UiO lanserer nytt senter for måling av utdanningskvalitet

Hva kjennetegner en god utdanning, og hvordan kan vi måle kvaliteten på utdanning? Hjelper det å være flink i matematikk, hvis du har dårlig selvtillit?

STORE FORVENTNINGER: – Det nye senteret er svært viktig for fakultetet, uttalte dekanen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, professor Berit Karseth (til venstre) før lanseringsseminaret 27. februar. Visjonen til kunnskapsminister Kristin Halvorsen er at senteret skal bli et nasjonalt ressurssenter og en ledende internasjonal forskningsenhet. I midten senterleder Jan Eric Gustafsson .

Foto: Ola Sæther

– Å måle utdanningskvalitet er vanskelig. Det er vanskelig å vite hvilke resultater som er viktige, og resultatene kan være vanskelig å måle, sier professor Jan Eric Gustafsson.

Han leder oppbyggingen av et nytt senter ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Centre for Educational Measurement, CEMO.

Det nye senteret skal forske på evaluering av utdanning fra barnehagenivå til høyere utdanning. Det skal også fungere som rådgivende organ og utføre oppdrag for Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), samt holde kurs for studenter på master- og ph.d.-nivå.

CEMO, Centre for Educational Measurement at University of Oslo.

Kunnskapsdepartementet besluttet i 2009 å styrke forskningen på fagområdet pedagogiske målinger ved å etablere en ny nasjonal enhet. Gjennom Forskningsrådet arrangerte departementet en nasjonal konkurranse hvor UV-fakultetet vant fram med sitt forslag.

CEMO, Centre for Educational Measurement at University of Oslo, åpnet 1. januar.

Fra Kunnskapsdepartementet vil senteret få en støtte på 6,6 millioner årlig. Senterets virksomhet skal evalueres etter fem år.

Senterleder Jan Eric Gustafsson er utleid fra deler av sin stilling som professor ved Göteborgs universitet. Han regnes som en av Europas ledende forskere innen feltet utdanningsvitenskapelig metodologi.

I løpet av de neste månedene skal staben utvides med tre forskere i faste stillinger, tre ph.d.-studenter og en postdoc.-stipendiat.

 

Behov for kunnskap

­­Kunnskapsminister Kristin Halvorsen deltok under den formelle lanseringen av senteret på et seminar ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet 27. februar.

Statsråden innledet sin tale med å fortelle litt om bakgrunnen for at Kunnskapsdepartementet i 2009 besluttet å styrke forskningen på pedagogiske målinger i Norge.

– Vi så et økende behov for mer vitenskapelig kunnskap, og utvikling og bruk av pedagogiske og nasjonale tester. Vi trenger mer kunnskap om hva testene måler og hva de ikke måler, om hvordan de kan brukes og når vi bør være mer tilbakeholdne med å bruke slike tester. For å kunne utvikle gode metoder for evaluering, trenger vi oppdatert kunnskap, understreket hun.

– Det handler om noe så grunnleggende som hvordan vi kan måle leseforståelse, vitenskapelige ferdigheter og motivasjon for matematikk på en god og pålitelig måte. Det handler også om å utvikle og evaluere metoder, instrumenter, teorier og systemer som kan beskrive og tolke kunnskapene, ferdighetene og holdningene til individer og grupper, forklarte statsråden.

Kristin Halvorsen gav uttrykk for store forventninger til det nye senteret både som nasjonalt ressurssenter og en ledende internasjonal aktør.

– Vi forventer et CEMO som produserer fremragende forskning som publiseres i ledende internasjonale, vitenskapelige tidsskifter, erklærte statsråden.

Fra innhold til resultat

Professor emeritus ved fakultetet, Svein Lie fortalte om sine erfaringer med målinger og tester fra sin tid som lærer i norsk skole, som deltaker i regjeringens evalueringsutvalg og fra sitt arbeid i de internasjonale evalueringsprosjektene TIMSS og PISA.

Han fortalte om økende skepsis mot evalueringer og tester på 70-tallet, om problemene knyttet til å fordele karakterer etter idealet om en normalfordeling på 80-tallet og om PISA-sjokket i 2000.

– Målet til evalueringskomiteen som ble opprettet i 2000, var å forbedre kvaliteten på utdanningen blant annet gjennom å revidere det nasjonale evalueringssystemet, fortalte han.

I norsk utdanning førte dette til et regimeskifte, fra vekt på innholdet i undervisningen til vekt på resultatet av undervisningen. Ikke minst var man opptatt av å styrke basiskunnskapene lesing, skriving, regning og digital kompetanse.

Målinger er viktig

Målinger er uunnværlige redskaper, konkluderte senterleder Jan Eric Gustafsson i sitt innlegg på åpningsseminaret.

Hovedtemaet i foredraget til senterlederen var utfordringer knyttet til måling av utdanningskvalitet.

– Internasjonale tester som PISA og TIMMS måler elevenes ferdigheter innenfor områder som lesing, regning og naturfag, men vi vet at også egenskaper som kommunikasjonsevne og faktorer som selvtillit og emosjonell stabilitet, er viktige både for senere suksess i arbeidslivet og for den enkeltes oppfattelse av lykke, påpekte Gustafsson.

Gustafsson trakk også fram negative sideeffekter av målinger, og argumenterte for at fokus bør ligge på evaluering av systemer snarere enn på evaluering av individer.

I tillegg til å måle resultater, handler det også om å måle faktorer som påvirker resultatene. Individene møter utdanningssektoren med ulike forutsetninger. Hvordan kan vi best måle disse forutsetningene, og hvordan kan vi måle effekten av læringskontekster og læringsprosesser?

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 28. feb. 2013 15:07 - Sist endret 1. mars 2013 09:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere