Forsknings-Norge fillerister ny forskrift om forsøksdyr

Med NTNU i spissen går Norges største brukere av medisinske forsøksdyr hardt ut mot Mattilsynets forslag til nytt lovverk om bruk av slike dyr.

BEDRE LIV? Dyrs velferd veid opp mot menneskelige interesser. Det evige dilemmaet rundt bruk av forsøksdyr er på dagsorden etter at EU innførte et nytt forsøksdyrdirektiv 1. januar..Ansvarshavende veterinær Anne Åm i NTNUs forsøksdyravdeling er forundret over Matilsynets forslag.

Foto: Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa

Hensikten er bedre dyrevelferd, men brukerne mener det heller i retning mindre velferd for dyrene og dårligere kvalitet på forskningen.

Mattilsynet (MT) ønsker å overta hele forvaltningen av den nye forskriften, og vil sentralisere all behandling av søknader knyttet til forsøk med dyr i Norge. Dagens ordning med 64 lokalt ansvarshavende veterinærer som jobber med søknadsbehandling og tilsyn, foreslås avviklet. MT anslår at tre årsverk skal erstatte disse, skriver Universitetsavisa i dag.

Vil redusere dyrevelferden

De største brukerne av forsøksdyr i Norge har engasjert seg sterkt i saken. Samtlige medisinske fakultet, forsøksdyravdelingene ved universitetssykehusene og Folkehelseinstituttet har gått sammen om et felles høringssvar. I dette stilles kritiske spørsmål ved realismen i Mattilsynets forslag. Det påpekes store mangler. Blant annet hevdes ressursbehovet i den nye modellen å være totalt underestimert.

«Flere av de foreslåtte endringene vil kunne føre til redusert dyrevelferd hos forsøksdyr i Norge», heter det i høringssvaret.

- Vi mener sentralisering er problematisk, fordi det vil bety mer byråkrati og økt behandlingstid. Vi frykter at det vil bety svært dårlig service til brukerne, at forskning forsinkes, og et langt mer tungrodd system.

Det sier Bjørn Gustafsson, forskningsdekan ved Det medisinske fakultet ved NTNU (DMF). Det er DMF som har koordinert prosessen med å forfatte høringssvaret fra gruppen av store brukere.

EU-direktiv ligger bak

Dyrs velferd veid opp mot menneskelige interesser. Det evige dilemmaet rundt bruk av forsøksdyr er på dagsorden etter at EU innførte et nytt forsøksdyrdirektiv 1. januar. Diskusjonen går også høyt rundt realismen i intensjonen for direktivet, som er fullstendig utfasing av dyreforsøk. Hensikten er både å bedre velferden for forsøksdyrene og harmonisering slik at vilkårene blir like for forskere og industri i EU. Sentralt prinsipp er de «de tre R-ene», gjennom krav om å erstatte (replace), bruken av dyr med alternative metoder, redusere (reduce) antallet dyr som blir brukt og forbedre (refine) forsøkene til det beste for forsøksdyrene.

Dette legger også føringer på norsk lovverk. Den nye forsøksdyrforskriften skal erstatte regelverket fra 1996, og trer i kraft etter at direktivet er tatt inn i EØS-avtalen. Høringsfristen var 28. desember.

Underestimert og urealistisk

Blant de store brukerne av forsøksdyr er det forslaget om en ny, sentral tilsynsmodell lagt til Mattilsynet som vekker sterkest motstand. Brukerne mener forsøksdyrforvaltningen organiseres best ved en regional modell uavhengig av Mattilsynet. Dette ut fra hensyn til dyrevelferd, forskningskvalitet, troverdighet og effektivitet. Både Sverige, Finland og andre europeiske land har et slikt system med regionale forsøksdyretiske komitéer.

Innvendingene går også på at MT bommer totalt på ressursberegningene.

Forslaget innebærer at 75 prosent av all saksbehandling skal overføres fra lokalt nivå til det nye tilsynsorganet, som skal ha tre årsverk. «Dette framstår underestimert og ikke realistiske i forhold til det å skape en velfungerende og troverdig tilsynsmodell», heter det i høringssvaret.

Problematisk og svak oversettelse

I tillegg påpekes at Mattilsynet foreslår at en rekke viktige artikler i direktivet tas inn i en instruks i stedet for i forskrift. Disse beskriver en rekke plikter som virksomhetene, brukerne og myndighetene har. Dette har stor betydning, derfor reagerer brukerne sterkt på at Mattilsynet ikke har sendt utkast til instruksen ut på høring.

I tillegg påpekes mangler og store avvik mellom den engelskspråklige direktivteksten og forslag til forskrift når det gjelder helt sentrale definisjoner. Disse vil både «virke kontraproduktivt på de 3 R-er og skape grobunn for tolkningsvansker og forvirring mellom forvaltningen og forsøksdyrmiljøene», heter det i høringssvaret.

En annen vesentlig endring er at Mattilsynet ikke lenger skal godkjenne kursopplegg. Brukerne kaller det et «stort tilbakeskritt». De er skuffet over at MT «ikke har utformet konkrete minimumskrav til forsøksdyrkurs/utdannelse og at slike kurs ikke lenger skal godkjennes av myndighetene».

Veterinærene utelatt

MTs forslag bygger på en intern utredning fra i fjor høst, utført av det brukerne kaller en smalt nedsatt arbeidsgruppe. Det var ingen representanter med veterinær forsøksdyrekspertise med i gruppen. Det var heller ingen med erfaring fra lokal søknadsbehandling, og rapporten ble ikke sendt ut på offisiell høring.

En annen innvending er at det var dissens i arbeidsgruppen. Det var et lite flertall med Mattilsynets egne representanter som gikk inn for den sentraliserte modellen.

Kritikerne hevder at MTs forslag virker begrunnet i økonomi og effektiviseringshensyn, og ikke i selve hensikten med direktivet: Bedret dyrevelferd, bedre betingelser for – og kvalitet - i forskningen, fremming av forskermobilitet, mer harmonisering, og større åpenhet rundt bruk av dyr i forskning.

Vil ha regionale komitéer

Det er habilitetshensyn som ligger bak Mattilsynets ønske om å oppheve dagens ordning med lokalt ansvarshavende personer i forsøksdyravdelingene. I dag er det disse som også godkjenner forsøk.

Forskningsdekan Bjørn Gustafsson er ikke enig i at det først og fremst er habilitet som tilsier at en bør endre tilsynsmodell.

- Vi mener den kontakten søker har med den lokalt ansvarshavende veterinæren er viktig for tilpassing. Uansett kommer vi unna habilitetsproblematikken med å etablere regionale tilsynskomitéer slik vi foreslår, sier han.

Mister tyngde på dyrevelferd

I dag er den lokalt ansvarshavende til stede på daglig basis, og overvåker og inspiserer aktiviteten. Med den nye modellen vil disse personene miste mye tyngde i dyrevelferdsspørsmål. I tillegg legges mye av ansvaret for oppfølging av dyrene på forsker, mener gruppen av store brukere.

De reagerer meget sterkt på Mattilsynets ressursberegning, der det legges til grunn at kun syv av rundt 800 årlige forsøk skal inspiseres. Dette framstår i strid med direktivet, som krever at en tredel av brukerne skal inspiseres årlig.

De geografiske avstandene i Norge, samt stor overvekt av forskning innen akvakultur, mye feltforskning og så videre, taler også for en regional modell. Forvaltning nærmere brukerne gir større mulighet for tettere dialog. En kan bedre effektivisere løpende forbedringer i pågående forsøk, og raskere kunne gjøre endringer i protokoller som har betydning både for dyrevelferden og forskningskvaliteten.

Voksende saksmengde

I høringsbrevet innrømmer Mattilsynet at de selv mangler den nødvendige kompetanse og ekspertise til å kunne vurdere søknader om dyreforsøk. Samtidig forventes at det nye tilsynsorganet må behandle over 800 søknader om nye forsøk per år. Dagens forsøksdyravdelinger mottar endringssøknader på rundt en tredel av alle godkjente forsøk.

Terskelen for når bruk av dyr regnes som forsøk er også senket. Blodprøvetaking og prosedyrer som gir smerte eller ubehag tilsvarende et sprøytestikk, skal omfattes av forskriften. Også gruppen av dyr som omfattes er utvidet. Dette vil bidra til at antallet søknader øker, anslagsvis til over 1000 per år.

I tillegg skal det gjøres inspeksjoner, ytes forvaltningsrådgiving, gjennomføre rapportering og retrospektive vurderinger samt publisere prosjektsammendrag.

For lang behandlingstid

Forskriften pålegger Mattilsynet 40 dagers behandlingsfrist. Brukerne påpeker det bør være unntaksvis behandlingstid og ikke standard.

I likhet med sine kolleger ved de andre universitetene rister forskningsdekan Bjørn Gustafsson ved DMF på hodet.

- Det er helt klart at de endringene Mattilsynet legger opp til, krever en enorm kapasitetsøkning. Det de ser for seg skal håndteres med tre årsverk, tilsvarer arbeid som i dag utføres av et stort apparat knyttet til forsøksdyrvirksomhet i Norge, sier Gustafs

Emneord: Naturvitenskap, Realfag, Medisin Av Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa
Publisert 16. jan. 2013 11:56 - Sist endret 16. jan. 2013 13:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere