Vil gi næringslivet drahjelp fra universitetene

Næringslivet ligger an til å få økt innflytelse på forskningspolitikken de kommende årene. – Det er et gap mellom næringslivets faktiske behov og de siste års forskningspolitiske prioriteringer, konstaterer Høyres Kristin Vinje . Ellen Dalen i NTL-UiO frykter for framtiden.

SKEPTISK: – Universitetets samfunnsoppdrag er mye bredere enn å oppfylle næringslivets behov for kunnskap, argumenterer NTL-leder Ellen Dalen. Hun frykter at den nye kunnskapsministeren lar NHO få en altfor stor påvirkning på styring av sektoren.

Foto: Ola Sæther

Kort tid etter at Torbjørn Røe Isaksen inntok Kunnskapsdepartementet, varslet han en oppløsning av det såkalte Duckert-utvalget, som skulle vurdere framtidens finansiering av universitets- og høgskolesektoren.

Men ikke fordi de nye regjeringspartiene synes at ting går fint akkurat som de er i dag. Kristin Vinje, stortingsrepresentant for Høyre og medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, er bekymret.

– Det er et gap mellom næringslivets faktiske behov for forskning og kandidater og de siste årenes forskningspolitiske prioriteringer, konstaterer hun.

Vil prioritere realfag

Vinje har særlig merket seg en oversikt fra Forskningsrådet, der det framgår at den sammenlagte finansieringen av matematisk-naturvitenskapelige og teknologifag i en femtenårsperiode har økt prosentvis mindre enn for humaniora og samfunnsfag.

– Satsing på forskning innenfor realfagene ser ut til å sakke akterut sammenlignet med andre fagdisipliner. Det til tross for en erkjennelse av at vi er avhengige av fremragende fagmiljøer innen realfagene dersom vi skal kunne utvikle kunnskapssamfunnet, hevde oss internasjonalt og sikre bærekraften i det norske velferdssamfunnet, sier hun.

For å opprettholde bærekraften, er samfunnet avhengig av at næringslivet skaper verdier, understreker Vinje. Og da må realfagene prioriteres.

For samfunnets skyld

– Forskere i en del andre fagfelt vil kanskje synes at det du sier er skremmende?

– Det er mulig. Men det er mer skremmende at vi risikerer ikke å ha et konkurransedyktig næringsliv som kan bidra til å opprettholde velferden.

– Nå vil regjeringen vri forskningen mer over til næringslivets behov?

– Vi bør i hvert fall kunne spørre om hva universitetene skal forske på av samfunnsnyttige behov.

– Er samfunnets og næringslivets behov egentlig de samme?

– Altså, vi er ikke først og fremst opptatt av næringslivets behov i seg selv, men av samfunnets behov for et konkurransedyktig næringsliv, presiserer Vinje.

Frykter NHO-innflytelse

Ellen Dalen, leder for NTL på UiO, reagerer på at kunnskapsministeren la ned det nylig oppnevnte Duckert-utvalget omtrent samtidig som NHO lanserte sin egen finansieringsmodell for forskning i november.

– Jeg er redd Røe Isaksen lar NHO få en altfor stor påvirkning på styringen av sektoren, sier hun.

Som en av tre hovedutfordringer innen forskning, har NHO trukket fram at «forskningen i liten grad skjer innen fagfelt som er av direkte relevans for næringslivet». For å løse denne og andre utfordringer, mener de kort oppsummert at en større andel av forskningsbevilgningene til universiteter og høyskoler bør skje gjennom nasjonal konkurranse ut fra kvalitet og relevans. Dermed vil de samtidig sikre at det er «samfunnsdefinerte faglige behov» og ikke studentenes «mer tilfeldige fagvalg» som bestemmer hvilke fagfelt som får god økonomi.

– Lytter til flere enn NHO

Dalen mener NHO bør ta sin del av ansvaret for å øke næringslivets forskningsinnsats, framfor å be staten styre sektorens aktiviteter over mot næringslivets behov.

– Universitetets samfunnsoppdrag er mye bredere enn å oppfylle næringslivets behov for kunnskap, slår hun fast.

Ifølge Kristin Vinje er det foreløpig ikke tatt stilling til NHOs forslag til finansieringsmodell.

– Vi lytter til mange flere enn NHO. De har, på linje med mange andre aktører, kommet med et innspill for å bli hørt. Men det er klart det er viktig å se på finansieringen: Hvordan har vi det nå, og er det sånn vi vil ha det i framtiden?

– Bør næringslivet forske mer selv?

– Det kan du godt si. Slik situasjonen er i dag, forsker norsk næringsliv i snitt mindre enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Som nasjon investerer vi langt mindre enn 3-prosentsmålet, og den største utfordringen er å få næringslivets andel opp. Her kan det være nødvendig å gå inn i hva som er grunnen til at situasjonen er slik den er.

 


 

Delte meninger om forskning og næringsliv

Uniforum har spurt rektor og tre dekaner om deres syn på forholdet mellom forskning og næringsliv, og om satsingen på realfag.

 

1. Er forskningen ved norske universiteter for lite rettet inn mot næringslivets behov?

2. Ifølge tall fra Forskningsrådet* har finansieringen (grunnbudsjett og Forskningsråd sammenlagt) av MNT-fag de siste 15 årene økt prosentvis mindre enn finansieringen av HumSam-fag. Er det på tide å snu denne utviklingen?  

3. Er det et problem at norsk næringsliv er relativt lite forskningsintensivt?

 

Rektor Ole Petter Ottersen
 

1. Svaret blir fort ja hvis man med «næringslivets behov» mener forskning rettet inn mot dagens definerte behov. Men svaret blir nei dersom man husker at de store gjennombruddene som skaper nytt næringsliv, sjelden eller aldri kommer på bestilling. Disse gjennombruddene kommer i den grunnforskningen som universitetene har et spesielt ansvar for. Oppdagelsene som ga opphav til grunnleggelsen av Norsk Hydro, nå Yara, kan tjene som et eksempel her. Universitetene skal tenke langsiktig, og svikter sin oppgave dersom de ser seg blinde på dagens behov.

2. UiO har ingen planer om å omfordele midler fra HumSam til MNT-fagene. HumSam-fagene er helt sentrale for universitet og samfunn. Det at MNT-fagenes totalbudsjett er redusert de siste årene, er ikke et resultat av en aktiv omfordelingspolitikk fra universitetets side. Reduksjonen reflekterer at en betydelig del av finansieringen er resultatbasert, koblet til det beklagelige faktum at ungdom ikke søker til realfag i den utstrekningen samfunnet har behov for. Vi ser heldigvis tegn på at denne utviklingen er i ferd med å snu. Departement og Forskningsråd kan utmerket godt avsette flere ressurser til MNT-fagene.

3. Ja. De senere regjeringene har da også påpekt at manglende innsats fra næringslivet er en av årsakene til at Norge ligger langt unna 3 %-målet. Her har næringslivet et selvstendig ansvar.

 

SV-dekan Fanny Duckert

1. Muligens, men universitetene kan ikke bare svare på bestillinger fra dagens næringsliv. For å møte en fremtid vi ennå ikke kjenner og svare på spørsmål vi ennå ikke har, trenger vi den uavhengige, kreative og nytenkende forskningen.

2. Den relative fordelingen mellom ulike disipliner kan alltid diskuteres. Men en slik tenkning kan lett bli for snever og rigid. De globale samfunnsutfordringene kan ikke løses uten tverrdisiplinær forskning. For eksempel må teknologiske løsninger alltid anvendes innenfor en kulturell og sosial virkelighet.

3. Ja!




HF-dekan Trine Syvertsen

1. Humaniora er mindre rettet inn mot næringslivets behov og mer rettet mot å bringe fram kunnskap som kan komme hele samfunnet til gode. Det er uansett slik at grunnforskningen vil kunne være relevant på mange områder i samfunnet, næringslivet inkludert.

2. Det tallene primært viser er vel at teknologiområdet har vist en særdeles kraftig vekst i perioden, særlig i midler bevilget fra Forskningsrådet. Humanioras andel av Forskningsrådsmidler har i perioden falt fra knappe 8 % til drøye 6 %.

3. Ja. For øvrig samarbeider vi gjerne med næringslivet på områder der vi har gjensidig nytte av hverandre.

 


MN-dekan Morten Dæhlen

1. I det store bildet er svaret på dette spørsmålet helt klart ja. Norge bruker mindre ressurser på fagområder som er direkte relevant for næringslivet enn hva som er tilfelle i land vi naturlig sammenligner oss med. Innen MNT-fagene oppfatter jeg at vi har en god balanse mellom grunnleggende, langsiktig forskning og forskning i samarbeid med bedrifter og enheter i offentlig forvaltning.

2. Denne utviklingen må snu raskt for at Norge i fremtiden skal kunne utvikle lønnsomme arbeidsplasser, utvikle et næringsliv som konkurrerer godt på den internasjonale arena, og sist, men ikke minst, sikre en bærekraftig samfunnsutvikling.

3. Stedvis ja, men vi må også være klar over at deler av næringslivet i Norge ligger høyt på FoU-statistikken. Årsaken til at Norge ligger lavt på de internasjonale målingene av FoU-innsats i næringslivet, er at en stor del av norsk industri er svært råvarebasert.


 

* Forskningsrådets oversikt, lagt fram på NHOs konferanse «Konkurranse for kvalitet og samfunnsrelevans. Ny finansieringsmodell for forskning ved universiteter og høyskoler?» i november 2013:

 

 

Emneord: Realfag, Rekruttering, Næringsliv Av Helene Lindqvist
Publisert 16. des. 2013 11:03 - Sist endret 16. des. 2013 13:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere