Ingen enkle svar på nye utfordringer innenfor høyere utdanning

NOKUT presenterte sin nye rapport om utviklingen innen høyere utdanning mandag. Ingen hadde enkle svar på dagens utfordringer, skriver Khrono, den uavhengige avisa ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

VANNES UT: — Prestisjen knyttet til å ha gode profesjonsutdanninger vannes ut, sa utdanningsminister Kristin Halvorsen under presentasjonen av NOKUT-rapporten mandag (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

NOKUTs rapport beskriver en utvikling der alle vil oppover på rangstigen innen høyere utdanning.

Studenter og elever vil ha mer utdanning enn sine foreldre. Og for skolene er det ikke fint nok å være fagskole eller høgskole. Fagskolene vil bli høgskoler og høgskolene vil bli universitet.

Mandag ble det ferske rapporten presentert på et fullstappet frokostseminar i Oslo.

— Prestisjen knyttet til å ha gode profesjonsutdanninger vannes ut, sa utdanningsminister Kristin Halvorsen under presentasjonen av NOKUT-rapporten mandag.

Halvorsen var opptatt av å prøve å se sammenheng mellom studentene og elevenes ønsker og behov på den ene siden, arbeidsmarkeds behov på den andre siden og kvalitet på utdanning og forskning på den tredje siden, melder Khrono.

Halvorsen takket for en interessant rapport fra NOKUT som hun mener blir viktig i arbeidet framover når kvaliteten i høyere utdanning skal evalueres.

Vil ha doktorgradsprogram i velferdsfag

Administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, innledet sine kommentarer til NOKUT rapporten med å spørre om hvorfor det ikke fantes et doktorgradsprogram i velferdsfag.

Samtidig poengterte hun behovet for georgrafisk nærhet av etter- og videreutdanningsmuligheter for de ansatte i kommunal sektor.

Og hun poengterte at det kommunal sektor i stor grad trenger er gode profesjonsutøvere med fagutdanning eller bachelorgrader.

Irriterende enig med statsråden

Unios leder Anders Folkestad slo fats at han var irriterende enig med statsråden når han skulle kommentere NOKUT-rapporten.

Han slo likevel raskt fast at ikke alle kan spille i elitedivesjonen, og at det er viktig at flere tar vare på statusen til de kortere utdanningene.

— Det er mange som bruker mye ressurser på å kvalifisere seg oppover i rekkene. Dette er ressurser som kunne vært brukt på studenten, forskning og for bedre kvalitet på eget nivå, sier Folkestad.

Paneldebatt

NOKUTs presentasjon ble avsluttet med en paneldebatt mellom Marianne Aasen, Ap, Tord Lien, Frp, Svein Harberg, Høyre og Trine Skei Grande, Venstre.

— Det er verdt å spørre seg om dette behovet for oppdrift i alle utdanningsmiljøer faktisk gir framdrift, sa Høyres Svein Harberg.

— Jeg skjønner ikke at man ser på ønsket om å bli mer akademiske som en trussel. Mer kunnskap for alle er bare av det gode, poengterte Trine Skei Grande, Venstre, som ikke var så bekymret for utdanningsmiljøenes ønske om å få økt prestisje for sine institusjoner gjennom høyere akkreditering.

— Vi må ikke glemme behovet for ferdigheter, poengterte både Marianne Aasen fra Ap og Tord Lien fra Frp.

— Politifolk på gata og kommunalt ansatte i første linja, som lærere eller i omsorgsyrker, trenger profesjonsferdigheter. Dette er også viktig trakk de to fram i hvert sine innlegg.

Rapporten fra NOKUT skulle de alle ta med seg videre i arbeidet når kvaliteten i høyere utdanning skal evalueres.

Emneord: Univversitetspolitikk, Forskningspolitikk Av Eva Tønnessen i Khrono
Publisert 18. juni 2013 00:10 - Sist endret 18. juni 2013 00:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere