Demokratiovervåkerne

Hvert år sender Norwegian Resource Bank for Democracy and Human Rights (NORDEM) ut 50 til 60 valgobservatører til oppdrag rundt om i verden. Nytter det?

114 SKADD ETTER EKSPLOSJON. Valgkampen før valget gikk fredelig for seg i Armenia, men kvelden før valget eksploderte gassballonger på et valgarrangement på Republikksplassen i Jerevan, og 114 mennesker ble skadet. Bildet er tatt noen minutter etter eksplosjonen.

Foto: Helen Hillevi Ruud

– Du vet aldri hvordan dagen blir. Jeg kan ha alt planlagt på forhånd, men så får vi en telefon, tar u-sving med bilen og hele dagen er forandret, forteller valgobservatør Åshild Falch. Uniforum møter henne i Armenias hovedstad Jerevan i forbindelse med parlamentsvalget 6. mai.

Hun er en av seks observatører som er sendt til Armenia gjennom Norwegian Resource Bank for Democracy and Human Rights (NORDEM) for å observere valget.

Åshild Falch er såkalt langtidsobservatør, som betyr at hun observerer forberedelsene til og oppfølgingen av valget i tillegg til selve gjennomføringen av valget. Sammen med franske Skander Ben Mami har hun ansvaret for fire valgdistrikter i nordøstlige Jerevan.

Telefonen er hennes viktigste arbeidsverktøy, og samtalen som er grunnen til u-svingen med bilen kan være et tips om et valgkampmøte, arrangement eller en klage om at det har vært et brudd på valgloven.

 

I JEREVAN. Tidligere PRIO-forsker Åshild Falch var valgobservatør under parlamentsvalget i Armenia 6. mai. – Jeg tror personlig at valgobservasjon gjør en indirekte positiv forskjell, men det er en prosess som tar lang tid, sier Falch.

Foto: Helen Hillevi Ruud

Snakker med politikerne
Åshilds opphold er på syv uker. De første ukene har hun brukt på å møte så mange interessenter som mulig i valgprosessen.

Hun har dannet seg et overblikk over hvordan valgkommisjonen og politikerne organiserer valget og hvilke tema som opptar dem mest i valgkampen.

Hun og partneren Skander rapporterer ukentlig om funnene de gjør og sammenligner dem opp mot internasjonale konvensjoner og den nasjonale valgloven.

En stor del av arbeidet går ut på å snakke med politiske kandidater i valgdistriktene.

– Vi snakker om hvordan valgkampen går og får vedkommende til å fortelle om utfordringer han eller hun har hatt, som regel en mann, og hva som opptar ham i valgkampen. Generelt er politikerne veldig åpne, men de har jo også en interesse av å opptre ryddig overfor observatørene, forteller Åshild. 

– Det mest spennende med å være langtidsobservatør er nettopp den unike muligheten til å bli kjent med den politiske situasjonen i et land man ikke kjenner så godt fra før, mener hun.

Voldelig presidentvalg
Presidentvalget i Armenia i 2008 ble fulgt av voldelige demonstrasjoner. Serzh Sargsyan fra det republikanske partiet vant valget, men opposisjonen anser ikke valgresultatet som legitimt.

Ifølge en meningsmåling gjort av amerikanske USA Gallup, hadde 36 prosent av de spurte velgerne i Armenia i forkant av årets parlamentsvalg tiltro til at valget ville være rettferdig.
 

– ÅPENBART VALGFUSK. Ekteparet Qeshisyan mener det er åpenbart at valgene i Armenia preges av valgfusk. – Ikke alle politikere er til å stole på, sier Gohar Qeshisyan (t.v.).

Foto: Helen Hillevi Ruud


























– Hvis vi ikke hadde stolt på valgsystemet, hadde vi ikke kommet hit for å stemme, poengterer historielærer Marina Madoyan til Uniforum utenfor et valglokale i distriktet Quanaqer-Zeitoon på valgdagen.

– Jeg har stemt på den rette kandidaten, sier hun, uten å røpe hvem hun mener.

Støtter opposisjonen
Musikeren Gohar Qeshisyan har et annet syn.

– Jeg har ikke tiltro til valgsystemet her i landet. Det er åpenbart at det foregår valgfusk. Dessverre blir dette ikke belyst i media. Jeg stoler ikke på alle politikerne, men de fleste kandidatene fra partiet Heritage (et liberalistisk parti fra opposisjonen) virker pålitelige, sier Qeshisyan.

Det at valgobservatører er til stede under valget, mener hun bidrar til en prosess mot et mer rettferdig valgsystem.

– Jeg tror at valgobservasjon bidrar til at politikerne blir mer skjerpet i valgkampen og rundt valget. De vet at det internasjonale samfunnet følger med, og det mener jeg har en positiv virkning, sier musikeren.

Hjelper korttidsobservatørene
Like før valget og på selve valgdagen er Åshild Falchs oppgave å koordinere arbeidet til de såkalte korttidsobservatørene, som observerer selve valget. Hun må finne sjåfører, tolker og hotell til observatørene, og under valget påser hun og partneren at observatørene rapporterer tilbake om sine funn.

Therese Abrahamsen er en av korttidsobservatørene i valgdistriktet Åshild har ansvaret for. Hun opplever at mottakelsen i valglokalene er utelukkende positiv.

– Vi blir ønsket velkommen i hvert eneste valglokale. Folk er glade for å se oss, og stort sett er de mer enn villige til å svare på spørsmål. Flere har takket oss også for at vi kommer, som for meg tyder på at de syntes det er positivt og nødvendig, forteller hun.
 

– POSITIVT OG NØDVENDIG. – Takknemligheten som vi ble møtt med, synes jeg tyder på at folk ser på valgobservasjon som noe positivt og nødvendig, sier Therese Abrahamsen, som var korttidsobservatør i Jerevan under valget. Her er hun i et valglokale nordøst i Jerevan.

Foto: Helen Hillevi Ruud



























– Har indirekte effekt
Åshild Falch sier hun har tro på at valgobservasjon har en indirekte positiv effekt.

– Det å snakke om effekt er veldig vanskelig. For meg er det viktig at observasjonene vi gjør i felt, blir reflektert i de offentlige rapportene som blir gitt av OSSE og delt med myndighetene her. I Jerevan har vi sett konkrete eksempler på at våre observasjoner har blitt tatt med i rapportene. At det blir oppmerksomhet rundt observasjonene som observatørene gjør, tror jeg personlig har en indirekte effekt som kan være positiv for styrkingen av folkestyret i framvoksende demokratier som Armenia.

Unik operasjon
Anne Sofie Molandsveen er ansvarlig for valgobservasjon ved NORDEM. Hun mener at valgobservasjon gir et godt bilde av valgrelaterte prosesser i landet som observeres, fordi observatørene er spredt geografisk over relativt lang tid.

SENDER UT OBSERVATØRENE.
Anne Sofie Molandsveen er ansvarlig for valgobservasjon ved NORDEM.

Foto: Helen Hillevi Ruud

– Det å være til stede på en slik operasjon, gir verdifulle funn. Funnene kan si noe om grad av åpenhet og tillit i landet, som er viktige faktorer for et godt valg.

– Det at det internasjonale samfunnet er til stede, kan dessuten være med på å gi trygghet til opposisjonen, samtidig som det legger litt press på myndighetene. Interaksjonen med omverdenen gjennom valgobservasjon gjør at landet viser det internasjonale samfunnet at man strekker seg etter internasjonale standarder. Det kan igjen føre til en positiv spiral, mener Molandsveen.

Funnene observatørene gjør fører fram til anbefalinger. I Armenias tilfelle førte anbefalingene fra presidentvalget i 2008 til konkrete endringer i valgloven.

– Men det er opp til hvert enkelt land å bestemme hvordan de vil bruke anbefalingene, sier Molandsveen. 

Presidentvalg til neste år
Resultatet av parlamentsvalget i Armenia 6. mai sies å være en indikasjon på hvordan det vil gå i presidentvalget til neste år. President Sargsyan og Det republikanske partiet fikk 44 prosent av stemmene, fulgt av Prosperous Armenia med litt over 30 prosent.

Det største opposisjonspartiet, Armenian National Congress, fikk 7 prosent av stemmene. Litt over 46 prosent av befolkningen lot være å stemme, og partiet Heritage erklærte at de ikke anerkjenner valget som legitimt og at valgresultatet var preget av brudd på valgloven.

Valgobservatørene rapporterte om et fredelig valg, men at valget også ble preget av press på velgerne og av dårlige muligheter til å klage.

Armenia fortjener anerkjennelse for sine reformer i valgkretsene og for sitt åpne og fredelige miljø for valgkamp, men i flere tilfeller klarer ikke interessentene å overholde valgloven, sa lederen for koordineringen av OSSEs korttidsobservatører, Francois-Xavier de Donnea, i en offentlig uttalelse etter valget.

 

Emneord: Demokrati Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 25. mai 2012 10:49 - Sist endret 25. mai 2012 14:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere