Det hviterussiske eksiluniversitetet i Vilnius

Da det hviterussiske regimet stengte European Humanities University i Minsk, flyttet universitetet hele sin virksomhet over grensen til Litauen.

DEMOKRATISK SYMBOL: Banneret på tavlen bak studentene Veronika Nikonova og Marta Dziabiola har fargene til det hviterussiske flagget, som ble brukt før Sovjetunionen i 1919 og de første årene etter at landet erklærte sin selvstendighet i 1991. Demokratiske og nasjonalistiske grupperinger bruker fortsatt dette flagget.

Da filosofiprofessoren Anatoli Mikhailov etablerte The European Humanities University (EHU) i 1992, var målet å støtte opp om en demokratisk utvikling og forberede samfunnet på en tettere integrasjon med landene i Den europeiske unionen. EHU tok som det første av landets læresteder, i bruk standarder og metoder i tråd med prinsippene i Bologna-prosessen.

Opprettelsen av universitetet skjedde året etter at Hviterussland hadde erklært sin uavhengighet fra Sovjetunionen. Landet, som var blant de økonomisk mest velfungerende av sovjetrepublikkene, hadde avholdt sine første demokratiske valg. Framtiden var tilsynelatende lys for det gryende demokratiet.

«Europas siste diktatur»

Hviterussland erklærte sin uavhengighet i 1991. Landet er medlem av Samveldet av uavhengige stater (SUS), og har et tett, økonomisk og militært samarbeid med Russland.

Aleksander Lukasjenko overtok presidentembetet i 1994. Folkeavstemninger har gitt presidenten utvidete fullmakter, og regimet kritiseres for omfattende brudd på menneskerettighetene. Regimet er også blitt kritisert for valgfusk av observatører fra OSSE og EU

Stengt av presidenten

Tolv år senere er situasjonen en annen. The European Humanities University er internasjonalt anerkjent som et av landets beste, men forholdet til landets myndigheter er blitt stadig mer tilspisset.

President Aleksander Lukasjenko skjerper kontrollen over mediene, og opposisjonsledere og menneskerettighetsaktivister arresteres eller tvinges i eksil. Lukasjenko strammer også grepet om landets utdanningsinstitusjoner. Da EHU nekter å gi etter for presset, blir universitetet tvunget til å stenge dørene.

Men EHU nekter å gi tapt. I 2005 åpner universitetet i Vilnius etter invitasjon fra den litauiske regjeringen og med støtte fra Europakommisjonen, Nordisk råd og nordamerikanske donorer.

ENESTÅENDE: – Så vidt vi vet, er vi det eneste universitetet i verden som har reist i eksil etter å ha blitt stengt av myndighetene i hjemlandet, kommenterer kommunikasjonsdirektør Jurga Mecinskiene.

Pendler fra Hviterussland

– Det finnes flere eksiluniversiteter, men så vidt vi vet er vi det eneste som er blitt etablert i hjemlandet og har reist i eksil etter å ha blitt stengt av myndighetene, kommenterer kommunikasjonsdirektør Jurga Mecinskiene.

Hun beskriver stengningen som dramatisk, men forteller at de fleste av studentene fikk mulighet til å fortsette studiene ved andre europeiske universiteter.

Jurga Mecinskiene er litauer, som mange av de administrative ansatte ved eksiluniversitetet. De vitenskapelige ansatte og studentene er hovedsakelig hviterussere.

Hun forteller at de fleste av forskerne pendler fra Hviterussland. Det er kun tre mil fra Vilnius til den hviterussiske grensen, og togturen fra Vilnius til Minsk tar ca. fire timer.

Fortsatt er European Humanities University det eneste hviterussiske universitetet som har sluttet seg til prinsippene i Bologna-erklæringen. For studentene betyr dette blant annet at de kan ta bachelor- og mastergrad etter europeisk modell og reise ut som Erasmus-studenter. Siden 2012 har EHU også kunnet tilby et ph.d.-program i filosofi i samarbeid med et litauisk institutt.

Indirekte markedsføring

På spørsmål om hvilke utfordringer eksiltilværelsen gir, trekker kommunikasjonsdirektøren fram markedsføring.

Regimet tillater ikke EHU å avertere i hviterussiske medier. Men kontrollen over kulturelle arrangementer er slakkere. Sammen med Galleriet for samtidskunst i Minsk har eksiluniversitetet startet et årlig arrangement kalt Artes Liberales med forelesninger, debatter og utstillinger. Målsettingen er å spre budskapet om verdien av humanistisk og samfunnsvitenskapelig utdanning.

– Noen av studentene våre får kjennskap til universitetet gjennom dette arrangementet. Vi bruker også aktivt sosiale medier, spesielt den russiske versjonen av facebook, til å presentere universitetet, forteller Mecinskiene.

Anholdt av politiet

Selv om det generelle bildet er at regimet i Minsk tilsynelatende aksepterer at hviterussere krysser grensen for å studere eller arbeide ved EHU, kan tilknytningen til eksiluniversitetet være forbundet med risiko. Både lærere og studenter er blitt tatt inn til forhør av myndighetene.

I 2012 deltok femten av universitetets studenter i et teoretisk og praktisk prosjekt om valgobservasjon i samarbeid med EU, Belarus Watch og Det hviterussiske menneskerettighetshuset.

– I et av valglokalene ble studentene fra EHU anholdt av politiet og tatt med til forhør. Heldigvis førte medieoppmerksomheten rundt arrestasjonene til at myndighetene valgte å løslate studentene etter kort tid, forteller Mecinskiene.

På spørsmål om hvorvidt eksiltilværelsen gjør det vanskeligere å bevare universitetets hviterussiske identitet, svarer hun benektende.

– Mange av studentene forteller at de føler seg friere til å utforske sine nasjonale røtter her enn i hjemlandet. Det gjelder også den språklige identiteten, sier hun og viser til at russisk er det dominerende språket også blant etniske hviterussere.

– Man lærer dessuten mye om sitt eget land ved å reise ut, legger hun til.

STØTTET AV REGJERINGEN: Litauiske myndigheter stiller lokaler til rådighet for EHU. Det meste av undervisningen foregår i en bygning i utkanten av Vilnius.

Tøff overgang

De hviterussiske ungdommene er kun 17 år når de starter på universitetet. Kommunikasjonsdirektøren beskriver overgangen fra et hviterussisk til europeisk undervisningssystem som stor. Mange sliter med å tilpasse seg et system med større krav om selvstendig arbeid og kritisk tenkning.

– Vår målsetting er å gi studentene kunnskap, evner og holdninger som kreves i et demokrati. For oss handler dette også om å gi studentene selvtillit og stolthet og mot til å stå fram og vise vei, understreker hun.

– Befolkningen i Hviterussland har en tendens til å legge vekt på det negative, hevder Jurga Mecinskiene. Hun tror det kan skyldes en følelse av maktesløshet.

European Humanities University har som målsetting å fremme demokratiske verdier, men virkeligheten som møter studentene i Hviterussland, er en helt annen.

På spørsmål om mange av studentene velger å bosette seg i utlandet etter studiene, svarer Mecinskiene at dette ikke er hovedbildet.

– Undersøkelser vi har gjort, viser at over 60 prosent av våre tidligere studenter bor i Hviterussland, opplyser hun.

Majoriteten jobber ifølge Jurga Mecinskiene i privat sektor. Nesten 70 prosent av respondentene hevder at studiene ved EHU har inspirert dem til å bli mer aktive borgere, mens over 70 prosent opplyser at studiene har fått dem til å verdsette den hviterussiske kulturarven høyere.

I VILNIUS: – Jeg vil reise ut for å skaffe meg erfaring, men på sikt håper jeg å arbeide i Hviterussland, sier journalistikkstudent Marta Dziabiola.

Føler seg mer hviterussiske

Bachelorstudentene Veronika Nikonova (18) og Marta Dziabiola (17) kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.

– Jeg er blitt mer bevisst min hviterussiske identitet etter at jeg kom hit, og det er blitt mer naturlig for meg å snakke språket, sier Dziabiola.

– I Hviterussland blir vi tatt for å være opposisjonelle om vi snakker hviterussisk, legger hun til.

De to jentene er bachelorstudenter på programmet for medier og kommunikasjon. Dziabiola studerer på linjen for journalistikk. Hva hun vil gjøre etter studiene, synes hun er vanskelig å svare på.

– Hviterussland har mange profesjonelle og dyktige journalister, men situasjonen er tøff, og det er vanskelig å finne arbeid. De fleste studentene ønsker derfor å arbeide i utlandet, men samtidig er målet til universitetet at vi skal reise tilbake og bidra til en positiv utvikling i vårt eget land, påpeker hun.

– Jeg ønsker å reise ut for å skaffe meg erfaring, men jeg håper at jeg på sikt kan arbeide i Hviterussland.

Vil reise ut

MODERNE UNDERVISNINGSMETODER: – At jeg valgte EHU, skyldes at jeg var tiltrukket av undervisningsmetodene, røper filmstudent Veronika Nikonova.

Veronika Nikonova ønsker å arbeide med film. 18-åringen har større filmerfaring enn de fleste på sin alder. Drømmen om å bli filmregissør oppstod da hun spilte i den russiske storfilmen "Fortress of War", som kom ut i 2010.

EHU var ikke hennes førstevalg. Nikonova forteller at hun etter videregående søkte og fikk plass på en filmskole i California, men at planene gikk i vasken, da den amerikanske ambassaden nektet henne visum.

– Begrunnelsen var at jeg var bare 17 år, og risikoen for at jeg ville bli værende i USA var for stor.

Avslaget førte til at hun mistet ett år. Det finnes også filmskoler i Hviterussland, men disse var ikke et alternativ for Nikonova i neste søkerunde.

– At jeg valgte EHU, skyldes at jeg var tiltrukket av undervisningsmetodene. Her har jeg større frihet til å vise min individualitet og realisere mitt potensiale enn jeg ville fått på en tilsvarende linje i Hviterussland, sier hun.

Muligheten for å ta deler av studiet som Erasmus-student, var også en avgjørende faktor for henne. Nikonova skal tilbringe et semester ved Fontys University of Applied Sciences i Nederland.

De to jentene trives på universitetet og forteller om aktive studentforeninger og et tett program også i fritiden. Å studere i Vilnius har imidlertid visse praktiske ulemper. Levekostnadene er litt høyere enn i Minsk. Språkbarrierene gjør det dessuten vanskeligere å finne seg arbeid utenom studiene.

Eksiluniversitetet i Vilnius

European Humanities University (EHU) ble opprettet i Minsk i Hviterussland i 1992. Grunnlegger og rektor er Anatoli Mikhailov. Universitetet flyttet til Litauen etter at det ble stengt av styresmaktene i 2004.

EHU har i dag rundt 1500 studenter og tilbyr undervisning i reiselivsfag, statsvitenskap, sosiologi, kunsthistorie, psykologi, jus, økonomi og mediefag.

En tredjedel av studentene studerer på campus i Vilnius. To tredjedeler følger en modell hvor hoveddelen av undervisningen foregår som nettstudier i hjemlandet, med samlinger i Vilnius et par uker i året.

Det meste av undervisningen foregår på hviterussisk eller russisk, men universitetet tilbyr også programmer på engelsk og andre europeiske språk. Universitetet mottar hvert semester rundt 25 utvekslingsstudenter. Et tilsvarende antall av universitetets studenter reiser ut som Erasmus-studenter.

Samarbeidsavtale med UiO

EHU har utvekslingsavtaler med flere europeiske læresteder, blant disse Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, som stiller opptil seks plasser til rådighet for jusstudenter fra EHU.

Støtte fra Nordisk råd

Veronika Nikonova og Marta Dziabiola omtaler studieavgiften som moderat, men de er kritiske til at studieavgiften er gradert, noe de mener skaper en uheldig konkurransesituasjon.

Å studere ved EHU koster 2400 euro i året, men studenter som oppnår gode resultater, betaler kun halvparten så mye.

At EHU, som er et privat universitet, kan operere med lave studieavgifter, skyldes støtte fra internasjonale donorer.

Nordisk råd har siden universitetet flyttet i eksil vært en av institusjonens viktigste støttespillere. Nordisk ministerråd opprettet i 2008 et fond som skal koordinere den internasjonale støtten til EHU og sikre en langsiktig finansiering. Fondet administreres av Nordisk ministerråd i tett samarbeid med EHU.

Tidligere stortingsrepresentant og visepresident i Nordisk råd, Per Kristian Foss, var fram til første januar i år styrerepresentant ved EHU.

Han karakteriserer det som interessant at president Lukasjenko, som stengte EHU i Minsk, tillater unge hviterussere å reise til Vilnius for å studere ved universitetet.

– Kanskje er dette et tegn på at Lukasjenko anerkjenner at landet trenger disse studentenes kompetanse, sier han.

Steinhardt regime

I 2012 økte den norske regjeringen sin støtte til EHU fra 3 til 5 millioner kroner årlig. Dette utgjør rundt en fjerdedel av midlene som er satt av til prosjekter i Hviterussland.

Per Kristian Foss beskriver støtten til EHU som en viktig bjelke i et større engasjement som omfatter opposisjonspartier, menneskerettighetsorganisasjoner og andre sivile krefter i Hviterussland.

– Men kan et universitet med rundt 1500 studenter virkelig bidra til å påvirke utviklingen i Hviterussland?

Foss peker på at muligheten til å påvirke en annen stat er begrenset.

– Lukasjenkos regime er steinhardt. Til tross for økonomiske og politiske sanksjoner fra omverdenen, ser vi ingen tegn til oppmykning. Dette er ikke et vaklende regime, konstaterer han.

– Påvirkning må derfor finne sted på lang sikt. Slik jeg ser det er utdanning av den kommende generasjonen det viktigste man kan gjøre for å fremme en demokratisk utvikling i Hviterussland.

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 22. jan. 2014 11:22 - Sist endret 3. feb. 2014 13:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere