embetsmenn.

Som medlemmer av opplysningskomitéen fikk Treschow og Sverdrup ansvar for å framskynde prosessen.

Allerede første juni ble ni nye professorer og to lektorer godkjent av kongen i statsråd. Ikke alle tok imot tilbudet. To av tre nyutnevnte professorer i jus takket nei til stillingene.

Ved Det teologiske fakultet ble Svend Hersleb forfremmet til professor bare 28 år gammel. Ytterligere en teologiprofessor ble utnevnt, men heller ikke denne gangen lyktes det å lokke den ønskede kandidaten til å forlate sin stilling i Danmark. Utnevnelsen av teologen Stener Johannes Stenersen til lektor var den mest kontroversielle. Stenersen var kun 25 år og kjent for sine uortodokse teologiske standpunkter.

Forberedelser til krig

Flere av de nye professorene oppholdt seg i Danmark. For disse ble reisen til Norge den første utfordringen. Å reise gjennom Sverige var ikke et alternativ. Til det var risikoen for å bli stoppet av svenskekongen for stor. Eneste mulighet var derfor å reise sjøveien. Men i farvannene mellom Danmark og norskekysten lurte svenske kapere, og den engelske sjøblokaden var fortsatt i effekt.

Professor i anvendt matematikk, Christopher Hansteen, måtte kjøpe en egen båt til overfarten for seg og familien. Det lyktes fartøyet å seile fra en svensk kaper, men det måtte gi tapt for en engelsk fregatt. Heldigvis lot den engelske sjøkapteinen seg overtale til å la professoren og følget hans seile videre.

På universitetet vakte hendelsene våren 1814 begeistring og engasjement.

Da et nytt kull på 21 studenter gikk opp til examen artium i juni, lød oppgaven i morsmålstil «Hvorved kan en ung Videnskabsmand i Kampen for Frihed og Selvstændighet gavne sit Fædreland?»

Med våpen i hånd, var kanskje et nærliggende svar. Studenter og embetsmenn som etter datidens regler var unntatt verneplikt, dannet et frivillig korps. På første samling sommeren 1814 troppet hele 19 av de 21 nye studentene opp.

Kamplystne teologer

Universitetets nye lektor i teologi, Stener Johannes Stenersen, var en av dem som ble valgt til å lede korpset av frivillige i Christiania.

Men da krigen brøt ut 26. juli, hadde den norske hæren lite å stille opp med mot den svenske overmakten. Christian Frederik innså raskt at motstanden var nytteløs, og allerede 14. august ble våpnene lagt ned.

Ved universitetet var skuffelsen stor. Georg Sverdrup var blant dem som i det lengste hadde forsøkt å overtale kongen til å fortsette å kjempe.

Universitetets to unge teologer tok nederlaget særlig tungt, forteller John Peter Collett. Under forhandlingene med svenskekongen høsten 1814 publiserte begge artikler hvor de oppfordret til fortsatt væpnet motstand om svenskekongens betingelser skulle avvike fra nordmennenes ønsker.

«Vort theologiske Facultet er meget stridbart», kommenterte slottsprest på Akershus, Claus Pavel i sin dagbok.

Også studentene markerte sin skuffelse. I de påfølgende årene utmerket de seg med en demonstrativ feiring både av universitetets stiftelsesdag 2. september og av dets grunnlegger Frederik 6.

Universitetets nye oppgave

GRUNNLOVSARKITEKT OG STATSRÅD: Filosofiprofessor Niels Treschow utarbeidet et av grunnlovsutkastene som ble lagt til grunn på Eidsvoll. (Pastell av Christian Horneman, udatert, Københavns Universitet)

I november var forhandlingene med svenskekongen om unionsbetingelsene fullført. To av universitetets professorer forlot universitetet for å tre inn i regjeringen. Niels Treschow ble sjef for «Første departement» senere Kirke- og undervisningsdepartementet, mens den nyutnevnte jusprofessoren C.A. Diriks, ble justisminister.

Mot slutten av det merkelige året 1814 begynte universitetets virksomhet å anta en form for normalitet. Samtidig var universitetets oppgaver radikalt forandret i forhold til forutsetningene ved etableringen, konstaterer John Peter Collett.

Universitetet var ikke lenger kun et norsk supplement eller alternativ til København Universitet. Det Kongelige Frederiks Universitet var nå det eneste universitetet i et selvstendig Norge, hvor selvstendigheten langt på vei avhang av at universitetet oppfylte sin oppgave – å utdanne tilstrekkelig mange kvalifiserte kandidater til å fylle de norske embetsstillingene.

Kilder:

John Peter Collett: «Universitetet i Oslo 1811–1817. Universitetet i nasjonen»

Store norske leksikon, Eidsvoll 1814

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Emneord: Universitetshistorie, Juss Av Grethe Tidemann
Publisert 11. feb. 2014 14:58 - Sist endret 24. feb. 2014 13:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere