Alle snakker om været, hun gjør noe med det

Lurer du på hva som skjer med en plante når det regner hele sommeren, eller hvordan varmere klima påvirker en plante? Hos Aud B. Eriksen i Fytotronen kan du bestille både dårlige somre og varmere klima.

EKTE VARE: På oppdrag fra Borregård importerte Aud B. Eriksen på 90-tallet fire vaniljeorkideer fra en botanisk hage på Sri Lanka.

– En fytotron er et avansert anlegg for dyrking av planter, forklarer førsteamanuensis og daglig leder ved fytotronen, Aud B. Eriksen.

Siden 1978 har hun tatt imot forskere og studenter med spesifikke ønsker med hensyn til jord, luft, lysforhold, klima, nedbør og annet som har betydning for planters vekst og utvikling.

I naturen påvirkes vegetasjonen av en mengde faktorer knyttet til voksested og værforhold. I Fytotronen kan forskerne ved hjelp av avanserte teknologiske installasjoner som varme- og kjøleanlegg, vifter, luftfuktere, kunstig belysning og klimacomputere, dyrke plantemateriale under helt kontrollerte betingelser.

At de klimakontrollerte rommene har utelukkende kunstig belysning, er en styrke, ifølge Eriksen, fordi lysforholdene i rommet ikke påvirkes av døgnlengden og været ute.

Vekt på bakekvalitet

Aud B. Eriksen forteller at de fleste brukerne kommer fra Universitetet i Oslo, men Fytotronen utfører også forsøk for andre norske forskningsinstitusjoner og bedrifter.

Blant de eksterne brukerne er Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og bedriften NOFIMA, som samarbeider med førsteamanuensis Paul Grini ved UiO om et prosjekt hvor målsettingen er å undersøke hvordan kjølige, fuktige somre blant annet påvirker bakekvaliteten på hvete.

– Hvorvidt planten utsettes for store mengder nedbør under blomstringen kan f.eks. ha en annen effekt enn nedbør på et annet stadium i plantens utvikling, kommenterer Eriksen.

Hun tar oss med videre til et rom hvor forskere fra Universitetets naturhistoriske museum forsker på planter fra nordlige områder som Alaska, Grønland, Sibir og Svalbard .

Ved hjelp av DNA-analyser og andre metoder undersøker forskerne om det er slektskap mellom plantene. Målet er å få økt kunnskap om artsdannelse og innvandring til Svalbard etter siste istid. Undersøkelsene er også et ledd i et større prosjekt rettet mot å forutse effekter av klimaforandring i økosystemene på Svalbard. 

Vi får vite at klimaet i rommet er et typisk Svalbardklima med midnattsol om sommeren. Men vintrene er ikke som på Svalbard. I Fytotronen rekker det med tre måneders vinter før en ny sommer med nye forsøk kan starte.

GENMODIFISERT PLANTEMATERIALE: Masterstudent Line Nateland forsker på muterte vårskrinneblom.

Genmodifiserte planter

Den mest avanserte seksjonen i fytotronen er avdelingen for genmodifiserte planter. Før vi slipper inn, må vi ikle oss skotrekk og frakk. Mellom avdelingen og resten av Fytotronen er det en sluse, luft filtreres og både vann og avfall spesialbehandles. Eriksen forklarer at hensikten med sikkerhetsforanstaltningene er å hindre at frø og plantedeler fra genmodifiserte planter slipper ut i naturen.

På et av rommene er masterstudent Line Nateland opptatt med å høste vev fra vårskrinneblom, eller Arabidopsis thaliana som planten heter på latin. Hun forsker på doble mutanter, dvs. eksemplarer som er mutert på to forskjellige måter.

Aud B. Eriksen opplyser at Natelands masterarbeid inngår i et prosjekt ledet av professor Reidun Aalen, som siden begynnelsen av 1990-tallet har benyttet Fytotronen i sin forskning på vårskrinneblom.

– Vårskrinneblom var den første planten i verden som fikk hele sitt arveanlegg kartlagt. Som modellplante egner den seg godt, også fordi den har et lite genom og kort livssyklus, kommenterer Eriksen.

BOTANISKE BLINDPASSASJERER: Plantene på bordet er kommet som blindpassasjerer i trailere og lastebåter.

Forsking på blindpassasjerer

I tillegg til de klimakontrollerte rommene har fytotronen ordinære klimaregulerte veksthus.

På et bord står et tjuetall kasser med mose og andre relativt unnselige planter. Kassene tilhører et prosjekt hvor forskere fra Norsk institutt for naturforskning forsøker å finne ut hva som følger med som blindpassasjerer i en trailerlast med planter fra kontinentet og en båtlast med tømmer fra Balkan.

– Plantene stammer fra frøene som er sopt opp fra gulvet. Neste skritt blir å se hvilke planter og hvor mange av dem som overlever en norsk vinter, opplyser Eriksen.

På et annet bord står små bonsai-trær på rekke og rad.

­­­– Dette er studentarbeider, sier Eriksen og føyer til at temaet for oppgaven er stressfysiologi. Å dyrke fram en vakker bonsai krever nemlig at du stresser planten gjennom kraftig beskjæring både av røttene og de overjordiske delene av planten.

Historien om vaniljen

Hun viser oss papaya, peanøttplanter, afrikanske liljer med kamuflasjestriper og andre spennende planter fra hele verden. Vi får vite at mange av de afrikanske plantene tilhører et stort prosjekt om vegetasjonen i Øst-Afrika, ledet av professor Inger Nordal ved Institutt for biovitenskap.

Vi avslutter omvisningen ved fire vaniljeorkideer som Aud B. Eriksen importerte på 90-tallet på oppdrag fra Borregård.

Bedriften ønsket å utrede mulighetene for å produsere vaniljestenger i Norge, noe som er mulig, ifølge Eriksen. Men Borregård gikk ikke videre med planene, kanskje fordi den kjemiske etterligningen vanillin er enklere å produsere.

I fytotronen kan de ansatte fortsatt glede seg over ekte vare.

De spanske erobrerne brakte vaniljestenger fra Mexico til Europa på 1500-tallet, hvor sjokolade med vanilje raskt ble en svært populær drikk ved de europeiske hoffene. Det tok likevel mange hundre år før man begynte å dyrke vanilje utenfor Mexico.

– Mens det i Mexico finnes et insekt som pollinerer vaniljeorkideen, må produsenter andre steder i verden pollinere blomstene for hånd, forklarer Eriksen.

MEKANISK INSEKTBESKYTTELSE:  – Et vokslag på stammen ned til roten beskytter unge grantrær mot angrep fra snutebillen, forklarer daglig leder ved fytotronen Aud B. Eriksen.

Kampen mot snutebillen

Første april går Aud B. Eriksen av med pensjon, men hun vil fortsette å arbeide for Fytotronen. Som emerita skal hun sammen med forsker Ane Vollsnes, være med på å fullføre et treåring EU-prosjekt i samarbeid med bedriften Norsk Wax A/S, Sveriges Landtbruksuniversitet i Uppsala, europeisk skognæring og europeiske planteskoler.

Norsk Wax har utviklet en voks som beskytter unge granplanter mot snutebiller. Fytotronens oppgave er blant annet å teste ut ulike voksblandinger og undersøke hvordan behandlingene fungerer under forskjellige klimaforhold.

Uniforum har tidligere skrevet om Aud B. Eriksens forskning på effekten av økt forurensning fra nitrogen og ozon på naturlig vegetasjon.

Jeg har hatt et vidt spenn i arbeidsoppgaver, fastslår hun.

– For meg har det vært fantastisk å få arbeide med de mulighetene vi har her.  

 

***************************************************************************************************************************************************************************************************************

Norges største fytotron

På nedsiden av Kristine Bonnevies hus, på hjørnet mellom Blindernveien og Prestegårdsveien ligger Fytotronen. Den ble bygd i 1971–72 og var den gang en av Europas mest avanserte.

 

Fytotronen tilhører Institutt for biovitenskap og har 900 kvadratmeter dyrkingsareal fordelt på klimakontrollerte fytotronrom, dagslysrom, avdeling for genmodifiserte planter, kjøle- og fryseavdeling og veksthus i tillegg til  arbeidsrom, laboratorier, seminarrom, kurssaler, kontorer og verksted.

 

Fytotronen brukes i hovedsak til forskning på plantemateriale og til undervisning i botanikk, plantefysiologi, botanisk økologi og farmasi. Forskningen utføres av studenter og vitenskapelig personale knyttet til Institutt for biovitenskap, Farmasøytisk institutt og Naturhistorisk museum. Fytotronen utfører også oppdrag for andre institutter ved UiO og for eksterne forskningsinstitusjoner og bedrifter.

 

UiOs parkavdeling leier lokaler til dyrking av sommerblomster og vinterlagring av planter som ikke tåler vinterkulde.

 

Betalingen for leie av dyrkingsrom er gradert, brukere ved UiO betaler minst, andre forskningsinstitusjoner litt mer og bedrifter mest. I leien inngår også vanning og stell av plantene.

 

Avdelingsbestyrer Aud Berglen Eriksen overlater 1. april roret til førsteamanuensis Uwe Klein fra Institutt for biovitenskap.

De øvrige ansatte er Marit Langrekken og Ingrid Johansen, som begge har ansvar for plantedyrking, og Øyvind Rise, som i tillegg til plantedyrking, har ansvar for anleggets tekniske installasjoner.

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 13. mars 2013 12:25 - Sist endret 18. mars 2013 09:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere