Tre UiO-ansatte får toppforskningstipend fra det europeiske forskningsrådet

UiO-forskerne Andreas Kääb (bildet), Kjetil Storesletten og Barbara Bramanti har fått ERC Advanced Grants for 2012. I alt fire forskere tilknyttet norske universiteter får ERC Advanced Grants for 2012, melder Forskningsrådet på sin nettside.

FÅR ERC-PENGER: Andreas Kääb ved UiO skal kartlegge og analysere endringene i bremasse ved hjelp av måling med laser og satelittradar.

Foto: Ola Sæther

Dermed har fire av de tolv norske søkerne som var med i finalerunden om European Research Council (ERC) sin prestisjetunge finansieringsordning for etablerte forskere i 2012 fått positive svar på sine søknader. To kommer fra fagområdet naturvitenskap og teknologi og to fra samfunnsvitenskap og humaniora. De kan se frem til mellom 15 og 20 millioner kroner over fem år fra EU til sine forskningsprosjekter, opplyser Forskningsrådet idag på sin nettside.

Søkere må ha minst ti år bak seg med betydningsfulle forskningsresultater og være etablert som ledere av forskningsgrupper.

– Det er positivt at norske institusjoner sendte inn flere søknader om Advanced Grants enn i fjor – 36 mot 25. Utviklingen går i riktig retning. Men vi har ambisjoner om at enda flere forskningsledere benytter denne muligheten til å søke om europeisk finansiering av sine prosjekter, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet.

Med fire innvilgete av 36 søknader har Norge en innvilgelsesprosent på 11 %. Det er to prosent under den gjennomsnittlige suksessraten på 13 %. Danmark er tildelt ni Advanced Grants, Sverige seks og Finland tre i denne runden.

Tre av forskerne som er tildelt Advanced Grants i 2012 er tilknyttet Universitetet i Oslo, og én er tilknyttet Universitetet i Bergen.

Kartlegger endringer i bremasse

Andreas Kääb ved Institutt for geofag på UiO skal kartlegge og analysere endringene i bremasse ved hjelp av måling med laser og satelittradar. Resultatene skal kombineres med digitale terrengmodeller for å etablere en global massebalanse for breer.

Denne forskningen vil få betydning på mange felter. Det vil være et viktig bidrag for å kartlegge klimaendringer og til å fastlegge hvilken virkning bresmelting har på endringer av havnivået. Dessuten blir det mulig å kvantifisere tilskuddet fra bre til vannføring i elver og bedre modellene for såkalte isostatiske endringer.

Nye økonomiske modeller for ulikhet og utvikling

Økende ulikhet og opphopning av kapital på få hender er et viktig politisk tema. Men hvordan virker de økonomiske mekanismene bak denne utviklingen? Og hvilke konsekvenser har de økte ulikhetene i mange land og de store omveltningene i Kinas økonomi?

Kjetil Storesletten på Økonomisk institutt ved UiO vil utvikle økonomiske modeller som kan beskrive disse sentrale makroøkonomiske trendene. Han kombinerer modeller fra mikro- og makroøkonomi, der risiko blir integrert i modeller som vanligvis er basert på rasjonalitet. Målet er at modellene skal gi bedre redskaper for å analysere ulikhet og politiske konflikters dynamikk og bli brukt i utforming av politikk.

Vil avsløre hemmelighetene bak Europas pester

Det er nylig bekreftet at to varianter av bakterien Yersinia pestis var årsaken til svartedauens byllepest. Det er samme bakterie som herjet i Europas mange pester fra senmiddelalderen til rundt 1750. Men hvor kom bakterien opprinnelig fra? Ble den resikulert i Europa i de mange pestutbruddene, eller ble den reintrodusert fra andre steder ved hvert utbrudd i Europa? Hvorfor forsvant pestene fra Europa for 250 år siden?

Barbara Bramanti på Senter for økologisk og evolusjonær syntese  (CEES) ved UiO vil ved hjelp av DNA-prøver og metoder fra klimatologi, økologi og historie forsøke å svare på disse komplekse spørsmålene. Slik vil hun avslutte en århundrelang debatt om Europas pester og etablere en grunnleggende forståelse av mekanismene bak alvorlige epidemier i Europas fortid, nåtid og fremtid.

Jakter på gammaglimt i tordenskyer

Nikolai Østgaard ved Universitetet i Bergen får midler til et romforskningsprosjekt. Hans forskergruppe skal jakte på jordiske gammaglimt. Dette er røntgen- og gammastråler som oppstår i tordenvær når elektrisk ladete partikler flyr med lysets hastighet. Det er målt både relativistiske elektroner og antimaterie fra disse fenomenene.

Gruppa til Østgaard bygger nå et stort røntgeninstrument som skal sendes til en internasjonal romstasjon og delta i et ballongprosjekt over Sentral-Amerika. I tillegg planlegger han en flykampanje over tordenskyene.

Østgaard leder også Birkeland Center for Space Science, et av 13 nye sentre for fremragende forskning, som starter opp i 2013.

Fem milliarder til 302 forskningsledere

I denne runden tildeles 302 forskningsledere over hele Europa til sammen ca. fem milliarder norske kroner. Det er ennå ikke endelig fastsatt hvor stort beløp de fire forskerne fra UiO og UiB får fra ERC. Gjennomsnittlig støtte per prosjekt er 18,5 millioner norske kroner over fem år. For mer informasjon se pressemelding fra ERC.

Advanced Grant er delt inn i tre fagområder: Physical Sciences & Engineering, Life Sciences, og Social Sciences & Humanities.

 

Emneord: Forskningspolitikk, Internasjonalisering
Publisert 29. jan. 2013 09:25 - Sist endret 29. jan. 2013 10:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere