Strålesikkert resultat

På Kjemisk institutt er den radioaktive strålingen under kontroll. Statens strålevern har gjennomført et tilsyn uten en eneste anmerkning.

STRÅLENDE FORNØYDE: Strålevernkoordinator på SAFE-senteret, Frøydis Schulz og UiOs sentrale strålevernkoordinator, Elin Agathe Hult berømmer HMS-arbeidet på Kjemisk institutt.  

Arbeid med radioaktivitet og radioaktivt materiale kan gi helseskadelige effekter om strålebelastingen blir for høy.

Den nukleære forskningen ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo foregår ved Senter for akseleratorbasert forskning og energifysikk (SAFE). Senteret ble opprettet i 2005, ved en sammenslåing av forskningsmiljøene i kjernefysikk og kjernekjemi.

– Kjernefysikerne studerer egenskaper ved atomkjernene, mens kjernekjemikerne bruker radioaktivt materiale til å studere kjemiske prosesser, forklarer nestleder på SAFE-senteret Jon Petter Omtvedt.

Fysisk strålevern

I syklotronlaboratoriet måler kjernefysikerne hva som skjer når atomer kolliderer med hverandre i svært høy hastighet. Strålefaren er spesielt stor når syklotronen går. Maskinen er derfor plassert i et laboratorium med to meter tykke betongvegger. Skulle noen forville seg inn i laboratoriet mens maskinen er i gang, vil en bevegelsessensor og andre sikringstiltak sørge for at den stopper automatisk.

Kjernekjemikerne bruker syklotronen til å produsere radioaktivt materiale, såkalte radionuklider. Eksemplene på anvendelsesområder er mange.

Ved å sprøyte et radioaktivt stoff som knytter seg til kreftceller, inn i kroppen, kan man for eksempel få et nøyaktig bilde av hvor kreften befinner seg.

I oljeindustrien sendes radionuklider inn i reservoarer for å kartlegge strømningsforhold.

– En av de store fordelene ved bruk av radionuklider, er at de på grunn av strålingen lett lar seg lokalisere. Av den grunn er strålefaren også lett å måle, forklarer Omtvedt.

Foran et avtrekksskap på et av laboratoriene er det plassert en rød, skyvbar blyplate.

Omtvedt forklarer at platen brukes til å skjerme kroppen mens hendene, som tåler mer stråling, arbeider med det radioaktive materialet. Platen har et lite vindu av blyglass, slik at forskeren kan se det hun arbeider med.

– Er materialet spesielt strålefarlig, behandler vi det i helt lukkede systemer, ved hjelp av fjernstyrt, automatisert utstyr, opplyser han.

Administrativt strålevern

Men strålevern handler ikke utelukkende om utstyr. Omtvedt understreker betydningen av gode, administrative systemer og prosedyrer for håndtering av radioaktivt materiale og for opplæring av personell.

– Det handler også om å gi studentene gode rutiner og holdninger, som de kan ta med seg ut i arbeidslivet, poengterer han.

Nestlederen beskriver strålingen som de ansatte og studentene utsetter seg for, som minimal.

– Det er viktig å huske på at overalt hvor vi ferdes, utsettes for stråling, sier han.

Likevel er målet å bli enda bedre.

– Det ligger i forskningens natur at vi hele tiden gjør nye ting som ingen har gjort før oss. Det gjør risikoanalyser og kontinuerlig vedlikehold av utstyr og gjennomgang av administrative rutiner, ekstra viktig.

Ingen selvfølge

Strålevernet hadde ingen ting å utsette på virksomheten ved SAFE etter tilsynet i november i høst. At alt er i den skjønneste orden, er ingen selvfølge. Seniorrådgiver i Stratens strålevern Tor Wøhni forteller at strålevernet i gjennomsnitt gir to til tre anmerkninger. Ofte dreier det seg om mangler og svakheter ved systemene og prosedyrene for bruk av utstyr og opplæring av personell.

Systematisk HMS-arbeid

UiOs strålevernkoordinator Elin Agathe Hult har et overordnet ansvar for alle strålekilder ved UiO. Hun er ikke overrasket over de gode tilbakemeldingene etter Strålevernets tilsyn.

– Kjemisk institutt har jobbet godt og systematisk med helse, miljø og sikkerhet i lang tid. Da blir resultatene gode, sier hun.

 

 


 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 24. jan. 2013 11:40 - Sist endret 24. jan. 2013 11:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere