Tabloid på høgskolen

– Det at vi eksisterer, har gjort det mer legitimt å ta opp og diskutere ting det ikke har vært snakket så mye om før, sier redaktør Tove Lie i HiOAs nye nettavis Khrono. Høgskolens konsulentbruk er blant sakene som har vakt mye debatt.

ET PRØVEPROSJEKT: Foreløpig har Khrono status som et prøveprosjekt. Redaktør Tove Lie legger likevel ikke noen bånd på seg: – Noen og enhver kan nok streve med selvsensur i journalistikken. Men vi prøver å være bevisst på ikke å ta sånne hensyn, sier hun.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold, Khrono

Bare seks av ti studenter og ansatte opplever at de i stor eller noen grad har reell ytringsfrihet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Det var det nedslående resultatet i en meningsmåling utført for høgskolens nettavis tidligere i år.

Da spørsmålet ble stilt, hadde Khrono kun eksistert i få måneder.

– Raskt etter oppstarten merket vi at det var mange som kvidde seg for å bli intervjuet og stå fram og si hva de mente. Det til tross for at de selv hadde tipset oss om saker de ville vi skulle skrive om, forklarer Khrono-redaktør Tove Lie.

KHRONO

*
Khrono – khrono.no – er Høgskolen i Oslo og Akershus’ uavhengige nettavis. Foreløpig har den status som et toårig prøveprosjekt og første sak ble publisert 22. april i år.
* Avisen er uavhengig av ledelsen og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.
* Ansvarlig redaktør er Tove Lie.
* Avisen har som mål å skrive om det som er i tiden, og har tatt sitt navn fra den greske tidsguden Khronos. Navnet spiller også på kronologi og kronikk.
* I avisas formålsparagraf, som er vedtatt av HiOAs styre, heter det blant annet at «I sin dekning av HiOA skal avisen tilstrebe en kritisk og seriøs journalistikk, i tråd med den frie pressens idealer. Dette søkes etterlevd ved å
- dekke høgskolens virksomhet og relaterte temaer og belyse mangfoldet av aktiviteter og miljøer ved høgskolen
- bringe stoff som analyserer forutsetningene for, og resultatene av HiOAs virksomhet
- stimulere til meningsutveksling og faglig debatt»

Ytringsfrihetsår på HiOA

Spørsmålet var også inspirert av et dannelsesseminar som høgskoleledelsen kjørte i samme tidsrom, der ytringsfrihet på arbeidsplassen var et viktig tema.

I forbindelse med en pågående varslersak fikk HiOA i sommer hard medfart av en varslingsnemnd ledet av Alexandra Bech Gjørv. Nemnda skrev i sin sluttrapport at saken viser «lav bevissthet hos lederne rundt grenseflaten mellom arbeidsgivers styringsrett og akademisk ytringsfrihet. Slik vi har forstått media og intervjuene i sakens anledning har også Veiden-saken etterlatt et inntrykk av at høgskolen har søkt å sette grenser for de faglige ansattes ytringer som ikke vil stå seg rettslig.»

Men høgskolen, som gjerne vil bli universitet, er opptatt av ytringsfrihet. Og neste år er ifølge Lie definert som ytringsfrihetens år på HiOA.

Uavhengig av ledelsen

– Det er flere som har sagt at Khrono er det beste eksemplet på at man gjør noe for å styrke ytringsfriheten blant alle her, forteller redaktøren.

Khrono er i likhet med avisene På høyden ved UiB, Universitetsavisa på NTNU og Uniforum på UiO, uavhengig av ledelsen og redigeres etter redaktørplakaten.

Foruten redaktøren består redaksjonen av journalist og produsent Eva Tønnessen, samt en håndfull frilansere, inkludert en egen studentredaksjon.

I dag, 8–9 måneder etter oppstart, opplever de at det er blitt langt lettere å få høgskolens studenter og ansatte i tale. Avisen har gode lesertall, og det debatteres flittig i kommentarfeltet.

– Det ser ut til at folk begynner å venne seg til oss. Og det at vi eksisterer, har gjort det mer legitimt å ta opp og diskutere ting det ikke har vært snakket så mye om før, annet enn i noen kroker her og der, og i mer lukkede fora. Og det er en av grunnene til at Khrono ble startet opp: Man ønsket et forum for debatt. Så det prøver vi å legge til rette for, sier Lie.

– Uvant for ledelsen

Blant sakene som har vakt debatt i høst, er «HiOA hyrer inn pr-konsulenter», «HiOA har betalt 5,8 millioner for lederutvikling» og «Roper varsku om varsling».

Et slikt søkelys er nok uvant for ledelsen, tror Lie.

– Tidligere har de ikke vært noe særlig i pressens søkelys, utover en og annen sak i riksmedia, for eksempel om Islamnet. Universitas har riktignok sporadisk vært i postjournalene her, men med Khrono blir trykket et annet.

I avisas egne retningslinjer står det at den skal være «positivt tabloid». Sakene skal være levende framstilt, og poengene skal spisses. Men spesielt kritisk utover det vanlige, mener redaktøren ikke at avisa er.

– Tabloide, som løssalgsavisene, er vi langt ifra. Av de snart 700 sakene vi har publisert så langt, kan jeg tenke meg at enkelte vil kunne betegne rundt 20 av dem som «veldig kritiske», sier hun.

Utenfrablikk

Lie kom til Khrono fra en stilling som forlagsdirektør i Samlaget. Tidligere har hun vært sjefredaktør i Nationen.

– Dere to faste ansatte har selv ikke bakgrunn fra høgskolen. Er det en styrke?

– Ja, det synes jeg. Både fordi vi ser på HiOA med et nytt blikk, og fordi vi ikke egentlig har noen bånd til dem vi skal dekke. Minuset kan eventuelt være at vi ikke kjenner historien godt nok. Men det er da man må være journalist og gjøre sin research.

Noen ganger lar Lie seg overraske over det hun karakteriserer som en manglende forståelse for hva det vil si å ha en uavhengig avis på høgskolen.

– Det kan virke som om flere i ledelsen ikke helt hadde tenkt over konsekvensene på forhånd, synes hun.

– Et de facto universitet

HiOA-rektor Kari Toverud Jensen sier til Uniforum at hun tror Khronos eksistens alt i alt gir positive ringvirkninger for høgskolen.

– Jeg tror det er sunt at samfunnet rundt oss kan få innblikk i livet på campus og forstå på hvilken måte HiOA fungerer som et de facto universitet, sier hun.

I en såpass stor organisasjon som HiOA mener hun det ville være unaturlig om det ikke var spenninger, uenighet og debatt.

– Vi ønsker åpenhet og ønsker å være kjent utad for å ha en åpen diskusjon, slår rektoren fast.

Selv følger hun sporadisk med i debattene som pågår i avisa:

 – Jeg synes det er interessant og viktig å følge med. Og av og til kommer det gode betraktinger i debattfeltene.

– Har du noen gang irritert deg over Khronos dekning av en sak?

– Det hender. Det kan være irriterende når en sak inneholder faktafeil, eller fremstilles på en måte som ikke samsvarer med det reelle sakskomplekset.

Kan bli lagt ned

Foreløpig har Khrono status som et toårig prøveprosjekt. Mot slutten av 2014 blir det evaluering. Tove Lie ser fram til det.

– I teorien kan det bli nedleggelse. Og kanskje i praksis også. Men vi håper selvsagt at mange synes det er fornuftig og bra å ha oss her, og at vi får fortsette.

– Legger dere noen bånd på dere selv, at dere tenker «om jeg skriver det her, så vil de legge oss ned»?

– Det er vanskelig si. Noen og enhver kan nok streve med selvsensur i journalistikken. Ikke minst vi i fagaviser og fagblader, som jobber såpass tett på kildene. Men vi prøver å være bevisst på ikke å ta sånne hensyn. Vi er dessuten nøye med å slippe alle til orde, og ikke ha noen slagsider, sier Lie.

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 11. des. 2013 13:09 - Sist endret 11. des. 2013 13:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere