– Historien om 1814 kan faktisk fortelles på nye måter

– Fortsatt finnes det materiale vi ikke har sett godt nok på, spørsmål vi ikke har stilt, og nye svar på gamle spørsmål, konstaterte forskningsbibliotekar Ruth Hemstad i dag på konferansen «200 år med Grunnloven».

PROPAGANDAKRIG: – Noe av det som skjedde, og som forskningen hittil ikke har vært så opptatt av, var at det foregikk en pamflett- og propagandakrig om Norge, sa forskningsbibliotekar Ruth Hemstad i sitt miniforedrag.

– Vi ønsker at forskningen skal brukes. Og vi ønsker at kunnskap, forskningsbaserte analyser og oppdagelser skal være en av de viktigste hjørnestenene i grunnlovsjubileet.

Det sa stortingspresident Olemic Thommessen da han åpnet konferansen «200 år med Grunnloven – må historien skrives på nytt?» på Den Norske Opera & Ballett i dag.

Bak konferansen sto Forskningssatsningen for grunnlovsjubileet 2014, som ble etablert av Forskningsrådet i 2010 etter initiativ fra Hovedkomiteen for grunnlovsjubileet og Kunnskapsdepartementet.

To hovedperspektiver

Satsingen er et svar på Stortingets ønske om at forskning og ny kunnskap skal være en vesentlig del av jubileet og påvirke de problemstillinger som blir sentrale under feiringen.

– Helt siden 1814 har det som skjedde vært gjenstand for debatt. Og striden har stått mellom dem som har lagt vekt på faktorer utenfor Norge i sin forklaring av 1814 og dem som har oppfattet hendelsene mer som et resultat av en langvarig og indre, nasjonal vekst, beskrev stortingspresidenten.

Humanioras betydning

Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén benyttet anledningen til å fremheve humanioras viktighet:

– Prosjektene i forskningssatsningen representerer mange ulike fag, og inkluderer både rettsvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistisk forskning. Men mye av forskningen er selvfølgelig humaniora, noe som viser hvor relevant og viktig denne forskningen er. Den besvarer flere av de store spørsmål om hva som former vår kultur og identitet. Også denne kunnskapen er nødvendig for å møte dagens utfordringer, poengterte han.

Andre spørsmål kan stilles

Flere av forskerne som har fått støtte gjennom satsingen, presenterte i dag sine funn.

Forskningsbibliotekar Ruth Hemstad på Nasjonalbiblioteket la fram ny kunnskap om de internasjonale omstendighetene rundt 1814.

– Historien om 1814 kan faktisk fortelles på nye måter, slo hun fast.

– Fortsatt finnes det materiale vi ikke har sett godt nok på, spørsmål vi ikke har stilt, og nye svar på gamle spørsmål, konstaterte Hemstad, som selv har bidratt til å gjøre noe med dette.

Pamflett- og propagandakrig

Hva skjed­de i 1814, egentlig? Det har vært et av de sentrale spørsmålene i Forskningsrådets jubileumssatsing.

– Noe av det som skjedde, og som forskningen hittil ikke har vært så opptatt av, var at det foregikk en pamflett- og propagandakrig om Norge, svarte Hemstad.

– Propagandakrigen kan følges og til dels rekonstrueres fra pamflett til pamflett, proklamasjon til proklamasjon i aviser og tidsskrifter, gjenutgivelser og kommentarer, brev og erindringer. Det var en opinionskrig som kan spores fra Sverige, Norge og Danmark. Og videre særlig til Storbritannia men også til det europeiske kontinent, fortsatte hun, og presenterte en rekke eksempler fra egen forskning.

Se opptak av konferansen

Se opptak av konferansen på Forskningsrådets nettsider.

 

Emneord: Historie Av Helene Lindqvist
Publisert 10. jan. 2014 17:29 - Sist endret 10. jan. 2014 17:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere