Bortplasserte barn husker hendelsen svært godt

Barn som uten forvarsel blir flyttet hjemmefra av barnevernet husker hendelsen godt og er mer stresset enn barn som vet om flyttingen på forhånd.

OBSERVERTE DA BARN BLE BORTPLASSERT. Gunn Astrid Baugerud har studert barn helt ned i tre års alder, som blir tatt fra foreldrene av barnevernet. Som første forsker i verden fikk hun være tilstede under en slik hendelse.

Foto: Ola Sæther

Når barnevernet i Norge tar ut barn fra hjemmet og plasserer dem på I fosterhjem eller barnehjem, gjøres det enten uten forvarsel eller etter lengre tids planlegging. Gunn Astrid Baugerud på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo har i sin avhandling undersøkt barn som har opplevd omsorgssvikt og som blir bortplassert av barnevernet.

Avhandlingen viser at barn som blir flyttet uten forvarsel husker hendelsen svært godt. Barna som blir akutt flyttet blir også betydelig mer stresset enn barna som vet om flyttingen på forhånd.
 

Sårbar gruppe
Er det ikke naturlig at barn som blir tatt fra foreldrene uten forvarsel blir mer stresset?

– Jo. Dette resultatet er kanskje ikke så overraskende, men det er viktig å få dokumentert kunnskap om hvordan barn som blir akutt bortplassert opplever en slik stressende, og for noen barn, en traumatisk hendelse. Disse barna utgjør en sårbar gruppe som det er lite kunnskap om, og som ikke har de beste talspersonene til å snakke for seg, påpeker Baugerud.

Hun viser til at antallet akuttplasseringer har fordoblet seg i løpet av de siste ti årene.

– Derfor er det et paradoks at ingen har undersøkt dette før.
 

Tilstede under hendelsen
Baugerud fikk som første forsker i verden tillatelse til å være tilstede når barnet ble plassert bort fra hjemmet. I USA har ikke forskere fått lov til å gjennomføre slike studier. Baugerud fikk observere hva som skjer og hvordan barna reagerte når de ble tatt ut av hjemmet. Etter en uke og tre måneder ble barna intervjuet om hendelsen.

– Det at jeg fikk være tilstede har gjort at vi har fått unik dokumentasjon som vi ellers ikke hadde hatt tilgang på. Det gjorde også at jeg forsto hva barna snakket om og refererte til da de fortalte om hendelsen tre måneder etter, forteller Baugerud.


Misbrukte barn husker best
Avhandlingen viser også at når barna forteller om hendelsen en tid etter, utelater misbrukte barn mindre informasjon og gjør færre feil enn det vanskjøttede barn gjør. Videre viser det seg at engstelige barn gir mer korrekt informasjon når de svarer på direkte spørsmål om hva som skjedde da barnevernet hentet dem.

– Dette kan forklares med at engstelige barn er mer ”på vakt”, som følge av den kroniske omsorgsvikten de har levd i, og slik sett fokuserer mer på det som skjer og dermed husker bedre, forklarer Baugerud.
 

For lite kunnskap
– Akuttplasseringer er dramatiske og oppleves ofte som en stor påkjenning for hele familien. Barnevernet trenger mer kunnskap om kronisk og akutt stress og hvilke konsekvenser dette kan ha for utviklingen for barn som har opplevd omsorgssvikt, mener Baugerud, som selv er barnevernspedagog.

– Økt kunnskap om hvordan barn opplever slike situasjoner gjør at man kan sørge for at man ikke trigger stress unødvendig, sier hun.

– Kunnskapen om hva barn husker fra stressende og traumatiske hendelser har også stor betydning for rettsapparatet, da barn ofte er involvert som vitner eller som ofre for kriminelle handlinger, påpeker forskeren.

Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 4. mai 2012 15:43 - Sist endret 4. mai 2012 15:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere