HF: Et fakultet over alle bredder

Kun én student er møtt opp på nest siste forelesning i masteremnet Amharisk 1, det offisielle språket i Etiopia og det nest største språket i den semittiske språkgruppen, etter arabisk. Vanligvis er er de tre.

– Å få en slik individuell undervisning er en luksus, konstaterer student Lazarus Lester Fernandez Vicet.

I tillegg til grunnkurset i amharisk tar Vicet i høst et masteremne i hebraisk språkhistorie, et annet emne som har få studenter. Med en bachelor satt sammen av fagene gresk, latin og hebraisk, er Vicet vant til å studere i små grupper.

– Det er på de små fagene jeg får best undervisning, mener han.

Vicet understreker at han har valgt fag ut fra interesse. I motsetning til snittet av HF-studentene har han fullført bachelorgraden på under normert tid. At mange faller fra før eksamen, har han registrert på de fleste kursene han har fulgt.

– Da jeg begynte å studere gresk, var vi rundt 20 studenter, men bare fem fullførte kurset, forteller han.

Eksklusive HF-emner

Det humanistiske fakultet administrerer rundt 1150 studieemner. Fakultetets tall viser at fem eller færre studenter gikk opp til eksamen ved ca. 232 av HFs masterkurs ved siste eksamen. Av disse var 65 emner med felles undervisning på bachelor- og masternivå, dvs. at det totale antallet som tok eksamen på emnene var høyere, men ikke nødvendigvis høyere enn fem. På bachelor hadde fakultetet 36 kurs hvor fem eller færre tok eksamen.

Eksempler på bachelorkurs hvor kun to studenter tok eksamen, er Verdensmusikk og norsk folkemusikk (musikkvitenskap), Nederlandsk litteratur: Innføring og Tsjekkisk språk i bruk.   

Blant masterkursene hvor kun én student bestod forrige eksamen er emnene Greek drama, Alle tiders Augustin (idéhistorie), Portugisisk språkhistorie og vulgærlatinske tekster, Arabiske vitenskapelige tekster, Hindi Literature, Linguistics and Performance Studies, Classical Chinese, Kings, Gods and Temples in Pre-Colonial South Asia (Historie) og Fordjuping i moderne islandsk språk.

Fakultetets dekan Trine Syvertsen og prodekan for forskning og utdanning Gro Bjørnerud Mo er ikke overrasket over tallene.

– En del av de små emnene er såkalte leseemner, det vil si at studentene leser på egenhånd og får veiledning, men ikke ordinær undervisning. Andre emner er avviklet, men kan ikke legges ned fordi det er lov for studenter å studere på halv tid. Det kan dermed ta flere år før vi kan legge ned et emne som inngår i et tidligere program, presiserer Bjørnerud Mo.

På spørsmål om det er dyrt å holde eksamen for kun én student, svarer dekanen benektende.

– Den største utgiften vår er lønnsmidler. Har vi en ansatt i et fag, er det ikke så mye å spare på ikke å tilby undervisning, sier hun.

Et resultat av Kvalitetsreformen

Den store veksten i tilbudet til studentene kom med innføringen av Kvalitetsreformen i 2003. Mens studentene tidligere studerte fag, skulle de nå studere på programmer sammensatt av emner og emnegrupper.

– Reformen ble møtt med stor entusiasme, og vi benyttet anledningen til å utvide fagtilbudet veldig. Vi fikk politiske signaler om at studentene skulle spesialisere seg tidligere, og det ble skapt mange nye og spesialiserte emner på bachelornivå, forteller dekanen.

– Reformen har gitt gode resultater, ikke minst ved at vi i dag produserer flere studiepoeng per student enn vi gjorde før Kvalitetsreformen, men veksten i studietilbudet førte samtidig til at det ble vanskeligere å drive kostnadseffektivt, supplerer prodekanen.

Erkjennelsen av at fagporteføljen var blitt for fragmentert, var en viktig drivkraft for den faglige prioriteringsprosessen som universitetet startet i 2007.

For Det humanistiske fakultet falt iverksettelsen av prioriteringene sammen med en forverring av fakultetets økonomi. Fakultetet forsøkte å tilpasse seg de reduserte rammene blant annet ved å unnlate å utlyse stillinger ved naturlig avgang.

– Fra 2005 til 2012 ble antallet utdannings- og forskningsstillinger redusert fra 360 til 319. Et resultat av dette er at antallet små og sårbare miljøer er blitt større, påpeker Trine Syvertsen.

I dag er situasjonen litt lysere. Universitetsstyret vedtok i juni å gi Det humanistiske fakultet en årlig ekstrabevilgning på 15 millioner kroner. Fakultetet fikk i tillegg 16 millioner i omstillingsstøtte fordelt over en periode på fem år.

I vedtaket presiserte styret at fakultetet for å sikre en bærekraftig økonomi og faglig kvalitet, måtte gjennomgå fagporteføljens sammensetning og bredde. 

Utviklings- og avviklingsplaner

– Alle instituttene har fått bedre råd. Nå er det viktig at vi tar noen strategiske grep for å unngå å komme i samme situasjon igjen, presiserer prodekanen.

I 2013 skal fakultetet gjennomgå de faglige prioriteringene på nytt. Da planene for faglig prioritering ble iverksatt i 2008, var kritikernes viktigste ankepunkt at man skulle prioritere opp uten å prioritere ned.

– Denne gangen vil vi at det skal lages planer for alle fag i kjølvannet av prioriteringene. Dette vil kunne innebære avvikling av noen spesialiseringer og fagfelt, vedgår dekanen.

– Vi har ikke råd til å drive med den fagporteføljen vi har i dag, men avvikling av fag vil uansett ha begrenset effekt. Det viktigste er at vi får til mer samarbeid og utnytter de ressursene vi har, mer effektivt, legger hun til.

– Målet er å skape mer robuste miljøer. Vi prøver å få til et studietilbud der vi kan samle studentene mer, og hvor forelesere i større grad kan vikariere for hverandre.

Vanskelig å legge ned fag

Dekanen beskriver arbeidet med å stramme inn fagtilbudet som utfordrende.

– Mange føler en sterk identifikasjon og et personlig eierskap til sine emner. Vi sliter med å få til gode diskusjoner om hvordan vi kan skape mer robuste studietilbud.

– Men hvordan legger man egentlig ned et fag?

Trine Syvertsen understreker at prosessen er komplisert, blant annet fordi det ikke er et en-til-en-forhold mellom fag og studieprogram. Det viktigste virkemiddelet instituttene har til fagdimensjonering, er stillingsplaner. Når noen slutter eller går av med pensjon, legges lønnsmidlene sammen med andre midler i en pott som instituttet bruker til å prioritere utlysninger. Dersom et felt ikke prioriteres ved nye utlysninger og til slutt står uten ansatte, kan man si at faget er lagt ned.

Universitetets prinsipp om at reduksjoner i antall ansatte skal skje ved naturlig avgang, gjør det også vanskelig å legge ned fag. Fakultetet har over 70 fag og 41 fag med tre eller færre tilsatte. Men avganger skjer spredt og tilfeldig. Fakultetets egne analyser viser at kun ett fag vil være borte i 2017 gjennom naturlig avgang.

En løsning er å slutte å ta opp studenter, slik fakultetet har gjort på fagene bulgarsk og koreansk, men også dette kan være en smertefull beslutning.

– Mange ansatte opplever kontakten med studentene som en svært givende og viktig del av jobben, påpeker Bjørnerud Moe.

Nasjonal arbeidsdeling

Det finnes heller ikke noen nasjonal myndighet som kan pålegge et fakultet å avvikle et fag, eller fordele fag mellom utdanningsinstitusjoner.

Men Kunnskapsdepartementet har gitt de humanistiske fakultetene i Norge midler til å gjennomføre såkalte SAK-prosjekter, som står for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.

Dekanen forteller at fakultetene forsøker å lage avtaler om hvem som skal ha ansvar for hva. Fakultetet i Oslo har valgt å ta et nasjonalt ansvar for de klassiske språkene gresk og latin. Fakultetet i Bergen har sagt seg villig til å ta et slikt ansvar for faget teatervitenskap. Med det humanistiske fakultetet i Bergen er det også gjort en avtale om samarbeid om masterutdanningen i italiensk litteratur.

Nær smertegrensen

Blant instituttene som har lagt ned et stort arbeid for å konsentrere fagporteføljen, er Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS).

– Vi jobber hele tiden med å utvikle mer robuste emneporteføljer. Ved å skjære ned på antall emner, har vi redusert valgfriheten på bachelornivå. Ikke minst forsøker vi å finne flere emner som kan brukes på tvers av programmene, forteller instituttleder Arne Bugge Amundsen.

På fag med kun én ansatt, tar instituttet nå inn nye bachelorstudenter bare annet hvert år.

– Nå nærmer vi oss et punkt hvor vi ikke kan kutte i antall emner, uten å skjære ned fag, mener instituttlederen.

Nedstemt av instituttstyret

Da arbeidet med en ny stillingsplan begynte i vår, ba han instituttstyret unnlate å utlyse en ledig stilling i teatervitenskap.

– Det handler ikke om at vi ikke har råd til å ha teatervitenskap, men om muligheten til å ekspandere på andre felter. Universitetet i Bergen har sagt seg villig til å ta et nasjonalt ansvar for faget under forutsetning av at UiO faser det ut innen 2020. Vi skal styrke det vi er sterke på. Jeg kan ikke se hvordan vi skal klare dette uten å prioritere noe ned, sier han.

Forslaget ble nedstemt av flertallet i styret, som i stedet gikk inn for å prioritere stillingen.

Hva som skjer videre, er uvisst. Fakultetsledelsen, som godkjenner instituttenes stillingsplaner, har i første omgang bedt instituttstyret begrunne vedtaket om at stillingen skal prioriteres.

Naturlig med små masteremner

I tillegg til populære, orientalske språk som japansk, kinesisk og arabisk, tilbyr instituttet undervisning i språk som hebraisk, tyrkisk, persisk og hindi, alle eksempler på språk med bare én ansatt i full stilling. Instituttet har også en stor andel av fakultetets masterkurs med fem eller færre studenter. Instituttlederen oppfatter ikke dette som problematisk.

– Vi ønsker å tilby undervisning i disse språkene, samtidig som vi ønsker å gi masterstudentene mulighet til å spesialisere seg. At en del av disse emnene har tre til fem studenter, er naturlig.

– Er et kursemne med én student også akseptabelt?

Det kan bli vanskelig å fortsette å tilby undervisning i små fag som sanskrit og amharisk, om studenttallet ikke går opp, svarer instituttlederen.

– At vi skal tilby undervisning i et bredt antall fag, er en politisk beslutning. Men små fag tar opp mange ressurser og produserer få studiepoeng. Blir den økonomiske situasjonen strammere, går ikke dette rundt.

Over hundre emner sanert

Også Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) har lagt ned et stort arbeid med å stramme inn fagporteføljen.

– I løpet av de siste fem årene har vi sanert over 100 emner. Valgfriheten, spesielt på bachelornivå er blitt veldig redusert, forteller instituttleder Kjersti Bale.

I framtiden vil flere måtte undervise innenfor flere felt. Bale forteller at instituttet har utlyst en stilling i engelsk hvor det forutsettes at søker kan undervise bredt på et lavere nivå.

– Målet vårt er å få mer robuste emner, men vi kan ikke basere dette utelukkende på studenttilstrømning, understreker Bale og trekker fram tysk som eksempel på et fag som har problemer med å rekruttere studenter, samtidig som det er et stort behov for folk med tyskkunnskaper i samfunnet.

Sårbare fag

I likhet med Amundsen mener Bale instituttet er kommet til et nivå hvor det ikke er mulig å spare mer penger uten å kutte i fagtilbudet.

– Mange av våre ansatte har en svært spesialisert forskerkompetanse. Er du ekspert i fransk lingvistikk, kan du ikke undervise i fransk litteratur på et høyt nivå. Det som tilsynelatende er ett fag, er i realiteten flere fag, påpeker hun.

ILOS tilbyr undervisning i et stort antall europeiske språk. Blant fagene med kun én til to ansatte og få studenter som tar eksamen, er portugisisk, tsjekkisk, serbisk og polsk.

– Et fag bør ha minst tre ansatte for å få hjulene til å gå rundt, mener instituttlederen, men har samtidig mange argumenter for å beholde disse fagene. Brasil er blitt en av verdens største økonomier. Polsk er et fag hvor instituttet forventer økt studenttilstrømning etter hvert som andregenerasjonsinnvandrerne blir voksne. Man kan også spørre om verdien ved å studere østeuropeisk historie, kultur eller samfunn uten å ha relevante språkkunnskaper.