Norge blir med i EUs nye forskningsprogram

Norge ønsker å bli med som fullt medlem av Horisont 2020, EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram. Det varsler regjeringen i dag. Programmet starter i 2014. – Det er flott at det nå er tatt en avgjørelse, synes UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

NORGE BLIR MED I HORISONT 2020: Regjeringen varsler at Norge ønsker å bli med i EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Bildet viser hovedkvarteret til EU-rådet i Brussel. (Arkivfoto)

Foto: Martin Toft

– Jeg er veldig glad for at regjeringen nå gjør det klart at Norge skal bli et fullverdig medlem. Dette er en enorm satsing som jeg vet at norske forskningsmiljøer har ventet på en avklaring om, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. Også UiO-rektor Ole Petter Ottersen er svært fornøyd. – Det er flott at det nå er tatt en avgjørelse. det har vært mye usikkerhet rundt denne saken, og det har vært uheldig spesielt for de forskerne som er i ferd med å posisjonere seg for nye utlysninger. Nå vet vi at Norge vil bli fullt medlem i det nye forskningsprogrammet, sier han til Uniforum.  Kristin Halvorsen oppfordrer nå så mange som mulig til å delta.

– Nå er det viktig at både forskere og store, små- og mellomstore bedrifter arbeider for å ta ut mulighetene dette store programmet kan bety for norsk forskning og innovasjon.

525 milliarder kroner over syv år

Horisont 2020 er EUs store programsatsing der man for første gang slår sammen forskning og innovasjon. Programmet vil trolig ha et budsjett på rundt 525 milliarder kroner over en syvårsperiode.

– Europeisk samarbeid om forskning og innovasjon er viktig fordi det hever kvaliteten på norsk forskning, vi bidrar selv og vi får bedre tilgang til den internasjonale kunnskapsutviklingen. Dette vil bidra til innovasjon, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

16 milliarder i norsk kontingent

– Jeg er opptatt av at Norge skal utnytte alle muligheter programmet vil gi slik at vi får en høy økonomisk retur av kontingenten Norge skal betale. Den totale norske kontingenten vil ventelig bli i størrelsesorden 16 milliarder kroner i løpet av en periode som kan strekke seg fram til 2025.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen er ikke redd for den høye prislappen på den norske kontingenten. – Når Norge betaler kontingent gis våre forskere anledning til å søke om forskningsmidler fra EU. Selv om vi betaler mer i kontingent enn vi klarer å få tildelt i forskningsstøtte,  så er dette en god investering for Norge. For kontingenten  kan ses som en inngangsbillett til forsknings- og utviklingsaktiviteter verdt minst 10 ganger så mye, peker han på.

– Er du redd for at bidraget på 16 milliardar over sju år, vil gå utover norske forskningsprogram?


– Nei, kontingenten må vi betale, og som nevnt er dette en god investering for forsknings-Norge.
 

 – Hva ville ha blitt resultatet om Norge hadde takket nei til å delta?


– Da hadde vi blitt stengt ute fra forskningsnettverk som er meget viktige for Norge, er Ottersen overbevist om.

Tredelt satsing

Horisont 2020 består av tre hovedsatsinger: En grunnforskningsdel som finansierer nysgjerrighetsdrevet, nyskapende forskning og storskala forskningsinfrastruktursamarbeid. En del som finansierer industrielt lederskap og konkurranseevne, og som har tunge næringsrettede virkemidler. Den siste delen finansierer forskning og innovasjon for å løse felles samfunnsutfordringer.

Tidligere har det vært separate programmer for forskning og innovasjon. Norge har deltatt i begge disse. Gjennom rammeprogrammet samarbeider norske forskere i dag med 120 land.

Halvorsen fremhever at den rød-grønne regjeringen har økt den offentlige finansieringen til forskning og utvikling med reelt 6,7 milliarder kroner – noe som tilsvarer en realvekst på 32 % i perioden 2005 til 2013.

– Regjeringen satser tungt på forskning og innovasjon. Deltakelse i Horisont 2020 er en del av denne satsingen, understreker hun.

– Skal komme forskere og samfunnet til gode

Kunnskapsministeren sier at norske aktører har medvirket aktivt i prosessen med å påvirke utformingen av Horisont 2020, og at programmet samsvarer godt med norske forskningspolitiske prioriteringer. Regjeringen vil følge opp med en strategi for samarbeidet med EU om forskning og innovasjon.  – Nå skal vi gjøre det vi kan for å legge til rette for best mulig utnyttelse av samarbeidet slik at det kommer forskere, innovasjonsmiljøer, og norsk samfunns- og næringsliv til gode, sier Halvorsen.

Biologiprofessor ved UiO og tidligere preses for Det Norske Vitenskapsakademi, Nils C. Stenseth tror det åpner seg mange muligheter for forskere når Norge blir medlem i Horisont 2020.

– Det er svært gledelig at Norge blir med i Horistont 2020, slik at forskere får deltatt i forskningsprosjekt som blir finansiert av dette programmmet. Jeg synes også det er særdeles gledelig at forskningsprogrammet også vil gi penger til grunnforskning gjennom det europeiske grunnforskningsrådet (ERC), sier Stenseth til Uniforum.

 

Les mer om Horisont 2020

(Oppdatert kl. 11.45 og 13.00)

Emneord: Forskningspolitikk, Internasjonalisering, Innovasjon Av Martin Toft
Publisert 15. mai 2013 10:28 - Sist endret 15. mai 2013 13:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere