Eldrebølgen har startet hos professorene

Gjennomsnittalderen for professorer i Norge har økt med to år til 56,6 år bare på de siste ti årene. I løpet av kort tid vil 650 av landets professorer bli pensjonister. Forskerforbundets leder Petter Aaslestad er bekymret.

PROFESSORER BLIR ELDRE: – Hovedårsaken til denne utviklingen er at institusjonene venter for lenge med å ansette i faste ordinære vitenskapelige stillinger, sier leder for Forskerforbundet, Peter Aaslestad .

Foto: Tore Oksholen/ Universitetsavisa

Det er NIFU som har gjort  undersøkelsen på oppdrag fra Forskerforbundet. Den viser at i de siste 10 årene har andelen tilsatte i ordinære vitenskapelige stillinger over 65 år økt fra 4,5 % til 11,5 %. Både andelen og gjennomsnittsalderen er økende og bekrefter at vi nå står midt opp i det mye omtalte generasjonsskiftet i akademia, skriver Forskerforbundet i en pressemelding.

Bekymret!

– Forskerforbundet er bekymret over at så mange som 1350 vitenskapelig ansatte
kommer til å gå av med pensjon i løpet av svært kort tid, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Undersøkelsen viser at andelen professorer over 60 år har økt fra 29 % siden 2001 til 41 % i 2011. Innen en 10-årsperiode må universitetene og høgskolene erstatte nesten hver 2. professor. På enkelte fagområder er situasjonen særlig kritisk.

– Hovedårsaken til denne utviklingen er at institusjonene venter for lenge med å ansette i faste ordinære vitenskapelige stillinger. Forskerforbundet mener at dagens rekrutteringspolitikk er for defensiv, sier Petter Aaslestad. Det er nå lederne ved institusjonene har en historisk mulighet til å rekruttere de mest talentfulle forskerkandidatene, understreker Petter Aaslestad.

Bare på de 10 siste årene (2001-2011) har gjennomsnittsalderen for professorer økt med mer enn 2 år til 56,6 år. For å snu denne utviklingen bør ledelsen ved universitetene og høgskolene endre sin rekrutterings- og personalpolitikk.

Må ansette flere i faste vitenskapelige stillinger

I tillegg til erstatningsbehovet på grunn aldersavgang kommer behovet for flere ansatte som følge av økt studenttilstrømming og forskningsinnsats de kommende årene.


– Forskerforbundet vil i lys av rekrutteringssituasjonen oppfordre ledelsen ved institusjonene til å ansette flere i faste vitenskapelige stillinger allerede nå, sier Petter Aaslestad. I tillegg må Kunnskapsdepartementet utarbeide en strategi for å sette institusjonene i stand til å takle rekrutteringsutfordringen. Skal vi klare å få de beste til å satse på forskerkarrierer må utdanningsinstitusjonene tilby trygge tilsettingsforhold og gode arbeidsvilkår. Mye står og faller på vår evne til å ta riktige grep nå og sikre at hjernekraften ikke forsvinner ut og vekk.

Fakta fra undersøkelsen:

                                                                                                                                Statistikk fra NIFU

Fra 2001 til 2011 har

  • gjennomsnittsalderen for professor økt med omtrent to år, fra 54,8 til 56,6 år (55,7 år for kvinner).
  • gjennomsnittsalderen for førstelektor økt fra 51,5 til 56,8 år.
  • gjennomsnittsalderen for førsteamanuensis økt fra 49,3 til 49,9 år
  • gjennomsnittsalderen for lektorene økt fra 47,7 til 50 år.
  • antall tilsatte i ordinære vitenskapelige stillinger over 65 år økt fra 450 til 1350
  • andelen tilsatte i ordinære vitenskapelige stillinger 65 år eller eldre økt fra 4,5 % til 11,5 %
  • ved samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo har 30 % av professorene passert 65 år.
  • ved Høgskolen i Oslo og Akershus er 60 % av professorene over 60 år.
  • det er høyest gjennomsnittsalder innen humaniora, samfunnsfag og medisin.
Emneord: Forskningspolitikk, Personalpolitikk, Arbeidsforhold
Publisert 12. feb. 2013 15:39 - Sist endret 12. feb. 2013 16:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere