Statsbudsjettet 2013: – Ikke framtidsrettet nok

Forslaget til statsbudsjett for 2013 bidrar ikke til å utvide sektorens handlingsrom, beklager Universitets- og høgskolerådet. Forskerforbundet mener regjeringen har brutt løftet om å styrke forskningsinnsatsen.

TRENGER PENGER: – Vi har store ambisjoner for Norge som et kunnskapsbasert samfunn, og vi beklager at vi ikke får drahjelp til dette, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

Foto: Colourbox

En realvekst på 2,2 prosent til forskning er selvsagt positivt, men er dette ambisiøst nok? Spørsmålet stilles av Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2013 å øke innsatsen til forskning og utvikling med 1,4 milliarder kroner til totalt 27,4 milliarder kroner. Det betyr en realvekst på 2,2 prosent. Fra 2005 har forskningsbevilgningene hatt en vekst på omlag 6,7 milliarder kroner eller 32 prosent.

– Øker ikke handlingsrommet

I en pressemelding fra UHR bemerkes det at veksten i årets budsjett i hovedsak er knyttet til oppfølging av tidligere vedtak som har hatt konsekvenser for flere budsjettår. Dette gjelder blant annet studieplasser til flerårige utdanningsprogram, finansiering av stipendiatstillinger tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2009 og oppfølging av reformen av grunnskolelærerutdanningene.

Spesifikke og øremerkede poster til utdanning og forskning er positivt, men dette bidrar ikke til å utvide sektorens handlingsrom, argumenteres det.

– Verdsettes i ord, ikke handling

Ett av hovedinnspillene fra UHR til årets budsjett, var å få en budsjettmessig uttelling for sektorens økte forskningsinnsats i form av vitenskapelige publikasjoner. Ønsket var at rammen for den resultatbaserte omfordelingen ble økt. 

– Vi registrerer at universitetenes og høyskolenes betydelige resultatøking kun verdsettes i ord, men ikke i handling. Økte ressursrammer er ikke bare viktig for å gi gode forskningsmiljø stimulans, det ville også ha styrket institusjonenes handlingsrom, erklærer styreleder i UHR Jan I. Haaland

Haaland uttrykker samtidig skuffelse over at det ikke er foreslått flere stipendiatstillinger. Her viser han til en rapport utarbeidet av Kunnskapsdepartementet og UHR, der det framgår at antall stipendiatstillinger må øke med minst 350 per år for å kunne dekke behovene for doktorgradskompetanse i akademia og samfunnet for øvrig i årene fremover.

Krass kritikk av Stoltenberg II

Forskerforbundet hevder regjeringen Stoltenberg II går inn i et valgår med manglende innfrielse av sin politiske plattform innenfor høyere utdanning og forskning.

Løftene i regjeringens politiske plattform skulle legge et grunnlag for større verdiskaping. I stedet legger regjeringen seg på en forskningsmessig sparelinje som om vi var i samme krise som EU-landene, argumenterer fagforeningen i sin pressemelding.

– Forskerforbundet hadde forventet at regjeringen i stedet for sparelinjen hadde satset på kunnskap og innovasjon for å unngå at vi kommer i samme krisesituasjon, uttaler leder Bjarne Hodne.

Flere ting å glede seg over

Administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet er verken entydig positiv eller entydig negativ til budsjettforslaget.

– Forskningsrådet er tilfreds med at det gjøres noen gode prioriteringer, men konstaterer at det for tredje år på rad ikke gis realvekst i Forskningsrådets budsjett. Dette hemmer den langsiktige omstillingen til et internasjonalt kunnskapssamfunn, uttaler han i en pressemelding.

Av positive prioriteringer trekker direktøren fram den økte satsingen på klimaforskning, bevilgningen til et nytt program for forskning på samfunnssikkerhet samt at de nasjonale teknologistrategiene følges opp med en økt satsing på 30 millioner kroner til nano- og bioteknologi. Dessuten gis det 47 millioner kroner til sentre for fremragende forskning (SFF) og Kavlisenteret.

– Ikke fremtidsrettet nok

Men selv om det er noe realvekst i forskningsbudsjettet, særlig til internasjonalt samarbeid gjennom EUs forskningssamarbeid, er budsjettet uten fremtidsvyer, konkluderer Hallén:

– Vi har store ambisjoner for Norge som et kunnskapsbasert samfunn, og vi beklager at vi ikke får drahjelp til dette. Alle signaler peker på store omstillingsbehov i norsk økonomi i et 20–25 års perspektiv, og grunnlaget for slike omstillinger må legges nå. Dette krever et tydelig taktskifte. Vi ser at vi må jobbe enda mer for å skape begeistring og forståelse for forskning både hos befolkningen og politikerne, slik at vi kan lykkes med dette helt nødvendige prosjektet.

I budsjettforslaget har regjeringen fulgt opp sine forpliktelser og satt av 318 millioner kroner til økt kontingent i EUs forskningsprogram, beskriver direktøren. 

– I årene fremover må norske forskningsmiljøer hente mer av sin finansiering fra utlandet. Da må norsk forskning være internasjonalt orientert og konkurransedyktig. Dette gir oss både nye utfordringer og store muligheter, konstaterer han.

 

Hovedprioriteringene i budsjettet for Kunnskapsdepartementets fagområder

Emneord: Forskningspolitikk, Økonomi Av Helene Lindqvist
Publisert 8. okt. 2012 13:39 - Sist endret 8. okt. 2012 13:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere