Forskningsrådet deler ut millionsjekker til tre toppforskere

Biologiprofessor Nils Christian Stenseth ved UiO er mellom de tre forskerne som nå får millionstøtte fra Forskningsrådet etter at forskningsprosjektet ikke fikk midler fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

FÅR MILLONER: Biologiprofessor Nils Christian Stenseth ved UiO får millioner fra Forskningsrådet til et prosjekt om økologisk teori.

Foto: Martin Toft

Forskningsrådet finansierer tre søkere til ERCs Advanced Grants som ikke fikk midler gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC), til tross for at søknaden oppfylte alle kvalitetskravene.

De tre forskerne som dermed vil få realisert sine prosjekter er professor Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo og professorene Kristian Seip og Menno Witter ved NTNU. De tre forskerne får tilsammen 38,9 millioner kroner fra Forskningsrådet, går det fram av Forskningsrådets nettsider.

Økologisk teori

Professor Nils Christian Stenseths prosjekt handler om økologisk teori. Både biotiske faktorer (levende faktorer, for eksempel konkurranse mellom individerog mellom arter) og abiotiske faktorer (for eksempel klimaendringer) bidrar til evolusjonær utvikling, men ingen vet hvor mye hver faktor bidrar. Stenseth planlegger å bruke matematiske modeller og statistisk analyse av empiriske data for å validere den såkalte røde dronningen-hypotesen fra 1973 (etter dronningen i Alice i Eventyrland), som sier at biotiske faktorer alene vil fremtvinge evolusjonære endringer. De matematiske modellene vil hjelpe forskerne til å skille de ulike driverne bak evolusjonær utvikling fra hverandre. Prosjektet får 13,7 millioner kroner over fire år.

Matematisk analyse

De to andre millionbevilgningene går til professorer ved NTNU.

Professor Kristian Seips prosjekt handler om matematisk analyse. Prosjektet er knyttet til operator-relatert funksjonsteori og harmonisk analyse. Det har også linjer til analytisk tallteori, uniform distribusjonsteori og Diophantine approksimasjoner. Prosjektet får 11,5 millioner kroner over fire år

Hjernens arkitektur og funksjon

Professor Menno Witters prosjekt vil studere arkitekturen i hjernebarken for å finne et teoretisk rammeverk som forklarer sammenhengen mellom hjernens arkitektur og hjernens funksjon. Først når vi har slik teoretisk kunnskap om hjernen, kan vi forutsi hvilke endringer i hjernestrukturen som kan forårsake hjernesykdommer, som for eksempel demens, og eventuelt sette i verk tiltak. Prosjektet skal se spesielt på arkitekturen i den midtre del av tinninglappen(enthorhinal cortex).

Prosjektet får 13,7 millioner kroner over fire år.

Alle prosjektene finansieres over FRIPRO-budsjettet (Fri prosjektstøtte).

Forskningsrådets ordning med å finansiere alle ERC-søkere som tilfredsstiller ERCs kvalitetskrav, men som ikke får midler fordi budsjettet ikke strekker til, ble opprettet for å oppmuntre enda flere norske forskere til å søke ERC om midler.

 

Emneord: Forskningspolitikk, Realfag, Naturfag
Publisert 6. mars 2013 10:22 - Sist endret 6. mars 2013 10:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere