Norske skoleelever gjør framskritt

Norske elevers leseferdigheter er blitt klart bedre. I matematikk og naturfag skårer norske skoleelever fortsatt under snittet.

ET STYKKE IGJEN: – Framgang, men langt fram, konkluderte  Liv Sissel Grønmo fra Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo: Grønmo presenterte resultatene for matematikk og naturfag.

Foto: Ola Sæther

Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet presenterte i dag resultatene i to internasjonale skoleundersøkelser.

Leseundersøkelsen PIRLS kartlegger elevenes interesse for lesing og deres leseferdigheter på 4. trinn.

I den norske undersøkelsen er også et utvalg elever i femte klasse inkludert. Ragnar Gees Solheim fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger begrunnet dette med at norske barn er blant de yngste i undersøkelsen. Mens norske barn starter på skolen det året de fyller seks, begynner barna i de andre nordiske landene på skolen det året de fyller sju. Samtidig følger majoriteten av barna i våre naboland et førskoletilbud med et innhold likt vårt førsteklassetilbud.

Leseferdigheter. Hong Kong på topp

Hong Kong

Russland

Finland

Singapore

Nord Irland

USA

Danmark

Kroatia

Taiwan

Irland

England

Norge (5. trinn)

Canada

Nederland

Tsjekkia

Sverige

Italia

Tyskland

Israel

Portugal

Ungarn

Slovakia

Bulgaria

New Zealand

Slovenia

Østerrike

Litauen

Australia

Polen

Frankrike

Spania

Norge (4. trinn)

Belgia (fransk)

Romania

PIRLS gj. snitt 500

Georgia

Malta

Trinidad og Tobago

Azerbaijan

Iran

Colombia

Forente Arabiske Emirater

Saudi Arabia

Indonesia

Qatar

Oman

Marokko

 

Fakta om TIMSS og PIRLS

TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevenes interesse for og ferdigheter i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn. I TIMSS 2011 deltok 63 land.

PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger elevenes interesse for lesing og deres leseferdigheter på 4. trinn. I PIRLS 2011 deltok 48 land.

I Norge gjennomføres TIMSS av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo mens PIRLS gjennomføres av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

 

Leseferdigheter over snittet

I 2001 og 2006 var norske elever leseferdigheter på et gjennomsnittlig nivå. I 2011 har norske fjerdeklassinger en framgang på 9 poeng, og norske skoleelever skårer nå signifikant høyere enn gjennomsnittet i undersøkelsen.

Tar man utgangspunkt i femteklassingene, er framgangen til de norske elevene enda større.

Guttene tar innpå

Jentene skårer høyere enn guttene i alle land. I Norge er forskjellen mellom gutters og jenters leseferdigheter blitt mindre. Mens jentene i 2001 skåret 21 poeng høyere enn guttene på fjerde skoletrinn, var forskjellen i 2011 redusert til 14 poeng.

Færre svake elever

Norge er et av de landene med minst spredning mellom elevene.

I Norge er antallet som har et svært lavt mestringsnivå, redusert fra 12 prosent i 2001 til 5 prosent i 2011.

Flinkere til å lese faktatekster

Undersøkelsen kartlegger elevenes evne til å lese og forstå både litterære tekster og faktatekster. Mens resultatene i 2001 og 2006 viste at norske elever hadde størst problemer med faktatekster, leser elevene på 4. og 5. trinn i 2011 faktatekster like godt som litterære tekster.

Svensk tilbakegang

Også danskene har hatt en positiv utvikling i perioden og befinner seg litt over Norge på skalaen. Svenskene skiller seg derimot negativt ut ved en kraftig tilbakegang både i 2006 og 2011.

Verdens beste utgangspunkt

Blant faktorer som virker inn på leseferdighet, trakk Solheim inn ressurser i hjemmet, deltakelse i barnehage, lærernes kompetanse og elevens læringsmiljø.

Ser man på ressurser i hjemmet, har norske barn verdens beste utgangspunkt. I de nordiske landene forklarer ressursene i hjemmet i snitt 40 poeng av forskjellene mellom elevene. Unntaket er Finland hvor dette forklarer 30 poeng. (Gjennomsnittelig poengsum i undersøkelsen er 500)

Barn som har gått lenge i barnehage, skårer også bedre enn barn som ikke har gått i barnehage eller som har hatt en kortere periode i barnehage. Også her skiller Finland seg ut ved man ikke finner en sammenheng mellom deltakelse i barnehage og leseferdigheter.

Matematikk og naturfag

TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevens interesse for og ferdigheter i matematikk og naturfag på både 4. og 8. trinn. Også i denne undersøkelsen har man i Norge tatt med et utvalg elever fra femte klassetrinn.

Resultatene fra undersøkelsen ble presentert Liv Sissel Grønmo fra Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo.

Algebra den store utfordringen

Også innenfor matematikk gjør norske elever framgang. Mens norske skoleelevers ferdigheter gikk markert tilbake fra 1995, snudde trenden i 2003. Undersøkelsen i 2011 viser at framgangen fortsetter på begge trinn, men spesielt for fjerdeklassingene. Ingen andre land i TIMSS-studien kan vise til så sterk framgang i matematikk for sine 4.klassinger.

Liv Sissel Grønmo understreket imidlertid at det er langt igjen før norske elever er på nivå med de beste landene i undersøkelsen.

Det svakeste punktet i matematikk for norske åtteklassinger er algebra.

Også i denne undersøkelsen er andelen elever med et svært lavt mestringsnivå blitt mindre, men Norge har også en lav andel elever på de høyeste nivåene. Grønmo mente dette gjør det naturlig å spørre om skolen svikter de flinke og talentfulle.

Også i matematikk har svenskene hatt en vedvarende tilbakegang de siste årene. I 2011 skårer svenske fjerdeklassinger omtrent på samme nivå som de ett år yngre norske fjerdeklassingene.

Også finnene taper terreng i matematikk. Norske elever på 8. trinn skårer nå like godt i matematikk som jevnaldrende finske sjuendeklassinger.

Svake i fysikk

I naturfag sank norske skoleelevers prestasjoner fra en posisjon omtrent midt på treet i 1995. På fjerdetrinnet lyktes man å snu denne trenden etter 2003, og på åttende trinn fra 2007.  

Også for naturfag er det fjerdeklassingene som viser den største framgangen.

I naturfag er det fysikk og kjemi som volder de største problemene på fjerdetrinnet. Åttendeklassingene sliter mest med fysikken. Også innenfor naturfag indikerer resultatene at skolen svikter de flinkeste elevene.

Blant faktorer som påvirker elevenes prestasjoner, trakk Grønmo fram lærernes og elevenes trivsel. Flere lærere oppgir høyere trivsel i 2011 enn i 2007. Også elevene trives bedre på skolen i 2011 enn de gjorde i 2007.

Riktige grep

– Resultatene viser at vi har gjort riktige grep i norsk skole de seinere årene. Det er lagt stor vekt på tidlig innsats, det har blitt flere timer på de laveste årstrinnene, og det er satset mye på å heve lærernes kompetanse. Jeg vil samtidig gi stor ros til lærere og skoleledere over hele landet, som har gjort en formidabel jobb for å oppnå denne framgangen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.

– TIMSS og PIRLS 2011 viser at skolene gjennom reformen Kunnskapsløftet har lykkes med å snu en negativ trend og forbedret elevenes resultater. Dette er en betydelig prestasjon, hevder direktør i Utdanningsdirektoratet Dag Thomas Gisholt i pressemeldningen.

I pressemeldingen kommenterer Halvorsen også den relativt lave andelen norske elever som skårer svært høyt.

– Jeg er svært fornøyd med at vi nå løfter de svakest presterende elevene i alle disse tre fagområdene. Vi er også i gang med å gi de faglig sterke større utfordringer i skolen, spesielt på ungdomstrinnet. Men resultatene i de nye undersøkelsene tyder på at vi må vurdere hvordan vi kan løfte de faglig sterke elvene mer enn i dag.

Emneord: Forskning, Undervisning, Studentforhold Av Grethe Tidemann
Publisert 11. des. 2012 15:37 - Sist endret 12. des. 2012 08:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere