Menn kan bli lønnstapere, advarer UiO

UiO er redd de statlige føringene på likelønn på sikt vil slå negativt ut for mannlige ansatte. – Menn er ikke en lidende gruppe på UiO, argumenterer derimot NTL-leder Ellen Dalen .

IKKE KVINNERS SKYLD: Driftsteknikerne er en mannsdominert gruppe som sjeldent får lønnsøkning. – Men det handler mest om at de er i et lavtlønnsyrke som arbeidsgiver ikke er interessert i å løfte, hevder NTL-leder Ellen Dalen.  

Foto: Ola Sæther

I fjor holdt NTL-UiO på å gå til brudd i de lokale forhandlingene, fordi kvinnene fikk så lav uttelling. Til tross for sentrale likelønnsføringer, var det menn som fikk mest.

– UiO tar ikke føringene om likelønn alvorlig, skrev fagforeningen i sin protokolltilførsel.

Fra arbeidsgiverhold er bekymringen en annen. I UiOs innspill til Kunnskapsdepartementet (KD) om mellomoppgjøret i 2013, uttrykkes det en frykt for at de statlige føringene for likelønn på sikt vil slå negativt ut for mannlige ansatte.

– Et paradoks

– Det de i realiteten sier, er at menn skal ha mer enn sin pro rata i de lokale lønnsforhandlingene. Men menn er ikke en lidende gruppe på UiO, fastslår NTL-leder Ellen Dalen.

Hovedtillitsvalgt Kristian Mollestad i Forskerforbundet sier seg derimot enig i at likelønnsføringene på sikt kan utgjøre en utfordring på UiO, og mener diskusjonen må tas.


Likelønn på UiO

* Likestillingsloven sier at «Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn».
* De siste årene har det vært mer og mindre sterke likelønnsføringer knyttet til lønnsoppgjørene i staten. Særlig sterke var føringene i 2010 og 2011.
* UiO skriver i sitt innspill til årets lønnsforhandlinger at de frykter at føringer på likelønn på sikt kan slå negativt ut for mannlige ansatte.
* På UiO har kvinnene høyest snittlønn blant annet innen stillingskodene universitetslektor, stipendiat (sk 1017), postdoktor, førsteamanuensis, professor (sk 1013) og professor II. Forskjellene mellom kjønnene er marginale. På personnivå varierer professorlønnen fra Ltr 68 (572 700 kroner) til Ltr 95 (1 093 100 kroner).


 

– Samtidig så er dette noe som kvinner har levd med i generasjoner. Da er det et paradoks at i det øyeblikket det kan tippe motsatt vei, er det plutselig et problem, poengterer han.

Ønsker mer fleksibilitet

UiOs nylig oppdaterte lønnsstatistikk viser at kvinner leder an lønnsmessig i 21 stillingskoder, og menn i 35. Men en slik bruk av statistikk blir feil, mener assisterende HR-direktør Johannes Falk Paulsen.

– Den måten å regne på, er ikke spesielt faglig. Det er store forskjeller i antall ansatte i de ulike stillingskodene, forklarer han.

– En annen regnemåte vil vise at kvinner allerede i dag er lønnsledende på UiO?

– Nei, det har jeg ikke sagt. Men vi ønsker føringer som er så fleksible at vi kan tilpasse dem vår egen virksomhet og våre særegne utfordringer, forklarer Falk Paulsen. Han vil imidlertid ikke peke ut noen konkrete grupper menn han er bekymret for.

Lønnsledende forskerkvinner

I innspillet til KD heter det at kvinner på UiO «ligger godt an lønnsmessig sammenlignet med menn i flere sentrale stillingskoder, og er i mange miljøer lønnsledende».

Særlig bra står det til blant de vitenskapelige ansatte. Her tjener kvinner mest i stillingskodene universitetslektor, stipendiat (sk 1013), postdoktor, førsteamanuensis, professor (sk 1017) og professor II.

– At kvinnelige professorer tjener mest, er noe vi er stolte av. Det er et resultat av en bevisst politikk fra partene over flere år, sier Falk Paulsen.

– Samtidig er dere bekymret for at kvinner kan komme til å bli lønnsledende i andre kategorier?

– Det vi ønsker, er altså mer fleksible tiltak. Men i forbindelse med ønsket om å rekruttere og beholde kvinnelige forskere, har vi vurdert om lønn kan være et virkemiddel, forteller han.

Kan være lovstridig

Verken Dalen, Mollestad eller Parat-leder Ole Martin Nodenes kan huske at dette siste har vært brukt som argument i de lokale forhandlingene.

I 2012 kom Likestillings- og diskrimineringsombudet til at NTNU brøt likestillingsloven da de høsten 2011 ga kjønnsbaserte lønnstillegg til professorene. Kvinnene fikk mest, selv om de allerede før oppgjøret hadde høyest snittlønn. Av universitetet ble prioriteringen beskrevet som et tiltak for å rekruttere flere kvinner.

– Er det grunn til å være på vakt når kvinner tjener systematisk mest i forskerstillingene?

– Forskerforbundet er ikke veldig redde for det, men vi må ha en bevissthet rundt lønnsdannelse generelt. Vi ser at de som er lønnsledende innenfor de enkelte kategoriene, i all hovedsak er menn. Kvinner har et høyere snitt, men er mer samlet rundt midten, sier Mollestad. Han mener en diskusjon som ikke er tatt ordentlig på UiO, er om likelønn handler om forskjeller innad i stillingskodene eller mellom dem.

Taper til andre menn

Av UiOs lønnsstatistikk framgår det for øvrig at det blant de 20 høyest lønnede professorene, er tre kvinner. Første kvinne kommer på niendeplass.

Parat-leder Nodenes mener det eksisterer en slags «elitetenkning» om menn i vitenskapelige toppstillinger.

– Generelt ser vi at de som har høy lønn er menn, og de som får store lønnsopprykk er menn, sier han.

Selv har Nodenes ikke fått noen henvendelser fra menn som mener de får lavere lønn på grunn av sitt kjønn. Men foreningenes egenevaluering etter mellomoppgjøret i 2011, viste at teknisk ansatte menn på Matnat kom noe dårlig ut.

– På Matnat er det mange mannlige professorer, og relativt mange mannlige tekniske ansatte, forklarer han. Fordi mye av menns såkalte pro rata-andel av lønnstilleggene gikk til forskerne, ble de øvrige mennene rammet.

Ingen kontaktet oss, men vi så selv at det var et problem og forsøkte å løse det i 2012, sier han.

Lavtlønte taper uansett

Dalen trekker fram driftsteknikerne som en mannsdominert gruppe det kan være vanskelig å løfte på UiO.

– Men det tror jeg handler mest om at de er i et lavtlønnsyrke som arbeidsgiver ikke er interessert i å løfte, hevder hun.

– NTL vil gjerne være med å se på mannsgrupper som er kommet dårlig ut ved UiO, men vi er ikke blitt fremlagt noen dokumentasjon på hvilke menn ved UiO som lider av likelønnsføringene fra de sentrale partene, fortsetter Dalen.

– Arbeidsgiver har litt rett i at menn rammes av likelønnsføringene?

– Jeg tror ikke det. Vi ser at ingeniører og driftsteknikere har kommet dårlig ut i de sentrale forhandlingene. Allikevel har de hatt en god lønnsutvikling gjennom nyrekruttering og 2.3.4-forhandlinger lokalt, så jeg er ikke veldig bekymret, sier NTL-lederen.


Les også:

* Høstens lokale lønnsforhandlinger: Flertallet fikk ingenting

 

 

Emneord: Likestilling, Lønn/lønnsforhandlinger Av Helene Lindqvist
Publisert 13. mars 2013 12:00 - Sist endret 13. mars 2013 12:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere