- Stortinget må styrke menneskerettighetene enda mer

- Stortinget må nå prioritere forslaget fra Grunnlovsutvalget som skal styrke menneskerettighetenes vern i Grunnloven.Det er en naturlig oppfølging av endringen i Grunnlovens paragraf 2, mener direktør Nils A. Butenschøn på Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO.

GIS TYNGDE: - Historisk er demokrati, rettsstat og menneskerettigheter de grunnleggende verdisett det norske samfunn er bygd på, og det er viktig at de gis den tyngde de fortjener i Grunnloven, synes direktør Nils A. Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO.

Foto: Ola Sæther

- Den nye formålsbestemmelsen i Grunnlovens § 2 skaper en forventning om at målsettingen om å sikre menneskerettighetene realiseres. Dette sier direktør for Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, Nils A. Butenschøn, etter at Stortinget i går banket gjennom flere endringer i Grunnloven, som en oppfølging av stat/kirke-forliket fra 2008. Den nye § 2 slår fast at formålet med Grunnloven er å «sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.»

- Grunnleggende verdisett

- Historisk er demokrati, rettsstat og menneskerettigheter de grunnleggende verdisett det norske samfunn er bygget på, og det er viktig at de gis den tyngde de fortjener i Grunnloven. Det er første gang i norsk statsrettstradisjon at formålet med Grunnloven er eksplisitt nedfelt, og det er en styrke at menneskerettighetene uttrykkelig er nevnt. De tragiske hendelsene 22. juli har minnet oss på betydningen av nasjonens grunnleggende verdier, presiserer Butenschøn i en pressemelding.

- Håper på bred støtte

Stortingets menneskerettighetsutvalg ble opprettet i 2009 for å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det formål å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Utvalget la i januar 2012 frem sine forslag til et nytt revidert kapittel E.

- Etter vedtaket av ny § 2 håper vi nå på bred prinsipiell støtte fra alle politiske partier til utvalgets forslag. Slik kan Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 markeres av det nye stortinget på en verdig måte med et vedtak som også fremtidige generasjoner kan være stolte av, tilføyer Nils Butenschøn.  

Emneord: Jus, Menneskerettar
Publisert 22. mai 2012 10:44 - Sist endret 22. mai 2012 11:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere