Operasjon faglig påfyll

Det er fullt i Store fysiske auditorium. Over hundre lærere er kommet for å høre på fysikerne Carl Angell og Anders Isnes.  Fra ønskekonsert og husker du? Vi viser gamle og nye fysikkeksperimenter er tittelen på showet.

Blant de nye eksperimentene er Elg i solnedgang, som viser hvordan og hvorfor fargene på himmelen endrer seg når sola står lavt eller høyt. At du ved hjelp av flytende nitrogen kan få en pingpongball til å rotere som en jetmotor, har vi heller ikke sett før. 

Å putte flytende nitrogen i munnen og blåse frostskyer er også mulig, demonstrerer Angell. Men det er kanskje ikke noe elevene bør få prøve.

I et annet eksperiment knuser en av dem et lite glass og heller glassbitene i et stort glass med rapsolje.

 – Visste dere at rapsolje kan brukes til å reparere glass? spør han og løfter et helt og uskadet glass opp av oljen. Det handler om et optisk bedrag. Fordi oljen har samme optiske tetthet som glasset, ser ikke publikum det uskadede glasset som allerede er i oljen.

Det er ikke første gang Isnes og Angell to opptrer sammen. Dialogen mellom dem er kvikk og humoristisk, og stemningen i salen er høy.

Anders Isnes som er leder for Naturfagsenteret, avslutter seansen med litt reklame for senterets nettsider og tidsskrift.

Jakter på eksperimenter

– Å forelese for lærere er alltid morsomt, svarer han, når vi etterpå spør hva han synes om å delta på Faglig-pedagogisk dag.

– Håpet vårt er at vi kan inspirere lærerne, og vi er hele tiden på jakt etter nye forsøk vi kan bruke, forteller han.

Lærer i fysikk, matematikk og naturfag ved Askim videregående skole, Anja Saxebøl har fått et nytt eksperiment på repertoaret.

– Elgen i solnedgangen har jeg ikke sett før. Det var også fint å bli minnet på at man kan vekke elevenes interesse ved å starte timen med å vise et artig fenomen. Selv om eksperimentet ikke er direkte relevant for pensum, kan det bidra til å gjøre elevene mer motiverte, mener hun.

Nå gleder hun seg til å høre forskere fortelle siste nytt fra partikkelakseleratoren ved forskningssenteret Cern.

– Dette er informasjon du ikke finner i lærebøkene, slår hun fast.

UBEGRIPELIGE STØRRELSER: – Forholdet mellom én meter og én nanometer er som mellom jorda og et sandkort, forklarer professor Yngvar Berg fra Institutt for informatikk.

Science fiction blir realitet

I Lille fysiske auditorium foreleser Yngvar Berg fra Institutt for informatikk over temaet Kan nanoelektronikk løse alle problemer?

Han starter i år 10 da den kjente romerske ingeniøren Julius Sextus Frontius uttalte at menneskenes evne til å gjøre oppfinnelser hadde nådd sin grense. Å håpe på ytterligere utvikling var derfor fåfengt.

Mye har som kjent, skjedd siden den gang. På 1950-tallet kom transistoren som markerte starten på mikroteknologien.  I dag gir nanoteknologien fantastiske muligheter. Men kan nanoteknologien egentlig løse alle problemer?

– Ved å dekke 2–4 prosent av Sahara-ørkenen med solcellepaneler og lede strømmen gjennom rør av nanomateriale, vil vi i framtiden kunne dekke hele verdens energibehov, hevder Yngvar Berg.

Også innenfor medisinen gir nanoteknologien nye løsninger. Et av eksemplene Berg trekker fram, er nanoroboter designet for å angripe virus eller rense blod.

– Slike roboter vil være i bruk innen 2030, spår han.

Innen den tid vil det også være umulig å se forskjell på en virtuell og en ekte verden, og mulig å lage film av drømmene våre.

Innen 2040 kan vi laste informasjon rett inn i hjernen og formidle alle sanseinntrykk elektronisk. Spørsmålet blir da om vi egentlig trenger en virkelig verden, og hva er det egentlig å være et menneske?

Engasjerte lærere

At det kun er et tjuetalls lærere i salen, gjenspeiler at informasjonsteknologi er et relativt lite fag i skolen, men engasjementet blant de frammøtte er desto større og mange har spørsmål og kommentarer.

En av dem er Zahoor Ahmad, som underviser i fysikk, matematikk og informasjonsteknologi på Mailand videregående skole i Lørenskog.

– Det var veldig spennende å få vite hvilke muligheter nanoteknologien gir. Dette vil jeg bruke i undervisningen, men jeg vil nok også bruke litt tid på å gjøre elevene bevisste på de etiske dilemmaene, kommenterer han til Uniforum.

– Faglig-pedagogisk dag er viktig fordi det gir lærerne et innblikk i den faglige utviklingen og mulighet til å diskutere med ekspertene, sier han, og legger til at han syns det var smart å flytte Faglig-pedagogisk dag til samme dag som Operasjon dagsverk.

– Nå legger skolen min til rette for at vi skal delta, forteller han.

Stoppet i døra

Utenfor Sophus Bugges hus møter vi mannen som har hovedansvaret for arrangementet, Anders Lundell. Han arbeider med etter-og videreutdanning i Studieavdelingen.

Lundell har brukt første del av dagen til å være dørvakt.

– Vi har dessverre feilberegnet interessen for musikkforelesningene og bestilt for små lokaler. Nå viser det seg at alle musikkforelesningene er stappfulle, sier han.

60 lærere møtte opp for å høre på et foredrag hvor det var plass til 30 mennesker. Tittelen var Hvordan berører musikk oss emosjonelt - en diskusjon om melankolsk musikk, gåsehud og kroppslig bevegelse.

– Dette får vi sette på kontoen for luksusproblemer og heller bestille større lokaler til musikkforelesningene neste år, bemerker han.  

Stor dugnad

Noen andre problemer har Lundell så langt ikke registrert. Han beskriver Faglig- pedagogisk dag som et av universitetets største arrangementer. Mellom 1000 og 1500 lærere er møtt opp.

På programmet står over 120 forelesninger relatert til femten forskjellige skolefag. I tillegg kommer forelesninger innenfor utdanningsvitenskap og forelesninger rettet mot rådgivere og skoleledere.

Lundell forteller om spesielt mange påmeldte til forelesningene innenfor store skolefag som norsk, engelsk og naturfag. At det er litt færre påmeldte på mindre fag som italiensk og informasjonsteknologi, er naturlig.

– Det er fascinerende at programmet utformes med minimal, sentral styring, synes Lundell og forklarer at det står de vitenskapelige ansatte fritt å velge hvorvidt de vil delta og hvilket tema de vil forelese over. 

– Foreleserne viser stor kreativitet og engasjement. Vi har fått en utrolig god spredning, konstaterer han. 

På lærernes premisser

Det er 26. gang Faglig-pedagogisk dag arrangeres på Blindern og tredje gang Anders Lundell leder det administrative arbeidet. Mens Faglig-pedagogisk dag tidligere ble holdt i januar, ble arrangementet i fjor flyttet til høstsemesteret.

Før vi flyttet dagen, fikk vi mange henvendelser fra lærere som fortalte at skolene ikke gav dem anledning til å delta. I 2011 flyttet vi derfor arrangementet til samme dag som Operasjon dagsverk. Det har gitt Faglig-pedagogisk dag et stort oppsving, forteller han.

– Det satses mye på kompetanseheving i skolen, men mye er sentralstyrt og mange savner det faglige påfyllet. På Faglig-pedagogisk dag får nysgjerrige og vitebegjærlige lærere mulighet til faglig utvikling på egne premisser.