Regjeringen vil vite hvorfor norske universiteter ikke gjør det bedre

Hvorfor når ikke norske universiteter opp i internasjonale rangeringer som Times og Shanghai? Nå vil Kunnskapsdepartementet ha forskningsbaserte svar og forslag til tiltak, melder På Høyden.

ELITEUNIVERSITET: Oxford University er som regel mellom de beste i Europa på universitetsrangeringene. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Det skal de få av NIFU – Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og undervisning. NIFU vant nylig anbudet om å analysere hvorfor Norge gjør det dårligere på internasjonale ranking som Times og Shanghai, enn våre nordiske naboland. Kunnskapsdepartementet ber NIFU komme opp med noen realistiske grep for forbedring.

Helsvart eller grått?
«Rangeringer har alltid vært omstridt, men får så mye oppmerksomhet at både institusjonene og offentlige myndigheter vanskelig kan overse dem», skriver departementet i utlysningen.

Dette er situasjonen: Andre nordiske land gjør det gjennomgående og vedvarende langt bedre på rangeringen enn norske universiteter.

Kunnskapsdepartementet har bedt NIFU om å sammenligne norske universiteter med andre nordiske. Faktum er at Danmark, Sverige og Finland har ni institusjoner før beste norske dukker opp på listene. De andre nordiske universitetene gjør det gjennomgående bedre på alle indikatorene.

I siste Times-ranking, hadde Danmark tre institusjoner inne blant de 200 beste i verden, Sverige hadde hele fem, med Karolinske svært høyt rangert, og Finland har Helsinki inne i seedet gruppe.

UiO har, som et eneste norske, vaket rundt de 200 beste i Times. UiB er i samlegruppen 201. – 225., NTNU 251.-275. og Universitetet i Tromsø 351. – 400.

Vil foreslå grep
–Håpet er å kunne foreslå noen strukturelle grep som spiller inn i rankingene, annet enn å ansatte en fyr med Nobelpris, sier NIFU-forsker og prosjektleder, Fredrik N. Piro til På Høyden.

NIFU skal plukke fra hverandre statistikken på hver enkelt institusjon for å finne svaret på om norske universiteter er grå og uvesentlige, eller om institusjonene har et forbedringspotensial de ikke er klare over.

Forsker Fredrik Piro er prosjektleder og akkurat kommet i gang med å laste ned datagrunnlag fra Times og Shanghai. Et dypdykk i metodologien til disse kommersielle rangeringene, er ikke ukomplisert.

– Det er vanskelig å få ut tilstrekkelig grunnlagsdata fra Times, sier Piro. – Den store bøygen er omdømmedataene.

Kun sluttrapporten er tilgjengelig, ifølge forskeren. De forskjellige rankingene baserer seg på sett av parametere med ulik vekting. I Times teller omdømmeundersøkelsen mye. Respondentene svarer på hva de subjektivt oppfatter som de aller beste universitetene i verden. En kritikk har gått på den selvforsterkende effekten omdømmemålinger har. Piro ønsker også å se på sammensetningen av respondenter. En hypotese for den anglosaksiske dominansen på rankingene er at amerikanske respondenter er for tungt inne i utvalget.

Nobelprisvinnere
Telling av Nobelprisvinnere er et ganske tåpelig element i rangeringer, mener Piro, som illustrerer med ett eksempel: Tilsynelatende er det en stor kvalitetsforskjell mellom Universitetet i Lund (101.-150.) og Stockholms universitet (88.) i 2010.

Når man dukker ned i dataene, finner Piro at den eneste forskjellen består i at Stockholm har hatt tre Nobelprisvinnere i sine rekker – alle prisene ble tildelt før Andre verdenskrig, pluss en Fields-medalje fra -62.

– Dette sier lite om kvaliteten i dag, mener NIFU-forskeren.
 

Norden - en forskningsvinner
Om bildet er beksvart eller ikke, kommer an på perspektivet, bemerker Piro.

– Det er overraskende mange nordiske universiteter inne i topp 200.

Legger man sammen de nordiske landene, er Norden fjerde beste forskningsnasjon i verden, like høyt rangert som Tyskland, og bare slått av USA, Storbritannia og Nederland.

Hva universitetene gjør
– Det er alt for tidlig å si noe om hvilke tiltak norske universiteter kan gjøre for å klatre på rankingene. Først må vi finne ut hvor forskjellene ligger, sier Piro.

NIFU planlegger å studere strategiplaner, og intervjue universitetsledere om hvordan de velger å forholde seg til rangeringene. Det er en utbredt forestilling om at universitetene har blitt langt mer opptatt av plasseringer på rangeringene, mens NIFU vil finne ut i hvilken grad institusjonene gjør noe med det.

KD ønsker å presentere resultatene på et seminar i begynnelsen av juni.

  • Nordiske universiteters resultater på World University Ranking fra Times Higher Education Supplement:
  • Karolinska,Sverige 36.
  • Helsinki, Finland 100.
  • Stockholm, Sverige 103.
  • Uppsala, Sverige 111.
  • DTU, Danmark 117.
  • KTH, Sverige 117.
  • Lund, Sverige 123.
  • Aarhus, Danmark 138.
  • København, Danmark 150.
  • UiO, Norge 185.
Emneord: Rangeringer, Internasjonalisering, Universitetspolitikk Av Tor H. Monsen i På Høyden
Publisert 28. jan. 2014 16:53 - Sist endret 30. jan. 2014 11:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere