På kontroll hos klasselistefirma

I dag tropper Datatilsynet opp på kontroll hos “klasselistefirmaet” Rekruttering as i Drøbak. Firmaeieren mener inspeksjonen er unødvendig, mens Datatilsynets informasjonsdirektør Ove Skåra mener den er påtrengende nødvendig.

 

KONTROLL:  Datatilsynet er i dag på kontroll hos Rekruttering as i Drøbak, bekrefter informasjonsdirektør Ove Skåra overfor Universitetsavisa.

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen (copyright)

- Dette er et helt standard tilsyn der vi vil se på hvilket grunnlag firmaet har for eventuell behandling av personopplysninger som er hentet inn. Det vil si, om de har gjort noe mer enn kun å innhente studentlistene, forklarer informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til Universitetsavisa.

Bygger stor kompetansebase

Firmaet som har satt Datatilsynet i sving, skapt merarbeid i lovavdelingen i Justisdepartementet, og  skapt furore i universitets-Norge, er et enmannsforetak uten ansatte i Drøbak. Aksjeselskapet Rekruttering  eies av pensjonerte Kjell F. Klynderud. Han er fortsatt full av arbeidslyst. Prosjektet hans er å bygge opp en stor database, geografisk inndelt og med oversikt over folk med høyere utdanning i Norge.

Klynderud er ikke videre fornøyd med dagens varslede inspeksjon fra Datatilsynet, og har forsøkt å stanse den ved å klage til Personvernnemnda. Han mener det er bortkasted tid at Datatilsynet stiller med to jurister og en senioringeniør for inspeksjonen og sammenligner det med å skyte spurv med kanoner.

- Jeg har hele tiden sagt, og fått alles aksept på at dette ikke er personopplysninger av sensitiv art. Jeg har i tillegg fått brev fra Datatilsynet med retningslinjer om hvordan opplysningene skal lagres, og rettet meg etter dette. Allikevel sier de at de kommer på kontroll, sier Klynderud.

Det lille firmaet ble landskjent i juni i fjor. Da skrev Universitetsavisa at de hadde begjært – og fått innsyn i - klasselister med tusenvis av studentnavn ved NTNU. Listene inneholdt også adresser og telefonnumre på nåværende og tidligere studenter ved Institutt for bygg, anlegg og transport.

LES MER: Måtte gi klasselister til rekrutteringsfirma

NTNU nektet å gi fra seg listene, men ble overprøvd av Kunnskapsdepartementet etter at firmaet klaget. I henhold til Offentlighetsloven er firmaet i sin fulle rett, fordi denne loven overstyrer Personopplysningsloven.

For universiteter og høgskoler veier vernet om studentene tungt. Nylig besluttet rektorene ved landets universiteter å nekte utlevering av navnelister inntil jussen i saken er avklart på nytt i Justisdepartementet. Rektorene har fått full ryggdekning hos Universitets- og høgskolerådet.

Anket til Personvernnemnda

Klynderud har anket Datatilsynets vedtak om kontroll til Personvernnemnda, fordi han anser kontrollen for unødvendig. Nemndas neste møte er ikke før i slutten av februar. I ly av Forvaltningsloven har Datatilsynet besluttet å gjennomføre kontrollen før klagen er avgjort. Dette kan de gjøre når tilsynet “finner det påtrengende nødvendig å gjennomføre sine oppgaver etter loven”. Det er det her, fordi saken gjelder svært mange personer.

Om Klynderud behandler personopplysninger han har fått, vil Datatilsynet vite mer om følgende: Det rettslige grunnlaget for det, hva formålet er, om han har tatt standpunkt til om det foreligger en informasjonsplikt overfor de registrerte, og på hvilken måte de registrertes innsynsrett ivaretas. Videre vil de ha svar på om personopplysningene utleveres til tredjeparter, hvordan de lagres og kravene til informasjonssikkerhet.

Hjelp til usikre studenter

I følge Ove Skåra gjør Datatilsynet mellom 40 og 150 slike tilsyn i løpet av et normalår. Kontrollene munner ut i en rapport over hva som er realitetene i virksomheten.

- Dette er en standard fremgangsmåte. Vi har ikke grunn til å tro at Rekruttering as hverken driver suspekt eller kritikkverdig, men vi er oppfordret til å følge opp denne saken som har fått stor oppmerksomhet, sier Skåra, som understreker at saken er viktig, ikke minst på vegne av studenter som nå føler seg usikre.

- Det er viktig å vise at vi bryr oss om hva som skjer og tar rede på hva opplysningene obrukes til videre, sier informasjonsdirektøren.

Firmaet har også et krav om å trå riktig i forhold til markedsføringsloven. Den har en svært lav terskel for hva som regnes som markedsføring. Det er for eksempel forbudt å ringe forbrukere som har reservert seg mot markedsføring.

Sliter med budskapet

I følge Klynderud selv er han en gammel traver i rekrutteringsbransjen. Han fyller 70 år i år og er gått av med pensjon. Han medgir at det har vært vel mye spetakkel siden i fjor sommer. Han fortsetter allikevel å jobbe med enmannsforetaket sitt fordi han mener det har en særdeles positiv misjon og "fordi har liker å hjelpe mennesker til suksess".

- Jeg elsker utfordringer, det har jeg alltid gjort. Foreløpig har dette kostet mer enn det har smakt, men jeg håper jo at det skal komme noe godt ut av det, sier hodejegeren.

Han føler seg mistenkeliggjort og sier det har vært vanskelig å nå frem med at de kun matcher kandidatenes kompetanse, krav og mål om suksess med arbeidstakeres krav – og omvendt.

- Det virker fra tid til annen som å snakke til en vegg. Listeinnehaverne finner på de utroligste unnskyldninger for ikke å gi fra seg sitt eie, og vender det døve øret til at prosessen er til kandidatenes egen fordel, sier han.

Dataene er skjermet i en off line database uten adgang for andre enn Klynderud. I databasen er det kun navn, adresse, telefonnummer, studieretning og avgangsår.

-Vi er selvfølgelig ikke interessert i å gjøre noe galt med denne informasjonen, sier Klynderud.

Kontrollen koster dyrt

Han sier han kontakter kandidater, stiller spørsmål om hva de jobber med i dag og om de er fornøyd i forhold til ambisjonene de hadde da de var ferdige med studiene. De som ønsker det, kan få bistand til å finne andre, bedre jobber eller riktigere karrierevei – uten kostnader. Da sender kandidaten sin cv, bilde, og svarer på ulike spørsmål. Finner Klynderud virksomheter som tilfredsstiller kandidatens krav, tar han kontakt.

- Hvis det er uaktuelt, avsluttes saken. Hvis det er aktuelt, presenteres kandidaten for mulighetene. Kommer det til en ansettelse, faktureres arbeidsgiver. Kandidaten faktureres aldri – uansett, sier Klynderud.

Han sier han i alt har fått tre telefoner fra folk som mener de stod på listene. To av dem sto ikke der. Den tredje var en jurist, som etter å ha fått Klynderuds versjon av hva firmaet gjør, skal ha konkludert med at det ikke var noe problem at hans navn lå i basen.

- Hvis alt er greit, hvorfor motsetter du deg et tilsyn som kan avklare dette en gang for alle - for alle?

- I prinsippet kan det kanskje være enn fordel med en slik runde. Jeg har ikke gjort noe galt, og fått Kunnskapsdepartementets bekreftelse på dette. Jeg liker imidlertid ikke å kaste bort verken tid eller penger. I denne saken dreier det seg om min egen tid en arbeidsdag for tre personer fra Datatilsynet, samt min advokat brukt på verdiløst vis. Advokatsalær alene dreier seg fort om 30.000 kroner. Jeg tror neppe det er verdt det, hverken for listepersonene, Datatilsynet eller Rekruttering AS.

Vil selv være anonym

Tallene har florert i media, men Klynderud selv anslår overfor UA at han sitter på lister med 30 000 – 40 000 navn så langt. De fleste fra NTNUs Institutt for bygg, anlegg og transport, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen og en håndfull høgskoler. Oppbyggingen av databasen har ikke gått så fort som han ønsket.

- Vi burde hatt 150 000 - 200 000 navn nå, sier hodejegeren.

Mannen som med offentlighetsloven i hånd har skapt furore i norsk akademia, velger selv en lav profil i offentligheten. Når UA spør om å få et bilde av ham, er svaret kontant nei. Årsaken til det er at han alltid har foretrukket å være anonym i yrket sitt, og at han ikke ønsker å bli gjenkjent.

- Som headhunter vinner man sjelden popularitetskonkurranser blant dem som mister gode medarbeidere, sier Klynderud.

Bedt om alle på NTNU

I forrige uke rettet Klynderud en ny henvendelse til NTNU. I den heter det kort at “Vi ber om tilsvarende lister som mottatt i alle fag, men med lengre historisk tidsperspektiv”.

- Betyr dette at du i realiteten har bedt om lister med navn på alle NTNU-studenter på alle linjer til alle tider?

- Ja, men det gjenstår å se hva jeg får. Vi ønsker ikke at noen skal gå glipp av våre tilbud om jobbhjelp. Men det er ingen tvang, kun et godt tilbud, sier Klynderud.

NTNU har avslått det siste innsynskravet fra Rekruttering as. Studieavdelingens seniorrådgiver Anne Marie Snekvik henviser til at rektorene ved universitetene er blitt enige om å avvente slike forespørsler. Det gjør de inntil lovavdelingen i Justidsepartementet har vurdert lovverket.

Emneord: Studentforhold, Universitetspolitikk, Studentsaker Av Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa
Publisert 2. feb. 2012 09:44 - Sist endret 2. feb. 2012 10:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere