Avmystifiserer Groruddalen i ny bok

I boka «Den globale drabantbyen» gir forskere et annet bilde av Groruddalen enn det som ofte blir framstilt i media. – Men dette er ingen skjønnmaling, sier Thomas Hylland Eriksen.

GRORUDDALEN UNDER LUPEN. Elisabeth Eide og Thomas Hylland Eriksen lanserte i går boka "Den globale drabantbyen", som er den første boka til forskerne i "Alna-prosjektet." – Groruddalen er verken et lite stykke Norge eller anti-Norge, sier Thomas Hylland Eriksen.

Foto: Ola Sæther

Hylland Eriksen er forskningsleder ved Alna-prosjektet, et forskningsprosjekt som vil undersøke hva som bidrar til integrasjon og tilhørighet i Alna bydel i Oslo.

«Den globale drabantbyen» ble lansert i går og er prosjektets første bok.

Forskerne har tatt for seg skoler, kirker, moskeer, barnehager, borettslag, foreninger og fritidsklubber i Furuset for å finne ut hvilke faktorer som skaper og hva som motvirker tilhørighet til et sted.

Furuset er et ganske nytt sted med et stort mangfold. Det er som et lite stykke USA. Bydelen preges av raske endringer og etnisk mangfold. Her er tilhørighet hardt arbeid, og ikke noe som kommer av seg selv, påpeker Hylland Eriksen.

 

Livet er som andre steder

Forskerne ønsker å gi et presist bilde av livet i en typisk drabantby. Furuset er med sine 9000 innbyggere det Hylland Eriksen kaller en «komplett bydel», med t-banestasjon, bydelsadministrasjon, kjøpesenter, bibliotek, kirke, moské og idrettshall.

Og livet er ikke veldig forskjellig fra andre drabantbyer. Groruddalen er ikke så eksotisk og dramatisk som man kan få inntrykk av gjennom media.

– Folk lever naturligvis helt normale, ofte rutinepregede liv. De har mange av de samme drømmene og lengslene som vi alle har. Ungdom drømmer om en karriere og en fin utdannelse, barn vil leke mest mulig, de voksne bekymrer seg litt over økonomi og gleder seg til ferien. Med andre ord lever folk helt normale liv, sier Hylland Eriksen.

 

Eiendomsrett til egne problemer

Han understreker at boka ikke er en skjønnmaling av Groruddalen, men at den tvert imot er problemorientert.

– Vi har ikke lagt skjul på at det er mange sosiale problemer i Groruddalen, men vi vil prøve å være med på å gi folk i Groruddalen eiendomsrett til sine egne problemer, slik at de selv kan få formidle hva som er utfordringene.

 

Offentlig sektor undervurdert

Hylland Eriksen mener at arbeidet som gjøres i offentlig sektor spiller en stor rolle i å bygge tilhørighet.

– I Bydelsadministrasjonen og i andre offentlige instanser som skoler og barnehager, jobbes det målrettet og bevisst for å skape en opplevelse av tilhørighet. Dette arbeidet er undervurdert i debatter om flerkulturalitet, mener professoren.

Forskerne i boka har også kommet fram til hvordan organisasjonslivet har vokst i bydelen og hvordan unge, hjemmeværende mødre er med på å bidra positivt til lokalsamfunnet. Hylland Eriksen understreker hvor viktige frivillighet er for å skape tilhørighet i en bydel.

– Dette er enkeltpersoner som samler folk, setter igang aktiviteter og skaper entusiasme og optimisme. Arbeidet som ildsjelene gjør, imponerer meg.

 

Ikke bare hvite flytter

Et annet sentralt funn i forskningsprosjektet er at det ikke bare er hvite som flytter fra Groruddalen. Det er heller ikke andelen minoritetsbarn i skolen som gjør at folk velger å flytte.

– De som flytter, gjør det fordi de får bedre råd. Det samme gjelder når barn bytter skole. Vi har fritt skolevalg i landet, og når man får råd til det, vil man gjerne flytte barna sine til en skole som har et bedre rykte. Dette gjelder alle, ikke bare etniske nordmenn, sier Thomas Hylland Eriksen.

Heller ikke religion er grunnen til de største sosiale problemene i Groruddalen. Teolog Anne Hege Grung kom fram til at det er vanskeligere for religiøse og ikke-religiøse å finne tilhørighet med hverandre enn kristne og muslimer.

– Diskusjoner om religion er veldig avsporende, fordi religion i seg selv ikke er årsaken til de sosiale problemene. For politikere bør det heller handle om å identifisere hva problemene faktisk handler om, enten det handler om barneoppdragelse eller dårlig språkforståelse, istedenfor å bruke store sekkebegreper som religion eller etnisitet, mener Hylland Eriksen.

Emneord: Sosialantropologi, Forskning, SV-fakultetet Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 15. mai 2012 22:35 - Sist endret 16. mai 2012 09:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere