- Brasils universiteter betyr mye for landets framvekst

Brasils regjering oppfordrer mange studenter til å studere ved gode universiteter utenlands og får støtte til dette. Flere av Brasils egne universiteter holder også høy klasse internasjonalt. Ett av dem er Pontifical Universidade Catolica i Rio de Janeiro,

SAMFUNNSANSVAR: Professor Monica Hertz:  Universitetene i Brasil tar samfunnsansvar.

Foto: Helge Kjøllesdal

Brasil blir internasjonalt oppfattet som en nasjon i rask utvikling og med betydelig faglig kompetanse og innovative ferdigheter. Landet har verdens sjuende største økonomi.

-Men glem ikke at på en del områder kan Brasil med rette fortsatt sammenliknes med land som Bangladesh, sier professor Monica Hertz som er statsviter ved BRICS Policy Centre, knyttet til Pontifical Universidade Catolica i Rio de Janeiro. Hun har mesteparten av sin utdanning fra London School of Economics.

Kunnskap har høy prioritet hos Brasils regjering. Mange studenter blir oppfordret til å studere ved gode universiteter utenlands og får støtte til dette. Myndighetene vet at landets høye ambisjoner om å bli en ledende makt globalt må basere seg på den beste kunnskapen som finnes innen et vidt spenn av områder.

Leverer kunnskap

-Det er ikke tvil om at universitetene leverer viktige kunnskapsmessige forutsetninger for at dette skal lykkes til dem som utformer Brasils politikk, nikker Hertz.

-De beste universitetene kan vise fram et godt internasjonalt vitenskapelig nivå innen ingeniørfag og andre teknologiske disipliner. Det gjelder også innen fysikk og bioteknologi. Universitetene har også utviklet god medisinsk kunnskap.

Landet har ambisiøst nok sikret grunnleggende gratis helsetjenester til en befolkning som nå teller 201 mill. Medisinerne har godt omdømme for å ha utviklet vaksiner mot smittsomme sykdommer. Det gjelder også medisiner i kampen mot HIV/aids.

Det er et tegn på at landet har nådd en god teknologisk standard når Brasil nå har introdusert elektronisk stemmegivning i noen regioner. Alt dette er eksempler på at universitetene leverer kunnskap til samfunnet.

Men Hertz ønsker ikke å tegne alt rosenrødt. Kvaliteten er ujevn. Det trengs en sterkere debatt mellom politikere og akademia om hvordan standarden på forskning og utdanning kan stimuleres ytterligere.

-Det er ikke tilstrekkelig å telle vitenskapelige artikler og doktorgrader som ble avlagt hvert år.  Jeg er redd demokratiseringen av universitetssystemet kanskje har gått for langt, for å tiltrekke seg studenter. Det fører til at ressursene blir brukt på for mange ulike ting over alt i dette landet.

Mer kvalitet i forskningen

Monica Hertz tror Brasil trenger sterkere konsentrasjon om forskningen på felter der det allerede blir oppnådd internasjonalt gode vitenskapelige resultater. Det trengs en del sentre for fremragende forskning som kan sette standarden. Langsiktig suksess i forskningen krever noen fremragende kraftsentre.

Mange professorer gikk inn i politikken midt på åttitallet og utover da demokratiet avløste diktaturet i Brasil. Universitetslærerne var aktive i diskusjonen om refordeling av rikdom og ressurser og bidro til å styrke Brasils håndtering av landets internasjonale relasjoner. Tradisjonelt var utenrikspolitikken dominert av noen innflytelsesrike familier.

-Universitetene driver også med sosiale prosjekter i kampen mot fattigdommen i landet, spesielt rettet mot slumområdene i de store byene, forteller Hertz.

Samfunnsengasjement

-Er disse prosjektene en integrert del av universitetenes forskning og undervisning?

-Ja, definitivt! Både master- og doktorgradsavhandlinger blir skrevet parallelt med at prosjektene blir gjennomført.  Man undersøker for eksempel maktspillet bak prostitusjon, samtidig som de prostituerte blir hjulpet over i andre yrker. Hertz’ eget universitet har et omfattende samfunnsengasjement knyttet til underpriviligerte grupper i storbyen Rio de Janeiro

Fortsatt er det store utfordringer som landet må møte i årene som kommer. Det gjelder ikke minst innenfor tema som miljø, klima og energi.  Hertz mener at samtalen mellom politikere og akademikere om disse spørsmålene ennå ikke er kommet i gang for alvor. Men hun er ikke i tvil om at universitetene vil ta sin del av ansvaret for at politikken skal kunne baseres på god kunnskap.

 

Emneord: Latin-Amerika, Studentsaker, Internasjonalisering, Studentforhold Av Helge Kjøllesdal
Publisert 4. des. 2013 00:40 - Sist endret 4. des. 2013 00:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere