Sommerfugler i vinterland

De er store og vakre og lever i regnskogen. Botanisk hages på Tøyen har fått en ny publikumsattraksjon.

NY ATTRAKSJON: Sommerfuglene i Victoriahuset er pasjonsblomstsommerfugler. Sebrasommerfugler, flammesommerfugler og glassvinge står på ønskelisten.

Foto: Ola Sæther

En sommerfugl er nettopp kommet ut av puppen sin. Den sitter en stund og lar vingene tørke før den tar sin første forsiktige flytur. Den er kke alene. Rundt ti andre sommerfugler lever i Victoriahuset på Tøyen, og de blir stadig flere.

Ser du nøye etter, kan du oppdage små, gule egg og hvite, hårete sommerfugllarver på bladene til pasjonsblomstene i veksthuset. Og er du riktig heldig, får du kanskje se en stor, svart sommerfugl med røde og gule tegninger, presse seg ut av en puppe.

TRAGEDIENS GUDINNE: Heliconius melpomene lever i regnskogene i America fra Mexico til nordlige deler av Sør-Amerika.

Tropiske gudinner

Sommerfuglene i Victoriahuset er pasjonsblomstsommerfugler av arten Heliconius melpomene og lever i regnskogene i Amerika fra Mexico til de nordlige deler av Sør-Amerika. Det vitenskapelige navnet betyr tragediens gudinne. På engelsk kalles den The red postman. Botaniker Finn Ervik tror det engelske navnet skyldes de røde tegningene på vingene og sommerfuglens tendens til å pare seg med andre underarter i Heliconius-slekten.

For Ervik er sommerfuglene i Victoriahuset en forberedelse til det store utstillingsveksthuset som Naturhistorisk museum håper å kunne innvie om noen år.

I tillegg til å være en attraksjon i seg selv, er sommerfuglene et nyttig redskap i formidlingen av kunnskap om planter.

– For blomstene er sommerfuglene både venn og fiende, påpeker Ervik.

Sommerfugler lever av blomsternektar, og bidrar til at pollen med mannlige kjønnsceller transporteres mellom blomstene. Blomstene på sin side, lokker sommerfuglene til seg med fargerike kronblader og liflige dufter. Sommerfuglene er med andre ord viktige for plantenes sexliv.

Men når sommerfuglen legger egg på bladene til en plante, blir den en fiende. For snart klegger eggene, og små, grådige sommerfugllarver begynner å ta for seg.

LIVRETTEN: Larvene til pasjonsblomstsommerfuglene lever utelukkende av bladene til pasjonsblomster.

Våpenkappløp

– Det eksisterer et våpenkappløp mellom sommerfuglene og plantene, som forsvarer seg visuelt, kjemisk og biologisk mot egg og larver, forklarer Finn Ervik.

Larvene til pasjonsblomstsommerfuglene lever utelukkende av bladene til pasjonsblomster, eller Passiflora som er blomsterslektens vitenskapelige navn.

Noen arter pasjonsblomster har hvite flekker på bladene som narrer sommerfuglene til å tro at det allerede er egg på dem, andre forsøker å avskrekke sommerfuglene med blader som ser ut som de allerede er spist av.

Alle pasjonsblomster har giftstoffer i bladene som skal holde larver borte, en gift pasjonsblomstsommerfuglene har utviklet seg til å tåle. At sommerfugllarvene får i seg disse giftstoffene, gjør for øvrig disse sommerfuglene uegnet som fuglemat.

Pasjonsblomsten forsøker også å bli kvitt larvene ved hjelp av små kjertler med nektar på bladstilkene, som er attraktive for rovinsekter som veps og humler.

TOM PUPPE: Den første tropiske sommerfuglen fra et egg lagt i Botanisk hage, brøt ut av puppen sin onsdag 16. oktober,.

Sommerfuglenes fosterfar

Gartner Anders Neergaard har hovedansvaret for sommerfuglprosjektet. På Tøyen omtales han som sommerfuglenes fosterfar.

– Denne sommerfuglen lever i ca. fem måneder. Livssyklusen fra egg til sommerfugl er fem uker. Det betyr at hver hunsommerfugl formerer seg to til tre ganger, forteller han, og legger til at den korte syklusen fra egg til sommerfugl er en av fordelene med tropiske sommerfugler. Sommerfuglene i den norske faunaen har en mye lengre syklus.

I et av produksjonsveksthusene i hagen har Neergaard innredet et eget lite sommerfuglparadis, med pasjonsblomster til larvene og blomsterplanter hvis nektar og pollen sommerfuglene setter spesielt pris på. Pasjonsblomstsommerfuglene er nemlig de eneste sommerfuglartene som også spiser pollen.

Første generasjon

I dette veksthuset lever de to siste gjenlevende sommerfuglene fra et kull på ca. 60 som kom til museet i sommer. De ble importert som pupper fra den botaniske hagen i Birmingham i England, av en delegasjon fra museet på studiereise for å se på europeiske utstillingsveksthus.

– I Birmingham fikk vi vite at det er uvanlig å lykkes i å få sommerfuglene til å formere seg ved første forsøk, forteller Neergaard.

Nedgnagde pasjonsfruktblader vitner om at larveproduksjonen på Tøyen er blitt større enn forventet.

Å holde rovinsekter og dyr som truer egg og larver ute, er også en utfordring. Neergaard setter ut musefeller og jakter iherdig på veps

SOMMERFUGLSUKSESS: - At vi skulle lykkes på første forsøk, hadde vi ikke forventet, forteller Anders Neergaard. Nå er utfordringen å dyrke nok tropiske planter til larver og sommerfugler.

 

og edderkopper. Museet ønsker seg dessuten kinesiske dvergvaktler som kan hjelpe Neergaard å holde rommet fritt for insekter.

Tredje generasjon på vei

Sommerfuglene i Victoriahuset ble flyttet fra dette rommet da de var på larvestadiet og representerer derfor andre generasjon tropiske sommerfugler i Botanisk hage.

Anders Neergaard har også forsøkt å flytte nylagte egg til Victoriahuset, men har funnet ut at det fungerer best å flytte larvene. Nå venter han på at sommerfuglene i Victoriahuset skal begynne å legge egg, og frambringe en tredje generasjon.

Målet er å bygge opp en bærekraftig bestand av sommerfugler i Vicoriahuset. Om det ikke skjer noe uforutsett, er Botanisk hage et godt stykke på vei.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SOMMERFUGLSUKSESS: - At vi skulle lykkes på første forsøk, hadde vi ikke forventet, forteller Anders Neergaard. Nå er utfordringen å dyrke nok tropiske planter til larver og sommerfugler.
Av Grethe Tidemann
Publisert 30. okt. 2013 11:47 - Sist endret 14. jan. 2014 13:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere