Almanakken, universitetets evig aktuelle 200-årsjubilant

Den første boka som ble trykt i Norge, var Tyge Nielssøns norske almanakk for 1644. I år gir Universitetet i Oslo ut årgang nr. 200 av sitt Almanakk for Norge ,

 

DOBBELT JUBILEUM: – Lenge var almanakken den mest leste boka i Norge etter bibelen, forteller avtroppende formann i almanakk-komiteen Kaare Aksnes. Etter 20 år som redaktør, runder han av med almanakkens 200-årsjubileum.  

– Egentlig var Tyge Nielssøns norske almanakk for 1644 en piratalmanakk, for forleggeren kopierte materiale fra universitetet i København og trykte det uten konsesjon fra danskekongen, forteller Kaare Aksnes, professor emeritus ved Institutt for teoretisk astrofysikk og formannen for almanakk-komiteen ved Universitetet i Oslo.  

Også i 1768 ble det utgitt en norsk almanakk, men med unntak av denne, måtte nordmennene siden ta til takke med danske og svenske almanakker. Først i 1804, ble en årlig, norsk utgave introdusert. De første årene ble denne laget i København, men i 1814 overtok universitetet i Christiania ansvaret.

Lenge var almanakken den mest leste boka etter bibelen i norske hjem. 

Spådommer om været

Ordet almanakk kommer trolig fra det arabiske al-manakh, klimaet, og sier noe om at almanakkens opprinnelige formål var å informere om været.

I Norge kalte man lenge almanakken for værboka, og brukte den som en slags værmelding. Før i tiden trodde folk nemlig at månefasene hadde stor innvirkning på været, og hele en tredjedel av almanakken inneholdt spådommer om været basert på månens faser og stilling.

Vitenskapsmannen Christopher Hansteen som ble redaktør for almanakken i 1815 og beholdt ansvaret i 47 år, forsøkte forgjeves å fjerne værspådommene, men ledelsen på universitetet fryktet at salget ville gå ned.

Først i 1864-utgaven ble værspådommene erstattet med værstatistikk.

– Fortsatt er mange hobbymeteorologer opptatt av månefaser, forteller Kaare Aksnes.

Almanakk for Norge/Almanakk for Noreg

Almanakk for Norge gis ut av Universitetet i Oslo i en bokmåls- og en nynorskutgave.

Almanakk-komitéen har ansvaret for innholdet.

Sidetallet er ca. 130.

Opplaget er på ca. 55 000.

Prisen er 50 kr.

Salget av almanakken gir universitetet et overskudd på ca. 300 000 kr.

Almanakkene selges i de fleste bokhandler og i Narvesen-kiosker.

En digital utgave skal etter planen lanseres i 2014.

Almanakk-komiteen

Avtroppende formann: Kaare Aksnes, professor emeritus i astronomi

Jusprofessor Kirsti Strøm Bull

Navnegransker Botolv Helleland

Historieprofessor Finn Erhard Johannessen

Professor emeritus i språkvitenskap Kjell Ivar Vannebo

 

Samfunnskunnskap og historie

I almanakkens storhetstid like etter 2. verdenskrig kom den ut i 130 000 eksemplarer. De siste årene har opplaget ligget stabilt på 55 000. Boka er spesielt populær blant fiskere og jegere, ifølge Aksnes. Årsaken er at 38 sider er viet jakt-, fiske- og fredningsbestemmelser.

For kystbefolkningen er også oversiktene over flo og fjære nyttige.

Men også andre har stor glede av almanakken. Skal du for eksempel oppholde deg en tid i utlandet, er sannsynligheten stor for at noen vil stille deg spørsmål om Norge. Da kan tabellene fra Statistisk sentralbyrå være nyttige å ty til. Her finner du informasjon om både nasjonalregnskapet, næringsvirksomhet, sosiale forhold, utdanning og mye annet. 

I almanakken finner du også en oversikt over helligdager, navnedager og gamle merkedager. Kjente personers fødsels- og

dødsdager og tidspunkter for store historiske begivenheter er også tatt med.

Himmellegemenes posisjoner

Ønsker du å vite når sola står opp eller hvor planetene befinner seg på himmelen, kan du også konsultere almanakken.

Midt i almanakken finner du et planet- og stjernekart over den delen av himmelen som er synlig fra Norge og et kart som viser planetenes bevegelser.

Siden 1991 har Kåre Aksnes hatt ansvaret for å regne ut posisjonene til himmellegemene. Fra 1994 har han også hatt redaktøransvaret for almanakken, som formann for almanakk-komiteen ved

Se opp for etterlikning

Det er i handelen en annen almanakk, Norsk Almanakk, som har samme format, men et norsk flagg på forsiden. Denne almanakken må ikke forveksles med Almanakk for Norge.

 

Universitetet i Oslo.

 Nå takker han for seg.   

– Almanakken er 200 år, jeg fyller 75 år, og jeg har vært redaktør i 20 år. Det er et utmerket tidspunkt for å overlate roret til en annen, sier han.

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 24. jan. 2013 11:09 - Sist endret 24. jan. 2013 11:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere