Engelsk er ikke nok

Næringslivets behov for kompetanse i fremmedspråk, var blant temaene på seminaret «Fremmedspråkene – hvor står vi». Jonas Gahr Støre var en av innlederne på arrangementet.

DELTE SINE ERFARINGER: Et sommeropphold i Frankrike reddet stortingsrepresentant og tidligere helseminister Jonas Gahr Støre fra å droppe ut fra fransk c-språk på videregående.

Foto: Grethe Tidemann

Det humanistiske fakultet, Utdanningsetaten i Oslo, Norsk-tysk handelskammer og NHO inviterte tirsdag 25. februar til seminar om fremmedspråk i Næringslivets Hus.

Behov for dobbeltkompetanse

Norsk næringsliv opererer over hele kloden, men noen land er viktigere for oss enn andre, påpekte NHO-direktør Svein Oppegaard i sin åpningstale i Næringslivets hus.

VIKTIG KUNNSKAP: Kompetanse i fremmedspråk handler også om kulturforståelse, understreket NHO-direktør Svein Oppegaard.

Nest etter Sverige er Tyskland det landet Norge handler mest med. Likevel velger kun et fåtall studenter å fordype seg i det tyske språket. Antallet som reiser til Tyskland for å studere, er også lavt sammenlignet med antall norske studenter som reiser til USA og Storbritannia.

Næringslivet har behov for kompetanse også i en rekke andre språk. Kinesisk var et av eksemplene Oppegaard trakk fram. Til tross for at Norges handel med Kina blir stadig viktigere, er det kun er en håndfull norske studenter som studerer i Kina.

Det handler ikke utelukkende om språkforståelse, men også om å forstå kulturen og omgangsformene i et annet land, poengterte Oppegaard,som i sitt innlegg også la vekt på behovet for utdanningsløp som kombinerer språkundervisning og undervisning i typiske næringslivsfag.

Oppegaard ble etterfulgt på talestolen av den tyske ambassadøren Axel Berg som ønsket de rundt 230 fremmøtte velkommen på norsk, tysk, fransk og dansk.

Viktig å begynne tidlig

"Engelsk og fremmedspråk i opplæringen – hvor står vi?" var tittelen på innlegget til Steinar Nybøle ved Fremmedspråksenteret, en enhet under Kunnskapsdepartementet.

Nybøle la vekt på betydningen av å starte opplæringen i fremmedspråk tidlig.

– Vi trenger språkmektige barnehagelærere, uttalte Nybøle, som ønsker opplæring i fremmedspråk inn som en del av rammeplanen i barnehagen.

Et femtitall skoler i Oslo tilbyr i dag opplæring i fremmedspråk allerede på mellomtrinnet, dvs. 5–7 trinn. Også andre steder i landet gjøres det forsøk med tidlig innføring av fremmedspråk.

– Aldri har så mange lært fremmedspråk i ungdomsskolen, fortalte Nybøle. Nesten 80 prosent av elevene får i dag undervisning i et fremmedspråk, og gjennomføringsgraden er nær 90 prosent.

De regionale forskjellene er imidlertid store. Mens antallet elever som velger et fremmedspråk i ungdomsskolen er under 50 prosent i Finnmark, lærer over 90 prosent av ungdomsskoleelevene i Rogaland et fremmedspråk.

Bekymret for franskfaget

Elevene som ikke ønsker eller blir rådet til ikke å lære et fremmedspråk i ungdomsskolen, kan velge mellom norsk fordypning, engelsk fordypning og arbeidslivsfag. Nybøle karakteriserte det som gledelig at det nye arbeidslivsfaget så langt har stjålet elever fra fordypningsfagene og ikke fra fremmedspråkene.

Spansk er det mest populære fremmedspråket, med tysk på andreplass og fransk som nr. tre. Under en prosent av ungdomsskoleelevene lærer et annet fremmedspråk, men antallet skoler som tilbyr undervisning i andre fremmedspråk enn de tradisjonelle, øker.

Mens andelen elever som velger tysk i ungdomsskolen, har hatt en svak oppgang de senere årene, er antall som velger fransk, på vei ned, noe Nybøle mente gir grunn til bekymring.

Nybøle rettet også søkelyset mot behovet for å rekruttere flere lærere i fremmedspråk.

Norsk den største utfordringen i Oslo

– Den største språklige utfordringen i Osloskolen er norsk, minnet direktør i utdanningsetaten i Oslo Astrid Søgnen om.

Hun fortalte blant annet om skoler i Oslo som samarbeider om språkundervisning på ettermiddagstid.

At et lite antall elever fullfører nivå tre i fremmedspråk i den videregående skolen, er en av utfordringene Osloskolen står overfor ifølge Søgnen.

Rektor Jan Ljøner ved Kongshavn videregående skole i Oslo fortalte om ordningen som gir Oslo-elever mulighet til å ta det andre året av i den videregående skolen i Berlin. I Berlin følger elevene både norsk og tysk læreplan.

Flerspråklighet i praksis

Betydningen av språk og kulturkunnskap i selskapet DNV GL var temaet i innlegget til seniorkonsulent Viggo Christian Frilling.  Hovedspråket i selskapet, som har 16 000 ansatte fordelt på 102 land, er engelsk, men det legges også stor vekt på kunnskaper i andre språk.

Frilling berørte også de kulturelle utfordringene sammenslåingen av Det Norske Veritas og det tyske selskapet Germanischer Lloyd har brakt med seg.

Hvordan øke motivasjonen

Stortingsrepresentant og tidligere helseminister Jonas Gahr Støre la vekt på de psykologiske og kulturelle fordelene det gir å beherske fremmedspråk.

– Du kommer fram til konklusjoner på ulikt vis med ulike språk, var Gahr Støres påstand.

Hvordan man kan motivere norske elever og studenter til å lære fremmedspråk, var et av spørsmålene han tok opp. Kanskje kan et  besøk på en stor tysk bilfabrikk motivere skoleelever til å lære tysk. For studenter kan obligatoriske utenlandsopphold være en løsning, mente Støre.

Selv opplevde Støre at et to ukers sommeropphold i Frankrike reddet ham fra å droppe ut fra fransk C-språk på videregående.

MYE Å GLEDE SEG OVER: "Fire gleder og en sorg" var tittelen på innlegget til prodekan Gro Bjørnerud Mo.

Lav gjennomføringsgrad

At mange av språkstudentene slutter før de har fullført en grad, betegnet prodekan på Det humanistiske fakultet, Gro Bjørnerud Mo som en stor sorg. Hun trakk spesielt fram den svake rekrutteringen til tyskfaget og den ekstremt lave gjennomføringsgraden blant tyskstudentene. Stor tilstrømning til mange språkfag og høy kvalitet på språkundervisningen var blant de positive utviklingstrekkene prodekanen trakk fram.

Fakultetet innledet for tre år siden et samarbeid med NHO rettet mot å øke rekrutteringen til tyskfaget. Også Norsk-tysk handelskammer, Goethe-instituttet og Den tyske skolen i Oslo har sluttet seg til samarbeidet.

 

VIKTIG Å SYNLIGGJØRE BEHOVET: Bedrifter og enheter i det offentlige bør bli flinkere til å spørre etter språkkompetanse ved utlysning av stillinger, poenterte førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær

Engelsk er ikke nok

På seminaret tirsdag ønsket arrangørene å rette søkelyset også mot de andre fremmedspråkenes stilling i Norge.

Engelsk er ikke nok, verken i næringslivet eller i statsforvaltningen, konkluderte førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Hellekjær har intervjuet ledere i næringslivet og statsansatte om bruken av og behovet for fremmedspråk på arbeidsplassen.

I næringslivet kan manglende språkkompetanse gi konsekvenser som tap av kontrakter og feilleveranser, påpekte Hellekjær.

Han la i likhet med flere av de andre deltakerne, vekt på at overgangen mellom språkproblemer og problemer pga. kulturforskjeller er glidende. Betydningen av å synliggjøre behovet for språkkompetanse i samfunnet, ikke minst ved utlysning av stillinger, var også et tema flere deltakere la vekt på.

Emneord: Språk, Internasjonalisering, Tyskland Av Grethe Tidemann
Publisert 26. feb. 2014 15:21 - Sist endret 27. feb. 2014 10:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere