Den 25. februar 1814 samlet folk seg i kirkene til ekstraordinær bededagsgudstjeneste. Bakgrunnen var at prins Christian Frederik hadde sendt et brev til biskopene og bedt om at det måtte holdes slike gudstjenester.
Prinsen ønsket at presten skulle innlede med en kraftfull tale og fortelle at det norske folket var løst fra sin troskapsed til danskekongen. Så skulle presten spørre: «Sverger dere å hevde Norges selvstendighet og å våge liv og blod for det elskede Fedreland?» Svaret skulle avgis med løftede fingre: «Det
sverger vi, så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord». Etter gudstjenesten skulle det velges valgmenn som så skulle velge representanter til Eidsvoll.
Fondet for dansk-norsk Samarbeid
Fondet for dansk-norsk Samarbeid har som formål å arbeide for økt forståelse og samarbeid mellom Danmark og Norge. Fondet realiserer sin virksomhet gjennom opphold for enkeltpersoner og grupper på Fondets eiendommer, Schæffergården ved København og Lysebu i Oslo.
Gave fra den danske stat
24 studenter på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo avslutter denne uken valgemnet «1814 – en (u)lykkelig skilsmisse? Religion, grunnlov og nasjonsbygging». Mens første del av kurset foregikk i Oslo, foregår siste del i København.
Mandag 24. februar fikk teologistudentene undervisning på Schæffergården, eiendommen til Fondet for dansk-norsk Samarbeid i København.
Den danske utenriksministeren Martin Lidegaard og det danske Folketingets formann Mogens Lykketoft benyttet samtidig anledningen til å overrekke en gave på en million kroner til Fondet på vegne av den danske stat.
Arven fra Københavns Universitet
Teologistudentene deltok også under markeringen av det det norske grunnlovsjubileet på Københavns Universitet 25. februar sammen med blant andre universitetets rektor Ralf Hemmingsen, rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen og den norske ambassadøren i Danmark Ingvard Havnen.
– Historien om bededagsgudstjenesten viser hvordan teologien spilte en betydelig samfunnsformende rolle rundt 1814, påpekte rektor Ole Petter Ottersen i sin tale.
Den firehundreårige natten under Danmark var ikke bare mørk, hevdet Ottersen og viste til alle de unge som reiste fra Norge for å få sin horisont utvidet på Københavns Universitet.
Rollen til universitetet i København bidrar til å gjøre det vanskelig å opprettholde et skarpt skille mellom dansker og nordmenn i tiden før 1814. Spesielt gjelder dette embetsklassen som ble utdannet ved universitetet i København.
Ottersen avsluttet med å takke Københavns Universitet for samarbeidet og for å ha utdannet de første professorene ved Universitetet i Oslo.
– Disse mennene og det tankegodset de hadde med seg, var sentrale for den unge norske nasjonen i tiden rundt løsrivelsen i 1814, og for tilblivelsen av den grunnloven vi feirer i år.
Norges Maidan-plass
Hendelsene 25. februar var ifølge dekanen ved Det teologiske fakultet i Oslo, Trygve Wyller, det nærmeste Norge noen gang har kommet den radikale politiske omveltningen, revolusjonen.
Det fantes ikke noen Maidan-plass i Norge for 200 år siden. Det fantes heller ikke noen Tahir-plass eller noen Taksim-plass. Det som fantes var datidens plasser: kirkerommene.
– Det viktige med bededagsgudstjenestene 1814 var at det var en kirke som var villig til å ta en risiko for frihet og konstitusjon, understreket Wyller i sin tale.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere