– Motivasjon, mestring, måloppnåelse

– Hvis jeg skal samle masse folk for å høre på meg, så skal jeg fenge dem, sier årets vinner av læringsmiljøprisen, universitetslektor Cathrine Wahlstrøm Tellefsen.  

SUPERLEKTOR: Cathrine Wahlstrøm Tellefsen ble headhuntet til UiO for å rydde opp i et fag som slet med lavt motiverte studenter, for omfattende pensum, stort frafall og høy strykprosent.

Foto: Ola Sæther

Hvordan kan én øl bli til 19? Studentene på introduksjonskurset FYS1000 har de siste årene fått starte hver forelesning med å bryne seg på ”dagens lille undring”. Universitetslektor Cathrine Wahlstrøm Tellefsen har imponert med kunster som å trylle fram øl eller skyte en rakett oppover auditoriet.

I løpet av forelesningen har hun røpet hemmeligheten bak eksperimentene. Dessverre, vil noen si, er det ikke mulig å gjøre én øl til 19. Men ved hjelp av fysikk er det mulig å skape en illusjon om at det går:

– Det er viktig å få elevene ”på” fra første stund, framhever universitetslektoren.

I år er hun mottaker av UiOs pris for godt læringsmiljø for sitt arbeid med FYS1000, Gruppelederseminaret og det generelle læringsmiljøet ved Fysisk institutt og ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Headhuntet til UiO

FYS1000 er et grunnkurs i fysikk for studenter som ikke skal fortsette med fysikk, men som likevel trenger grunnleggende ferdigheter i faget.

For to år siden ble Tellefsen headhuntet til UiO og Fysisk institutt for å rydde opp i faget, som helt fra oppstarten på 1990-tallet hadde slitt med lavt motiverte studenter, for omfattende pensum, stort frafall og høy strykprosent. Den tidligere lærebokforfatteren og realfagslektoren i videregående skole fikk ansvaret for å utvikle, og undervise i, et helt nytt kurs.

– Tanken var at man trengte en med erfaring fra videregående skole. Kurset favner så bredt, og mange av de rundt 300 studentene liker ikke fysikk. 30 prosent av dem har faktisk ikke hatt fysikk på videregående, forteller hun.

Leste seg opp i nye fag

Høsten 2010 gikk lektoren i gang med omleggingen.

– Jeg tok utgangspunkt både i hva jeg visste studentene kunne fra før av, og i fagene de skulle studere videre. Ved å lese meg opp på fag som medisin, geofag og molekylærbiologi fant jeg fram til eksempler som de ville skjønne var relevante. Når jeg skulle snakke om trykk, kunne jeg for eksempel snakke om blodtrykk. I tillegg fjernet jeg en del veldig matematiske øvelser og la om til norske pensumbøker.

Universitetslektoren er ikke av det slaget som sverger til ren tavle- eller powerpointundervisning, så også metodisk ble det endringer. I tillegg til ”dagens lille undring” brøt hun opp forelesningene med ”samsnakk”, der studentene fikk diskutere flervalgsoppgaver med sidemannen, hun holdt fysikkquiz, hadde demonstrasjoner med diverse utstyr, viste litt film og brukte interaktiv skjerm.

Ikke senket kravene

Og resultatet ble altså både mindre frafall og lavere strykprosent.

– Du har ikke senket de faglige kravene?

– Nei, det har jeg ikke. Det er et steintøft kurs, sier Tellefsen. Hun har sin egen teori om hvorfor det tidligere var så mange som strøk:

– Jeg tror det handlet om at man ikke klarer å jobbe jevnt med noe man ikke har valgt. Så det jeg gjorde i tillegg til å gjøre pensum og forelesningene mer relevante, var å lage et system for å jobbe jevnt og å bli sett.

En viktig nøkkel her er gruppeundervisningen, forklarer universitetslektoren:

– Både som mor og lærer mener jeg at alle mennesker trenger å bli sett. Det kan ikke skje i et auditorium med 250 stykker. 

Obligatoriske innleveringer

Tellefsen stilte krav til at gruppelærerne skulle kunne navnet på alle de 30 studentene i sin gruppe. I tillegg ble studentene delt inn i faste arbeidsgrupper på 3–4 stykker, slik at alle hadde noen som kunne navnet deres.

Den ukentlige gruppeundervisningen var ikke obligatorisk. Men til hver time måtte studentene møte personlig opp for å levere ukens obligatoriske oppgave.

– I spørreundersøkelsen jeg gjorde på slutten av første kurs, spurte jeg hva de syntes om de obligatoriske innleveringene. Det viste seg at 80–90 prosent syntes det var kjempebra!

Også gruppelærerne fikk ukentlig oppfølging.

– Vi snakket om faglige utfordringer og luftet gleder og sorger. Jeg tror folk på universitetet generelt snakker for lite sammen om hva som fungerer og ikke. Det er forventet at man skal klare alt automatisk, fordi man er så flink, tror Tellefsen.

Respekt for tilhøreren

I begrunnelsen for pristildelingen står det at Tellefsen har  utvist en ekstraordinær entusiasme” ved fakultetet og instituttet.

– Det jeg er entusiastisk for, er respekt for tilhøreren. Hvis jeg skal samle masse folk for å høre på meg, så skal jeg fenge dem! Vi som underviser, må hjelpe studentene til å tro på seg selv og til å gi dem en følelse av mestring. Det ligger i bunnen for alt jeg jobber med. Faktisk har jeg mitt eget slagord her: Motivasjon, mestring, måloppnåelse. MMM.

Det er fakultetet som har nominert deg til prisen. Det må vel føles veldig bra?

– Det er helt utrolig. Jeg tror ikke det har gått opp for meg enda. Men jeg synes både instituttet og fakultetet har vært veldig positive til meg hele tiden. Jeg har fått lov til å herje litt, og føler det jeg har bygget opp, er blitt forankret i fakultetet.

Tellefsen ble engasjert for ett år, men ble i to. Nå er hun tilbake som lærer på Valler videregående skole, og har forlatt UiO med unntak av en lektor 2-stilling på 10 prosent. Hun utelukker likevel ikke at hun kommer tilbake til UiO på fulltid om noen år.

Emneord: Studentsaker, Realfag, Fysikk, Undervisning, Universitetets priser Av Helene Lindqvist
Publisert 22. aug. 2012 14:24 - Sist endret 22. aug. 2012 14:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere