Medisindekanen legger seg flat etter reglementsbrudd

En stipendiat ved Det medisinske fakultet fortviler etter at alle veilederne trakk seg. Det skjedde til tross for at reglementet sier at veileder ikke kan fratre før ny veileder er oppnevnt.

GA FEIL BESKJED: Stipendiaten fikk en frist på to måneder til selv å skaffe ny veileder. – En glipp, beklager medisindekan Frode Vartdal.

Foto: Ola Sæther

En etter en trakk de seg, veilederne til en stipendiat ved Det medisinske fakultet (MED). Først hovedveilederen. Deretter de to biveilederne.

– Jeg har følt meg ganske hjelpeløs. Jeg var tidlig innforstått med at avviklingen av veilederforholdet var i strid med doktorgradsreglementet. Men maktforholdet mellom veilederne og meg og måten jeg ble behandlet på, avholdt meg fra å reagere fordi jeg var redd for at veilederne ville sverte meg offentlig, sier stipendiaten, som ikke selv har gått til Uniforum med saken.

Hun stiller seg uforstående til kritikken hun har vært utsatt for av veilederne.

Brudd på reglementet

Som midlertidig ansatt har stipendiaten liten oversikt over systemet og vet ikke hvem hun eventuelt burde rådføre seg med.

I dag står hun helt uten veiledere, til tross for at reglementet for ph.d.-utdanningen ved fakultetet sier at veileder ikke kan fratre før ny veileder er oppnevnt. Stipendiaten har også fått beskjed om at dersom hun innen en frist på to måneder ikke selv har skaffet seg ny veileder, så vil hun tas av doktorgradsprogrammet ved fakultet.

– En glipp, forklarer forskningsdekan Hilde Nebb og dekan Frode Vartdal.

– Dette er ikke noe vi kan stå ved. Vi legger oss flate. Vi har gjort en feil vi ikke har ment å gjøre, sier Nebb og understreker at det jobbes svært seriøst med ph.d.-utdanningen ved fakultetet.

– I hvilke tilfeller kan kravet om at ny veileder skal godkjennes av fakultetet før den gamle fratrer, fravikes?

– Aldri, svarer Vartdal kontant.

– Men med 1300 stipendiater på programmet skjer det av og til feil, medgir han.

«Store samarbeidsproblemer»

I stipendiatens ubeståtte midtveisevaluering fra i vår, som Uniforum har fått tak i, heter det blant annet at «det er store samarbeidsproblemer og mistillit mellom veiledere og kandidat. Dette har blitt forsøkt løst over lang tid uten resultat».

For den tidligere hovedveilederen, professor Anette Hjartåker har saken vært svært vanskelig.

– Det har vært utrolig tungt. Det tyngste jeg har vært med på i min forskningskarriere, forteller hun.

– Det er ikke sånn at bare fordi du er tatt opp på et doktorgradsprogram, så kan du gjøre som du vil. Jeg står for det jeg har gjort. Hvis prosjektet utvikler seg i feil retning og stipendiaten ikke lar seg veilede, kan jeg ikke ta ansvar for prosjektet, slår professoren fast.

Da Hjartåker kontaktet fakultetets forskningsadministrative avdeling for bistand, fikk hun ikke noe svar. Derimot skryter hun av støtten hun fikk av lederen for instituttet stipendiaten var tilknyttet, og av forskningsombudet for MED, Ahus og Oslo universitetssykehus, som også har vært involvert i saken.

– Var ikke liv laga

Medisindekanen beskriver to mulige utfall i saker som denne:

– Det kommer til en ny veileder, eller kandidaten gir seg.

Men å skrive stipendiaten ut av programmet på nåværende tidspunkt, som tidligere varslet, kommer i alle fall ikke til å skje, forsikrer Vartdal og Nebb.

For tiden jobber stipendiaten med å skaffe seg nye veiledere. Til den jobben får hun ingen hjelp fra sin gamle hovedveileder.
Hjartåker forklarer:

– Jeg kunne ikke foreslå noen ny veileder for henne når jeg mener prosjektet, slik det utviklet seg, ikke var liv laga. Så vidt jeg vet, har de andre veilederne hatt samme opplevelse som meg.

– En etisk dimensjon

Veilederne kunne faktisk valgt en annen løsning enn å trekke seg, påpeker Hjartåker.

– Kanskje kunne vi i stedet valgt minste motstands vei og latt prosjektet renne ut i sanden. Vi kunne ventet til tiden var ute og det var slutt på pengene og latt kandidaten avslutte uten noen doktorgrad. Jeg tror noen veiledere gjør det. Det er jo ikke sånn at alle stipendiater fullfører løpet og består.

Men å gjøre det, mener hun ville vært feil i dette tilfellet.

– Det ville vært å misbruke både midlene vi har fått og kreftpasientene som er med på forskningen. Jeg kunne ikke bare se gjennom fingrene med dette. Det er forskning, så det er også en etisk dimensjon her. Dette kunne jeg ikke lenger ta ansvar for.

Skulle professoren ta selvkritikk på noe, så er det at hun skulle satt foten ned og bedt om hjelp tidligere.

Saken er ikke representativ

Vartdal og Nebb er svært opptatt av å få fram at saken er et unntak.

– Det store bildet er at doktorgradsutdanningen vår gjennomføres på en svært ryddig måte. Det er viktig at du ikke skaper et inntrykk av at doktorutdanningen på medisin er lemfeldig, sier Vartdal.

– Tallene dokumenterer dette, samtykker Nebb.

MED har 1300 doktorgradsstipendiater, hvilket utgjør 42 prosent av UiOs stipendiater. Ifølge Vartdal er gjennomføringsprosenten den høyeste på universitetet, og de siste par årene er det i snitt fem i året som har falt fra. De siste fem årene har fakultetet hatt totalt fire saker i den sentrale klagenemnda.

Inneværende år har tre stipendiater av ulike grunner fått ny veileder. I tillegg kommer denne saken, som altså fremdeles ikke har fått noen god løsning. Fakultetet har, ifølge dekanene, siden august vært i dialog med stipendiatens arbeidsgiver, som ikke er UiO, for å finne en løsning.

Emneord: Medisin, Stipendiat, Arbeidsforhold, Rekruttering Av Helene Lindqvist
Publisert 12. des. 2012 10:10 - Sist endret 12. des. 2012 15:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere