Vil sende blankovitnemål til Russland

Et gjennomkorrupt russisk utdanningssystem ønsker å bygge opp en base av originale vitnemål fra vest-europeiske universiteter. Kunnskapsdepartementet ønsker å hjelpe til ved å oppfordre UiO, UiB og NTNU til å bidra med sine maler.

BYTTEHANDEL: Moskva tilbyr ekspressbehandling av søknader fra norske studenter - mot at norske myndigheter gir fra seg maler for vitnemål.

Foto: Wikimedia Commons

Kunnskapsdepartementet ber Universitetene i Oslo, Bergen og NTNU om å sende originale eksemplar av vitnemål til russiske myndigheter. Ifølge KD ønsker Russlands regjering å bygge opp en base av originale vitnemål fra flere land til bruk for raskere godkjenning av utenlandske utdanninger.

Ingen av de sentrale søkerne Universitetsavisa har snakket med, har hørt om tilsvarende henvendelser til norske myndigheter fra fremmede land.

Korrupt utdanning i et korrupt land

Russland er blant verdens mest korrupte land. Transparency International rangerer landet på 143. plass av totalt 183 land. Høyere utdanning er intet unntak. Det meste – inkludert falske vitnemål – er til salgs for dem som kan betale. I en undersøkelse utført av en uavhengig russisk organisasjon i 2011, mente russiske borgere at utdanningssektoren var den mest korrupte delen av offentlig sektor, tett fulgt av trafikkpolitiet. Nylig ble det avdekket hvordan medisinstudenter bestakk seg forbi eksamener og tester på veien mot legeyrket.

En studie forteller at et flertall av studentene i Russland, i større eller mindre grad, benytter seg av bestikkelser for opptak, eksamensresultater, karakterer og avgangsbevis*.

Vitnemål i diplomatposten

Den uvanlige forsendelsen skal ifølge KD bringes med kurérpost til den norske ambassaden i Moskva.

Universitetet i Oslo har allerede overlevert et eksempelvitnemål. Vitnemålet er utstyrt med et vannmerke og er ikke underskrevet.

Det er første gang juridisk rådgiver ved NTNU, Anne Marie Snekvik, har hørt om en slik henvendelse fra et annet lands myndigheter: Saken begynte med en enkel epost fra KD i august: Det russiske ministeriet for utdanning og vitenskap ville gjerne ha originale, underskrevne blanko-vitnemål. Det holdt ikke for NTNU. Siden har KD sendt et mer formelt brev med utfyllende informasjon.

Nå vurderer NTNU å etterkomme departementets ønske.

- Brudd på Lisboa-konvensjonen

Det russiske myndigheter her gjør, er å tilby studenter fra de største universitetene i Norge plass i ekspresskranken, mens studenter fra andre universiteter og alle høyskolene må stille seg i den ordinære køen, mener Rolf Lofstad i NOKUT. Dette er aktiv forskjellsbehandling.

- Det strider mot prinsippet om likebehandling i Lisboa-konvensjonen.

Dette er en viktig avtale mellom UNESCO-land og Europarådet for å legge til rette for mer studentmobilitet i Europa.

NOKUT mener ikke noe om hensiktsmessigheten i å oversende eksempler på originale vitnemål.

- Vi vet det kan være en veldig byråkratisk prosess for nordmenn å studere i Russland, og at dette derfor kan lette godkjenningen for studenter fra utvalgte læresteder.

 

Ingen vitnemålsamling i Norge

Lofstad har ikke hørt om tilsvarende vitnemålssamlinger i andre land.

NOKUT har nasjonalt ansvar den andre veien - å godkjenne utenlandsk utdanning i Norge. Det nasjonale organet har selv ingen vitnemålssamling fra verdens land. Det har aldri vært vurdert som formålstjenlig eller praktisk. Lofstad ser store utfordringer i å vedlikeholde en slik samling som russerne ser for seg. Institusjoner kan forandre malene sine, fakulteter innenfor institusjonen kan ha ulike maler, og signatører kommer og går.

- For oss ville det vært en uhåndterlig oppgave, sier Lofstad.

NOKUT besitter også kompetanse på enkeltlandenes systemer for høyere utdanning.

- Hva kan vi si om Russland? Korrupsjon finnes helt sikkert. Vitnemål fås kjøpt på T-banen. Men NOKUT har ikke problemer med å verifisere russisk utdanning, sier Lofstad.

Kilder i andre europeiske land har fortalt NOKUT muntlig om tilfeller av at det er gjort endringer i russiske universiteters studentdatabaser, men at disse påstandene vanskelig lar seg avkrefte eller bekrefte.

Første gang et annet land ber Norge om vitnemål

KD synes det er positivt at russiske myndigheter går inn for å forenkle byråkratiet for norske studenter, og håper at de forbedrer rutinene mer gjennomgående på sikt.

- Samtidig er vi opptatt av plagiatproblematikken. Derfor ber vi Oslo, Bergen og Trondheim om å ta sikkerhetsforanstaltninger, sier avdelingsdirektør ved Universitet- og høgskoleavdelingen, Anne Grøholt.

Russiske myndigheter ønsker helst å få oversendt vitnemålene med korrekt underskrift av studieansvarlig eller tilsvarende. Dette har KD meddelt sitt russiske søsterdepartement er lite hensiktsmessig, også av sikkerhetshensyn.

Departementet mener at godkjenning av norsk utdanning i Russland er en strevsom prosess, og at saksbehandlingen kan gå mer knirkefritt ved at myndighetene har en verifisert original å sammenligne vitnemål med, mener Grøholt.

KD har ikke gjort spesielle vurderinger i forhold til utfordringene med korrupsjon i Russland. Anne Grøholt kjenner heller ikke til tilsvarende forespørsler fra andre land.

Grøholt understreker at henstillingen til universitetene er en frivillig sak, og ikke en bestilling. Angående forskjellsbehandling av norske institusjoner, håper KD at ordningen med ekspressbehandling etter hvert vil omfatte alle norske universiteter og høyskoler.

Et verdipapir

Et vitnemål er et verdipapir, konstaterte Universitets- og høyskolerådets arbeidsgruppe da den la fram et forslag til felles mal for alle universitets- og høyskolene. Arbeidsgruppen påpekte at dagens digitaliserte verden krever en fullstendig revurdering av sikkerhetsaspektet. Arbeidsgruppen foreslo vannmerke, preget logo, UV-trykk, hologram som aktuelle bolverk mot dokumentforfalskning, i tillegg til en nasjonal serienummerering av alle nye vitnemål. Tekniske detaljer gjenstår, men forslaget er vedtatt, og nye retningslinjer er sendt institusjonene.

Få norske i Russland

NOKUT opplever en markant økning i antallet utlendinger som ønsker å få en norsk godkjenning av sin hjemlige utdannelse. De fleste søknadene kommer fra Polen, Litauen og Russland, i følge NOKUTs årsrapport.

Mobiliteten er beskjeden fra Norge til Russland. ANSA er utenlandsstudentenes interesseorganisasjon og representerer 21 000 norske studenter i utlandet. Det er imidlertid få norske ungdommer som reiser til Russland, opplyser politisk rådgiver Mari Berdal Djupvik.

Lånekassens tall fra i fjor viser støtte til åtte studenter på gradsstudier, og 74 på delstudier, ifølge ANSAs opplysninger. Stortinget har nå innført en ordning med støtte til førsteårsstudier i blant annet Russland. Det kan bety at flere nordmenn ønsker å ta deler av utdanningen hos vår nabo i øst, mener Djupvik.

-----------

* Temple and Petrov: Corruption in Higher Education: Some Findings from the States of the Former Soviet Union. i Higher Education Methods and Policy. 2004.)

Emneord: Forskningspolitikk, Russland, Internasjonalisering Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 26. nov. 2012 10:40 - Sist endret 26. nov. 2012 11:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere