Stjernelingvist med beina på jorda

– Lingvistikk er det beste emnet vi kan studere for å finne ut hva det egentlig vil si å være menneske, sier Terje Lohndal (26). Han er doktor i lingvistikk og på fornavn med Noam Chomsky. 

ARBEIDSLYST. – Jeg kommer fra en arbeidsom familie, men er den første som har gått på universitetet. Jeg har vært målrettet, og synes lingvistikk er fryktelig gøy. Det ser ut til å skape en masse energi og arbeidslyst, sier Terje Lohndal, fersk doktor og førsteamanuensis. 

I 2008 tok han bachelorgrad i lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Siden den gang har Terje Lohndal tatt doktorgrad, publisert over 20 vitenskapelige artikler og blitt et kjent navn innen internasjonal forskning på teoretisk lingvistikk. Nå er han ansatt i en fast stilling som førsteamanuensis ved Institutt for moderne fremmedspråk ved NTNU i Trondheim.

– Jeg har vært fryktelig målrettet fra dag én, sier 26-åringen.


Leste grammatikk under siviltjenesten

Egentlig var tanken å begynne å studere matematikk og fysikk, men under siviltjenesten forandret planene seg.

– Jeg har alltid hatt interesse for grammatikk, og under siviltjenesten brukte jeg tid på å finne ut om det var språk jeg ville studere, og begynte å lese grammatikk, forteller Terje.

Etter siviltjenesten begynte sørlendingen på lingvistikkstudiene.

– Jeg interesserte meg mest for det filosofiske aspektet med lingvistikken. Ganske fort ble jeg kjent med Noam Chomskys filosofiske betraktninger om hva språk er, som jeg syntes var veldig interessant og som jeg ville bruke tiden min på.


Prestisjeuniversitet i USA

Lohndal tok nylig doktorgraden ved University of Maryland i USA.

– Jeg visste allerede da jeg begynte å studere i Oslo at jeg ville ta en doktorgrad. Jeg fant ut at jeg ville reise utenlands, fordi det fremste forskningsmiljøet innen lingvistikk fremdeles ligger i USA, sier Terje, og forteller at han begynte å lære å skrive artikler allerede da han studerte i Oslo.

– Man gjør mange feil når man skriver artikler, og jeg tenkte at det er bedre å gjøre feilene tidlig, slik at man er godt rustet når man kommer inn i publiseringsjaget. Jeg trodde også det var nødvendig for å komme inn på den skolen jeg ville i USA. Universitetet i Maryland har verdens fremste senter for den typen lingvistikk jeg holder på med, mener lingvisten.


Unik inngangsport 

Hva er det med lingvistikken som interesserer deg?

– Den unike egenskapen mennesker har i forhold til andre dyr, er språk. Ingen andre enn mennesket kan produsere og forstå en endeløs rekke av setninger. Dermed er vi nødt til å forstå hva språk er for å forstå hva mennesket er, sier Terje.

– Lingvistikken er en unik inngangsport til å utforske en slags mørk boks i hjernen vår, nemlig hva det er som gjør at vi kan bruke språk, og som for eksempel gjør at små barn lærer språk uten problemer. Etter hvert kan man gjøre denne svarte boksen litt blankere, og finne noen hull som man kan se litt igjennom. Målet er å gjøre boksen hvit og gjennomsiktig, og få i alle fall litt innsikt i hva det vil si å være menneske og kunne et språk, forklarer lingvisten.


Bryter med tidligere teorier

I sin ferske avhandling går Terje Lohndal nye veier i lingvistikken ved å bryte med det språkforskere hittil har ment om språk.

Det tradisjonelle synet innen formell grammatikk er at et verb spesifiserer om det skal ha et objekt eller subjekt. Avhandlingen argumenterer for at grammatikken ikke tar hensyn til slik informasjon. Dette er en videreutvikling av en teori som først ble foreslått av språkfilosofen Donald Davidson.

– Et verb som kjøpe spesifiserer ikke at det må være noen som kjøper, som er subjektet, og noe som blir kjøpt, som er objektet. I stedet kan det argumenteres for at slike verb bare har en betydning som er knyttet til en handling, forklarer Terje.
 

– Chomsky er som en bestefar

Det var på en konferanse i Spania at han for første gang møtte den kjente amerikanske lingvisten Noam Chomsky.

– Vi tilbrakte to timer på flyplassen i Madrid sammen. Jeg ble utpekt av noen professorer til å passe på at han kom til den rette utgangen, fordi han ikke akkurat er et praktisk geni, smiler Terje.

Siden den gang har de to lingvistene hatt mye kontakt. De diskuterer jevnlig med hverandre, både om tekniske detaljer innenfor teorien de begge arbeider med, men også helt alminnelige ting, som hvor Terje kom til å ende opp etter avlagt doktorgrad.

– Han framstår veldig som en bestefar når man blir kjent med ham. Han er et varmt menneske. Det har overrasket meg stort, fordi man gjerne ikke får det inntrykket av ham når man ser ham i en debatt, forteller Terje.
 

Godt forskermiljø

Terje takket nei til jobbtilbud både ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo og flere steder i USA før han fikk tilbud om stilling som førsteamanuensis på Institutt for moderne fremmedspråk ved NTNU.

– Hva var det som gjorde at du takket ja til akkurat den jobben?

– NTNU har et veldig godt forskermiljø, som det virker fristende å være en del av. Å være del av et godt forskermiljø, synes jeg er svært viktig for å sikre produktiviteten. Jobbmarkedet for akademikere er for øyeblikket veldig stramt, så jeg kunne vanskelig si nei til en fast jobb, men det viktigste var likevel at jobben ga en god mulighet til å være en del av NTNUs fagmiljø, sier Terje.

Han håper å kunne opprettholde intensiteten i forskningen, selv om hovedfokuset den første tiden vil være på undervisningen.

– Måten man skaper et fagmiljø på, er å involvere studentene i forskningen. Jeg vil arbeide aktivt for å få flere studenter interessert og få dem interesserte i å arbeide videre med engelsk språk og språkvitenskap generelt. Jeg har stor tro på at studenter må være en aktiv del av fagmiljøet, for å få andre perspektiv og spørsmål vi ikke har tenkt på. Målet må være å få så gode studenter som mulig, som kan skape en slik dynamikk. Det beste jeg vet er når studenter sier «Det er interessant, men jeg er uenig. Her har du grunnene til det».

Emneord: Lingvistikk Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 14. juni 2012 12:27 - Sist endret 14. juni 2012 13:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere