– Universitetet i Bergen brøt loven

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener UiB brøt loven da en ph.d.-kandidat i forrige uke ble utestengt. Nå anbefaler han kandidaten å ta saken til Sivilombudsmannen. Samtidig skal rektor undersøke om UiBs regelverk er i tråd med loven.  

URIMELIG REAKSJON: – Etter min oppfatning er utskriving en helt urimelig reaksjon, sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Han anbefaler kandidaten å ta saken videre, enten til Sivilombudsmannen eller domstolene. (Arkivfoto)

Foto: Silje Gripsrud / UiB

Saken med kandidaten som ble utestengt fra ph.d.-programmet av universitetsstyret i forrige uke, opprører professor Jan Fridthjof Bernt.

– Det bør være rom for nyanserte vurderinger. Her må en spørre om dette avspeiler en bevisst vilje til å fuske og bruke gale virkemidler, om det er en ren glipp eller at kandidaten ikke har sett at han nå beveget seg inn i en gråsone. Etter det som er kommet frem virker en slik utestengingsbeslutning som en helt urimelig reaksjon, sier han til På Høyden.

– Må få saken vurdert
Bernt understreker at det er vanskelig for ham å bedømme denne konkrete saken på avstand, og at han uttaler seg på grunnlag av det som er kommet frem blant annet i På Høydens spalter.

– Å bli skrevet ut av et program er alvorlig, og det er stor forskjell på ondsinnet og bevisst fusk og å ha vært litt for slepphendt med saksen.

Han sier at det alltid ved en slik avgjørelse må det alltid være forholdsmessighet mellom overtredelse og konsekvens. I denne saken mener han det ser ut som om denne avveiningen er helt fraværende.

– Jeg vet av erfaring at noen kontrollorganer blir for opptatt av avskrekkingseffekten. De foretrekker å håndheve et strengt og firkantet regelverk fremfor å foreta konkrete og nyanserte vurderinger. Men vi må huske at vi snakker om en avgjørelse som medfører store menneskelige og økonomiske omkostninger for den som rammes, sier han, og legger til at han mener kandidaten bør ta saken videre.

– Han må prøve å få dette vurdert, primært av Sivilombudsmannen. Hvis det ikke går kan saken tas til domstolene, sier Bernt.

Kan ikke delegere
Men jusprofessoren ser også alvorlige problemer med selve saksbehandlingen i forholdet til reglene i Universitetsloven og Forvaltningsloven, og det gjelder ikke bare for denne saken.

– Det er flere problemer her. Det er fakultetet som har vedtatt at kandidatens deltakelse på ph.d.-programmet skulle avsluttes på grunn av brudd på etiske retningslinjer. Dette er kompetanse som fakultetet er tildelt i UiBs forskrift om ph.d.-graden. Men ifølge Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) kan ikke dette ansvaret delegeres til fakultetet. Det er universitetsstyret eller klagenemden som skal fatte vedtak både om annullering av doktorgradsprøven, og om, utestenging . Dette gjelder i for alle prøver og eksamener, og jeg kan ikke se at det er grunnlag for å fravike denne regelen for doktorgradsstudenter. Etter min oppfatning er det styret selv som skulle ha fattet det første vedtaket i denne saken, sier Bernt.

Han mener at underkjenning av avhandlingen på grunn av forskningsetiske feil må ses på linje med underkjenning av andre eksamener på grunn av fusk. Tvungen avslutning av doktorgradsstudiet på dette grunnlag må tilsvarende anses regulert av reglene om utestenging fra institusjonen av samme grunn. På samme måte som ved ordinære studenteksamener må da slike vedtak fattes av styret eller klagenemden.

– Det må være helt åpenbart at en ikke kan ha mindre krav til høytidelighet og saksbehandling ved slike avgjørelse knyttet til et doktorgradsstudium, enn ved andre prøver og eksamener. Her mener jeg reglementet ved UiB er i strid med loven, sier han.

– Feil klageinstans
Et annet problem er ifølge Bernt at universitetsstyret har opptrådt som klageinstans for et vedtak fattet av fakultetsstyret.

– Hvis ikke det er gitt særlige regler som sier noe annet i loven, skal en klage på vedtak truffet av et universitetsorgan gå til et organ utenfor universitetet, uansett hvem som har fattet vedtaket. Dette følger av Forvaltningsloven § 28: En klage kan ikke gå fra ett nivå til et annet innen samme organ, men må gå utenfor organet, sier Bernt.

Når styret ved UiB har behandlet klagen over annulleringen og utestengingen, må dette ifølge Bernt ses som et ledd i underinstansens egen behandling av klagen. Klageinstans er departementet eller annet organ det måtte utpeke til dette.

Krav på advokat
En tredje poeng er at det er fastslått i loven at en student som står i fare for å bli utvist har krav på bistand og advokat eller annen talsperson fra saken er reist til den er ferdig behandlet. Utgiftene skal dekkes av institusjonen.

– Jeg kan ikke se annet enn at denne bestemmelsen også gjelder doktorgradsstudenter. I den siste revisjonen av UH-loven er det understreket at stipendiater har de samme rettigheter som ordinære studenter. Det er åpenbart at det ikke skal være svakere rettsvern for ph.d.-studenter enn for ordinære studenter. Rettssikkerheten til ph.d.-studenter ved UiB er etter min mening vesentlig for dårlig etter dagens reglement, sier Bernt.

– Her går loven foran UiBs reglement, understreker jusprofessoren.

Rektor skal sjekke lovligheten
Etter universitetsstyremøtet hvor saken ble behandlet sa rektor Sigmund Grønmo til På Høyden at han ikke kunne kommentere saken. Det kunne han heller ikke i går, men skrev følgende i en e-post til På Høyden:

– Den aktuelle klagesaken ble behandlet i tråd med universitetets reglement for slike saker. Utover dette kan jeg ikke kommentere saken. Spørsmålet om vårt reglement er i strid med loven, må vi se nærmere på. 


 

Emneord: Universitetspolitikk, Etikk, Jus, Forskningspolitikk Av Fredrik Mandal i På Høyden
Publisert 22. feb. 2012 10:18 - Sist endret 22. feb. 2012 15:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere