Kastet bort 4,9 millioner i et virtuelt Institutt for informatikk

I august 2008 skriver Uniforum om IT-firmaet World Beside som har vunnet en innovasjonspris på 300 000 kroner. I artikkelen blir det også nevnt at selskapet har fått i oppdrag å lage en virtuell versjon av den nye informatikkbygningen til Universitetet i Oslo.

Men historien om World beside begynner egentlig på 90-tallet. Informatikkstudenten Thomas Sevaldrud vil lage en seilflysimulator med terreng og betingelser tett opptil den virkelige verden. På universitetet får han hjelp av professor Morten Dæhlen, som arbeider med representasjon av store datamengder i modeller.

Fra seilfly til undervisning

I 2004 er begge ansatt ved Simula forskningsinstitutt på Fornebu, Dæhlen som leder, Sevaldrud som programmerer. Sammen med en annen Simulaansatt, Stein Erlend Arge, etablerer de IT-selskapet Silent Wings.

Samtidig oppstår tanken om å bruke teknologien i skoleverket. I desember 2006 etablerer de firmaet World Beside, med Arge som daglig leder og Sevaldrud som ansatt. Morten Dæhlen som i mellomtiden er blitt instituttleder på Institutt for informatikk, får rollen som styreleder.

Forholdet til Silent Wings avklares ved at World Beside får den formelle råderetten over teknologien, men gir Silent Wings rett til å bruke den i sin spillverden.

Selskapets eiere er UiOs innovasjonsselskap Birkeland Innovasjon og Simula Innovasjon.

Trenger 43 millioner kroner

I løpet av første halvår i 2007 tegner selskapet kontrakter med Utdanningsetaten (UDE), StatoilHydro og Birkeland innovasjon på til sammen 14 millioner kroner. I samarbeid med UDE, lærere og elever skal World Beside utvikle et tredimensjonalt læringslaboratorium basert på moderne spillteknologi og kommunikasjon over nettet. Prosjektet skal gå over to faser. De første to årene skal brukes til utvikling. Den siste fasen fram til sommeren 2010 skal brukes til utrulling i skolen.

Framtiden er tilsynelatende lys. Stein Erlend Arge og Thomas Sevaldrud forlater Simula for å jobbe for World Beside og tar med seg ytterligere to Simula-ansatte.

Men 14 millioner kroner er på langt nær nok. World Beside operererer med et totalbudsjett på 43 millioner kroner. Ifølge Arges senere redegjørelse til investorene, dekker sponsormidlene utviklingskostnadene for 2007, mens vesentlige finansieringsbehov gjenstår for de tre siste årene i prosjektet.  

Drømmen om et virtuelt UiO

– Fremdeles er vi på jakt etter 30 millioner kroner som vil gjør det mulig å utvikle spillet enda mer, uttaler Stein Erlend Arge og Morten Dæhlen i et intervju med Uniforum i februar 2008. Her forteller de at Forskningsrådet har fått en søknad om prosjektstøtte. Visjonen er å tilby spillet som et supplement til en ny webløsning for UiO. Et virtuelt universitet med et virtuelt universitetsområde, vil framstå som enestående både nasjonalt og internasjonalt, er de overbeviste om.

Men World Beside lykkes ikke i å overbevise Forskningsrådet. Et framstøt mot Kunnskapsdepartementet mislykkes også. De private investorene selskapet håpet å trekke til seg, lar også vente på seg. I sin senere redegjørelse til investorene beskriver Arge det første halvåret av 2008 som krevende likviditetsmessig.

Ikke på anbud

Sommeren 2008 får World Beside imidlertid en ny stor kontrakt. For 4,9 millioner kroner skal selskapet utvikle en virtuell parallell til Institutt for informatikk, som blant annet skal brukes i arbeidet med å rekruttere nye studenter.

Prosjektet skal finansieres av Teknisk avdeling, og pengene skal tas fra inventar- og utstyrsbevilgningen til Ole-Johan Dahls hus.

Oppdraget klassifiseres som forskning og utvikling, og legges derfor ikke ut på anbud. I et vedlegg til kontrakten begrunnes den direkte anskaffelsen med at det det dreier seg om et nytt produkt som ikke finnes på verdensmarkedet, en tredimensjonal modell av vår egen jordklode. Det vises også til at World Beside gjennom samarbeidet med UDE er den eneste aktøren som kan levere et produkt hvor elever i norsk skole kan besøke det virtuelle instituttet.

For å falle inn under kategorien forsknings- og utviklingsprosjekt, kreves det at oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten. Her presiseres det at World Beside mottar til sammen 13 millioner kroner fra Utdanningsetaten og StatoilHydro.

Inhabil instituttleder

Morten Dæhlen erklærer seg inhabil i beslutningene knyttet til igangsettelse og godkjenning av prosjektet, men vil i den grad han som instituttleder har tid, være en del av fagmiljøet som samarbeider med World Beside.

I habilitetserklæringen presiserer Dæhlen at han ikke har eierandeler i selskapet og heller ikke mottar noen økonomisk kompensasjon for sitt verv som styreleder.

Prosjektet skal vare fra 1. august 2008 til mai 2010, fordelt på en pilotfase, en prosjekteringsfase og et hovedprosjekt.

Teknisk avdeling og Institutt for informatikk inngår en egen avtale hvor det presiseres at samarbeidet med World Beside kan avsluttes både etter pilotprosjektet og etter prosjekteringsfasen. Avtalen innebærer også at instituttet skal stå for den praktiske gjennomføringen av prosjektet.

UiO underkjenner leveransen

Parallelt med oppdraget for UiO arbeider World Beside videre med leveransen til Utdanningsetaten. En forsinket grunnversjon blir godkjent i 2009, men det finnes ikke penger til å drive prosjektet videre.

Sammen med aktører ved UiO og flere utenlandske forskningsinstitusjoner er World Beside med på en større EU-søknad, men heller ikke denne fører fram.

I mars 2010 lanserer World Beside den planlagte Campus informatics. Stein Erlend Arge håper leveransen vil virke som en brekkstang for å få gjennomslag i bedriftsmarkedet og danne grunnlag for et utvidet samarbeid med UiO.

Instituttets nestleder, Arne Maus, krever imidlertid en akseptansetest før han vil godkjenne leveransen.

Ved utgangen av sommeren 2010 er testingen fortsatt ikke ferdig, selskapet har sluppet opp for penger, og en av de tre tekniske ansatte er permittert. Da de to siste sier opp i september, er det klart at World Beside aldri vil bli i stand til å fullføre testene.

UiO tilbyr 5000 kroner for programvaren

I februar 2011 erklærer Oslo tingrett selskapet for konkurs. Med et krav på 500 000 er UiO den største av kreditorene.

9. mars legger universitetet inn et bud på 5000 kr for programvaren med kildekode. Budet blir avvist av bobestyrer, som ikke vil vurdere bud under 25 000 kroner, en sum UiO ikke er villig til å betale. I stedet blir det Hugo Hellvik i selskapet Keytos som får programvaren for 26 000 kroner.

Ved UiO konstaterer man at de fem millionene er tapt.

Hvor intet er, har selv keiseren tapt sin rett, skriver dekanen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Knut Fægri, i en epost til universitetets advokat.

Ifi beklager mangelfull prosjektledelse

På dette tidspunkt oppstår en diskusjon mellom Teknisk avdeling og instituttledelsen. Pengene til World Beside er blitt forskuttert fortløpende fra instituttet. Men den siste millionen som ble utbetalt til World Beside, ble ikke refundert av Teknisk avdeling ved årsskiftet.

Først etter at instituttet i et brev til fakultetsadministrasjonen påtar seg ansvaret for at oppfølgingen av avtalen mellom universitetet og World Beside har vært mangelfull, blir pengene refundert. I brevet beklager instituttet dessuten at hele kontraktsummen ble utbetalt før man hadde forsikret seg om at det forelå en tilfredsstillende leveranse. 

Dekanen lyttet til fagmiljøene

Kontrakten mellom UiO og World Beside ble undertegnet av dekan Knut Fægri.

– Ble selskapets økonomi gjennomgått før du underskrev kontrakten?

– Fakultetet gjorde ingen egne uavhengige undersøkelser utover det som lå i forslaget fra Teknisk avdeling og Institutt for informatikk. Jeg ble orientert om den totale situasjonen til World Beside, herunder satsingen mot utdanningssektoren, som jeg oppfattet som den tyngste komponenten i virksomheten. De økonomiske problemene for World Beside opptrådte først senere, svarer han på dette spørsmålet.

– Basert på tiltro til de ansvarlige fagmiljøene hadde jeg ikke betenkeligheter med å gå inn på dette, presiserer Fægri.

Instituttlederen kjente ikke til selskapets problemer

Den ved UiO som hadde størst kunnskap om World Beside på det tidspunktet hvor kontrakten ble underskrevet, var Morten Dæhlen, instituttets leder og selskapets styreleder.

– Oppdraget ble gitt uten anbudsrunde blant annet fordi UDE og StatoilHydro var med på finansieringen. Ble Knut Fægri informert om at pengene var i ferd med å ta slutt, og at det derfor var usikkerhet knyttet til hvem som skulle være med på å betale?

– En av grunnene til at vi gikk inn i dette, var å utnytte de synergiene UiO-prosjektet hadde med skoleprosjektet og de mulighetene som lå i World Besides teknologi. Jeg var på dette tidspunktet overbevist om at Parallell IFI var et godt prosjekt for UiO. Det var også Teknisk avdeling. Fægri ble orientert om dette og godtok vår redegjørelse omkring realismen i prosjektet, svarer Dæhlen.

– Teknisk avdeling stilte seg kritisk til at den siste millionen til World Beside ble utbetalt. Hvorfor ble ikke selskapets økonomi fulgt bedre opp i prosjektperioden?

Morten Dæhlen forsikrer at instituttet betalte World Beside i tråd med leveranseplanen.

– Konsekvensen av konkursen var at World Beside og dermed Institutt for informatikk ikke kunne levere til Teknisk avdeling, noe som helt naturlig gav opphav til kritiske spørsmål, sier han. Dæhlen legger til at han selv gikk ut av styret i World Beside i desember 2009 og derfor ikke hadde direkte oversikt over hvordan det gikk med økonomien i selskapet i 2010.

– Jeg mottok kun positive signaler fra World Beside og var overbevist om at selskapet ville kunne levere, helt inntil nøkkelpersoner i selskapet sluttet og det ble klart at World Beside gikk mot konkurs, sier han.

Verdsatte teknologien til 5000 kroner

Nestlederen ved Institutt for informatikk Arne Maus var den som fikk ansvaret for å akseptere leveransen.

– Hvordan var kvaliteten på materialet World Beside leverte i mars 2010?

– Jeg var ikke helt imponert over det jeg så. Grafikken var for dårlig og særlig innholdet ikke spennende nok til fange de unges interesse. World Beside kom aldri så langt at en komplett tredimensjonal modell av Ole-Johan Dahls hus ble lagt ut. Det de leverte, kunne vi ikke bruke, sier han.

– UiO tapte nesten fem millioner kroner. Hadde det ikke vært bedre å skyte inn litt mer penger slik at drømmen om et virtuelt institutt kunne ha blitt realisert?

– Ut ifra mine kunnskaper om hva det koster andre kommersielle aktører å utvikle et slikt produkt, hadde jeg ikke tro på at det dreide seg om litt mer penger.

Vi hadde forpliktet oss til å bruke 4,9 millioner. Når World Beside ikke klarte å levere produktet, var det ikke vår oppgave å redde et kommersielt selskap, sier han.

– Teknologien World Beside brukte, er blitt beskrevet som unik i verdenssammenheng. Hvorfor verdsatte ikke UiO den til mer enn 5000 kr?

– Det dreier seg om et stort og komplekst produkt som det kreves høy og langvarig kompetanse for å jobbe med. Ingen av forskerne på instituttet var interessert i å arbeide videre med dette prosjektet på sin forskertid. Skulle vi overtatt denne teknologien, ville vi derfor ha måttet ansette minst to personer for å vedlikeholde systemet. Det ville kostet oss bortimot to millioner kroner i året, uten noen garanti for at prosjektet ville kommet i mål, svarer Maus.

– Programvaren bygde på interessante prinsipper, men for oss hadde den ingen verdi så langt den da var utviklet, konstaterer han.

Bedre resultat med innkjøpt teknologiplattform

– Det vil alltid være slik at man kunne ha gjort en bedre jobb, fattet bedre beslutninger og vært en dyktigere selger. I hvilken grad dette er forhold som har vært vesentlige for at World Beside mislyktes, vil jeg la andre uttale seg om. Jeg vil imidlertid anføre at også andre forhold har hatt vesentlig betydning for at dette ikke gikk godt. Slik innleder Stein Erlend Arge sin redegjørelse til investorene etter konkursen.

At prosjektet i hele perioden har lidd under underfinansiering i forhold til de opprinnelige planene, er ifølge Arge en vesentlig årsak til at selskapet ikke klarte å utvikle World Beside som et pedagogisk verktøy. Ikke minst førte dette til at selskapet ikke kom til et nivå hvor de virkelig kunne vise seg frem markedsmessig. Arge legger i sin redegjørelse også vekt på de konseptuelle tersklene og på at markedet for digitale læremidler ikke er modent.

I intervju med Uniforum trekker Arge også fram teknologien som en utfordring.

– Den overordnede målsettingen var å bidra til bedre undervisning, men det viste seg vanskeligere enn vi trodde å underbygge våre pedagogiske ideer i praktiske tester. Vi undervurderte de konseptuelle utfordringene, erkjenner han.

– Dersom vi hadde valgt å starte fra en ferdig innkjøpt teknologiplattform, er det mulig vi kunnet ha hatt større fokus på de pedagogiske læringsomgivelsene og kommet lenger i arbeidet med konseptene.

Teknologien lever videre

UiO ønsket ikke å kjøpe programvaren til World Beside, men den grunnleggende teknologien er fortsatt i bruk hos selskapet Silent Wings. Arge og Dæhlen solgte sine eierandeler tilbake til selskapet i 2005, men Arge er fortsatt varamedlem. Thomas Sevaldrud beskriver Silent Wings som en hobby. Kjøper du spillet hans, kan du seile gjennom luften i et landskap hvor de atmosfæriske betingelsene ligger tett opp til de du møter i den virkelige verden.

Keytos’ leder Hugo Hellvik bruker også teknologien i sitt samarbeid med den tyske forsvarsindustrien. Til Uniforum opplyser Hellvik at han ikke har planer om å utnytte programvaren på noen annen kommersiell måte.

– Jeg selger den gjerne tilbake til UiO eller Simula om jeg får en garanti for at den ikke blokkeres, sier han.