Som på professor Hansteens tid

Professorboligen i Observatoriet ble bygd for å være en av landets mest anerkjente vitenskapsmenn verdig. Nå er empiremøblene, hestehårstrekkene og motefargene fra 1830-tallet tilbake.

KLASSISK EUROPEISK STIL: Kommunikasjonen fra rom til rom går gjennom dører langs vinduene. – Skikken med innvendige korridorer kom først senere på 1800-tallet, forteller leder for Museum for universitets- og vitenskapshistorie, Bjørn Vidar Johansen , her sammen med prosjektmedarbeider og museolog Ragnhild Dannevig .

Foto: Ola Sæther

I 1826 ble det bestemt at universitetet i Christiania skulle få et astronomisk observatorium, og året etter ble en tomt innkjøpt på Solli ved Drammensveien. Arkitekten Christian Heinrich Grosch fikk oppdraget med å tegne bygningen, som i tillegg til vitenskapelig aktivitet skulle huse Observatoriets bestyrer. I 1831 startet oppføringen, og to år senere flyttet professor Christopher Hansteen (1784–1873) inn med familie og tjenerskap.

– Bygningen er inspirert av dansk empirestil, en fase av klassisismen, opplyser leder ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV), Bjørn Vidar Johansen. Vi møter ham sammen med museolog og prosjektmedarbeider Ragnhild Dannevig.

– At Observatoriet stod ferdig før slottet, sier litt om hvor høyt man prioriterte bygningen, påpeker Johansen.

Etter at den astronomiske aktiviteten ble flyttet til Blindern i 1934, ble Observatoriet ominnredet for å møte nye behov. En tid holdt Norsk Polarinstitutt til i lokalene. Siden flyttet Norsk musikksamling inn og deretter Senter for Ibsenstudier.

Før Ibsensenteret flyttet inn, ble deler av bygningen restaurert med midler fra Jahrestiftelsen.Da Ibsensenteret forlot Observatoriet ved årsskiftet 2009/2010 for å gi plass til et undervisningssenter i regi av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, startet et nytt restaureringsprosjekt.

God fargeblanding

– Før åpningen av senteret høsten 2011 ble den vitenskapelige fløyen i bygningen prioritert. Nå innreder vi enkelte rom i leilighetsdelen med utgangspunkt i et tidsmessig professorhjem, forteller Bjørn Vidar Johansen, og legger til at arbeidet i denne fasen også inkluderer å fullføre utstillingsarbeidet i den vitenskapelige fløyen.

Fra baksiden av Observatoriet kommer vi rett inn i leiligheten hvor Christopher Hansteen en gang bodde. Vi starter omvisningen i en blåmalt dagligstue i andre etasje.

– Veggfargen er slik man antar den var da bygningen stod ferdig i 1833. Mens man på begynnelsen av 1800-tallet ofte foretrakk skjøre pasteller, ble det på 1830-tallet også vanlig å bruke sterkere farger. Overgangen mellom de to moteretningene er synlig ved at noen rom er holdt i duse farger, mens andre rom har fått en kraftigere farge, påpeker Johansen.

Sannsynligvis var veggene også dekorert med sjablongmalte ornamenter. MUV-lederen har funnet papirer fra en anbudsrunde på 1920-tallet, hvor malermestrene gav prisoverslag på både ensfargede og flerfargede veggfelt. Anbudsrunden endte med at veggene ble overmalt på rimeligste vis, at de ble ensfargede.

EGENHENDIG: Bjørn Vidar Johansen og Ragnhild Dannevig har restaurert og trukket om mange av møblene, blant annet denne stolputa av bomullsdamask.

Egenhendig

På veggen i en mintfarget stue henger et portrett av den danske astronomen Tycho Brahe malt av Hansteens datter, malerinnen og kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen. Bordet og stolen under maleriet er blant møblene Johansen og Dannevig har restaurert egenhendig for å strekke et begrenset budsjett lengst mulig.

Noen stolrygger har de trukket med bomulls- eller ulldamask, andre med hestehårstrekk fra en engelsk bedrift som har produsert slike stoffer siden 1800-tallet.

De mer forseggjorte møblene har de imidlertid overlatt til fagfolk.

At de moderne metallskinnene med belysning ikke er fjernet, er også et spørsmål om budsjett.

– På sikt håper vi å få penger til å erstatte alle lysskinnene med lamper som passer bedre til inventaret, kommenterer Bjørn Vidar Johansen.

Stuene i midtdelen som skal brukes til skoleformål, har fått en enkel innredning. Under stukkaturen i taket er det montert nesten usynlige galleriskinner.

– Vi planlegger å trykke historiske motiver på tynne aluminiumsplater og ramme dem inn med tidstypiske gullrammer. Disse kan Observatorielærerne bruke som tavler, sier Johansen.

BRENNESLEGARDINER: – På 1830-tallet var det populært å ha lyse gardiner av brenneslefibre ytterst mot vinduet, forteller Ragnhild Dannevig.

Empiresofa etterlyses

Stuene i sørenden av leiligheten har fått en mer museal innredning.

– Her setter vi inn møbler og gjenstander fra perioden 1830 til 1860 i empire og biedermeierstil. Målet er at interiøret skal gjenspeile at dette har vært et hjem, samtidig som vi ikke vil gjøre det for personlig,

Det opprinnelige inventaret i leiligheten, vet Bjørn Vidar Johansen og Ragnhild Dannevig ganske mye om. Etter Christopher Hansteens død i 1873 auksjonerte familien bort en del av innboet.

Dannevig har gravd fram auksjonskalenderen på Riksarkivet. Å finne fram til inventar fra denne epoken, beskriver hun som det reneste detektivarbeid.

– Nå er vi blant annet på jakt etter en liten empiresofa. Vi leter også etter lysestaker og blomstervaser, og vi håper å finne en flott lysekrone.

Selv gleder hun seg spesielt til å få gardinene på plass. Ragnhild Dannevig har tegnet flere av gardinene til leiligheten.

– Vi har valgt å se bort fra dagens trend, som er å velge tekstilfarger ton i ton med fargene i rommet, og i stedet valgt kontrastfarger. På 1830-tallet var det populært å ha lette, lyse gardiner av brenneslefibre, såkalt netleduk, ytterst mot vinduet, og mer fargesterke tekstiler inn mot rommet, forteller hun.

Netleduk er et stoff som fortsatter produseres til en overkommelig pris.

Med utgangspunkt i fargene til Gørbitz

 

 I AASTA HANSTEENS ÅND: Maleriene i møterommet er malt av Asta Hansteen. I bokskapet skal noen av bøkene hennes få plass. Før sommerferien skal rommet få gardiner, og metallskinnen med belysning skal trolig erstattes av mer tidsriktige lamper.

Et hjørnerom er blitt innredet til møterom for fakultetsledelsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Å finne et stort bord fra denne epoken, viste seg å være vanskelig. I stedet for en kopi, har prosjektgruppen satset på klassisk norsk design av høy kvalitet, et Alf Sture Tonning-spisebord fra begynnelsen av 70-tallet.

– Her bør vi ta oss råd til å fjerne lysskinnene i taket, mener Bjørn Vidar Johansen.

På veggene henger flere av Aasta Hansteens malerier.

At Ragnhild Dannevig til dette rommet har ønsket grønne gardiner, er ikke tilfeldig. På Johan Gørbitz’ maleri av Christopher Hansteen fra 1852 sitter Hansteen i en rød lenestol med et grønt stoff drapert i bakgrunnen.

– Vi innreder rommet med utgangspunkt i disse fargene, forteller hun.

Rosa original

ENDRET FARGESETTING: Dekoren i rotunden kan være fra midten av 1800-tallet.

Foto: Jiri Havran.

Observatoriebygningen er formet som en T, med leilighetsdelen i en langfløy på baksiden.

Går man inn hoveddøren på forsiden, kommer man inn i et sirkelformet rom, en såkalt rotunde. Den vakre dekoren er ikke den opprinnelige. Ragnhild Dannevig peker på solseilet som er malt i taket. Det gir assosiasjoner til takdekoren i Universitetets gamle festsal som stod ferdig på 1850-tallet. Kanskje ble rotunden dekorert omtrent på samme tid.

I rommene på begge sider av rotunden skal observatoriets originale instrumenter stilles ut.

Vi avslutter omvisningen i meridianrommet, rommet som ble gjenoppdaget bak et tykt lag av betong i 2009. Nå er kikkertinstrumentet som Hansteen brukte til å gjøre observasjonene han trengte for å regne ut koordinatene for Oslo, tilbake. I dette rommet er felt med den opprinnelige rosa veggfargen og ornamenter i grønt og rødt bevart. Fargeprøver har vist at rotunden i starten var dekorert omtrent på samme måte, kan Bjørn Vidar Johansen fortelle.

ROSA ORIGINAL: I meridianrommet er den originale fargesettingen bevart. Rotunden var dekorert på samme måte da den stod ferdig i 1833.

Fantastisk prosjekt

Som leder ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie har Bjørn Vidar Johansen et hovedansvar for den antikvariske innredningen og for utstillingene i Observatoriet.  Ragna Weider i Eiendomsavdelingen ledet prosjektet fram til hun gikk av med pensjon i 2012 og seniorarkitekt Synnøve Haugen overtok ansvaret.

Bjørn Vidar Johansen beskriver prosjektet som enestående.

– Det er fantastisk at universitetet gir seg selv anledning til å gjøre et så grundig arbeid. At den vitenskapelige aktiviteten i Observatoriet har hatt stor betydning, er viktig å formidle. Samtidig er det av stor betydning at vi har fått mulighet til å gjenskape deler av interiøret i professorens leilighet. At universitetets bygninger er blitt brukt som bolig, er en dimensjon som er gått tapt.

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 27. mai 2013 10:51 - Sist endret 28. mai 2013 08:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere