Utdanningssamarbeid i Aserbajdsjan: – Uheldig at ambassaden reduserer sin deltakelse

Vibeke Roggen har siden januar 2008 ledet prosjektet Skandinaviske regionstudier på Azerbaijan University of Languages i Baku.

Roggen har i intervju med Uniforum beskrevet støtten og bistanden fra den norske ambassaden som uvurderlig for prosjektet. Hun trekker spesielt fram betydningen av tidligere ambassadør Jon Rambergs deltakelse og engasjement.

I intervjuet beklager hun også at ambassaden har justert ned sitt engasjement etter Rambergs avgang.

– Det kan ha en helt annen effekt at ambassadøren fremmer en sak for AULs rektor Samad I. Seyidov, enn at jeg gjør det. Ramberg tok opp vanskelige saker, og fikk ofte medhold av rektor, forteller hun og trekker fram Det skandinaviske regionstudiets status som nasjonalt pilotprogram, som det viktigste eksemplet.

– Pilotstatusen ble godkjent av Aserbajdsjans utdanningsminister på et stort møte i mai 2010, og gav oss rett til å prøve ut reformer i undervisning og eksamen. Men det offisielle brevet som bekreftet godkjenningen, kom ikke. På et møte med rektor i juli tok Ramberg opp saken på nytt og utfordret rektor til selv å ta ansvaret for å starte pilotprogrammet ved studiestart, forteller hun, og legger til at slik ble det.

– Møter med rektor og ambassadøren hadde vi vanligvis ved hvert av mine besøk i Baku, kanskje fire ganger i året. I det aserbajdsjanske systemet er det rektor som er beslutningstaker i stort og smått. Derfor er det viktig å kunne ta saker opp til dette nivået, poengterer hun.

Etter at Jon Ramberg fratrådte sommeren 2010, har hun kun hatt ett møte med rektor Seyidov.

Mer støtte i oppstartfasen naturlig, hevder ambassaden

Uniforum ba ambassaden begrunne hvorfor ambassaden har redusert sitt engasjement.

– Prosjektet finansieres av Utenriksdepartementet og gjennomføres av UiO i samarbeid med AUL. Utenriksdepartementet og ambassaden er kontaktpunkt for prosjektet og gir, i henhold til vanlig praksis, råd og støtte ved behov. I oppstartfasen av prosjektet var imidlertid ambassaden noe mer involvert enn senere. Dette er naturlig, svarer ambassaden i en mail til Uniforum.　

– Er ambassaden enig i at et utdanningsprosjekt i Aserbajdsjan trenger mer støtte fra norske myndigheter enn prosjekter i land som ligger nærmere Norge politisk og kulturelt?

–Ja, utviklingssamarbeid i andre land med andre kulturer er krevende. Det er viktig at mottaker utvikler eierskap til samarbeidet, slik at man bidrar til bærekraftige resultater. UD og ambassaden har bidratt med råd og veiledning angående politiske og kulturelle forhold i mottakerlandet, slik at resultatene fra prosjektet skal bli best mulig.　

– Hvilken nytte har ambassaden i Baku (Norge) av dette prosjektet?

– Prosjektet er en del av et bredt norsk engasjement overfor Aserbajdsjan. En hovedmålsetting med prosjektet er å bidra til utdanningsreform i tråd med den såkalte Bologna-prosessen, noe som er et ønske fra aserbajdsjanske myndigheter. En tilleggseffekt er at ambassaden har fått økt innsyn i landets system for høyere utdanning, svarer ambassaden blant annet i sin mail.

Behovet for støtte er ikke blitt mindre

Vibeke Roggen deler ikke ambassadens oppfatning om at det er naturlig at oppfølgingen trappes ned etter oppstartfasen.

– Prosjektets behov for råd og støtte fra ambassaden er ikke blitt mindre. Tidligere ambassadør Jon Ramberg la til rette slik at jeg og andre kunne bli kjent med landet, samfunnssystemet og kulturen, men her endrer ting seg raskt. Vi kommer jevnlig opp i situasjoner der problemene ikke er akademiske, men av politisk art. Saker hvor vi rett og slett trenger råd fra en diplomat, sier hun.

Vibeke Roggen viser til at de norske lærerne på programmet er blitt kritisert av rektor ved AUL, Samad I. Seyidov for å ha brukt Aserbajdsjan-kritiske avisartikler i undervisningen.

– Rektor oppfordret meg i utgangspunktet til å bidra til kritisk tenkning. Skal jeg nå pålegge lærerne sensur? undrer hun.

– Dette er et spørsmål jeg må ta opp med Seyidov. Det er et eksempel på en sak hvor det er viktig med aktiv støtte fra ambassaden. En slik støtte gir oss en helt annen tyngde.

Savner informasjon fra ambassaden

Vibeke Roggen understreker også betydningen av oppdatert informasjon fra ambassaden om samfunnsutviklingen i landet. Etter Rambergs avgang er denne informasjonsflyten blitt vesentlig redusert, ifølge Roggen.

– UiO er blitt bedt om å bidra til samfunnsutviklingen i Aserbajdsjan, å bidra til demokratiutvikling. Ville det ikke da vært naturlig om vi fikk del i Utenriksdepartementets og ambassadens vurderinger på dette feltet? spør hun.

– Det handler også om å arbeide i et land hvor lover og regler forandrer seg raskt. UiO har arbeidsgiveransvaret for to norske lærere i Baku, påpeker hun.

Vibeke Roggen forteller at en ny norsklærer, som etter planen skal reise til Aserbajdsjan 1. februar, risikerer ikke å få visum i tide. Årsaken er Aserbajdsjan på nytt og uten forvarsel har endret kravene til visumsøknaden.

Ambassaden må ta konsekvensene av UDs eierskap

– Ambassaden understreker betydningen av at mottakeren utvikler et eierskap til prosjektet. Har AUL utviklet et slikt eierskap?

– Hele prosjektet er rektor Samad I. Seyidovs idé. Det er ingen tvil om at AUL har et eierskap, svarer Vibeke Roggen.

– Det jeg etterlyser er at Utenriksdepartementet utvikler et eierskap i prosjektet, legger hun til.

– Ambassaden beskriver prosjektet som en del av et bredt norsk engasjement overfor Aserbajdsjan. Det handler om at Statoils oljevirksomhet har gjort Norge til en av Aserbajdsjans viktigste, økonomiske samarbeidspartnere, påpeker hun, og viser til at Det norske utenriksdepartementet har som politikk å følge opp store, økonomiske satsinger med satsinger innenfor det sivile samfunn.

– Det skandinaviske regionstudiet er ett eksempel på en slik satsing. Prosjektet finansieres over UDs budsjett. At ambassaden omtaler AUL som mottaker, gjenspeiler en erkjennelse av at dette er et bistandsprosjekt. På dette punktet er jeg enig med ambassaden. Pengene og kompetansen går i hovedsak en vei, bemerker hun.

Vibeke Roggen understreker at samarbeidets karakter vil kunne endre seg i framtiden.

– Rektor Seyidovs grep for å reformere universitetet vil på sikt bidra til å gjøre forskningssamarbeid og studentutveksling med AUL mer interessant. Vi har allerede arrangert en vellykket, faglig konferanse sammen, Thor Heyerdahl and Azerbaijan, høsten 2011.

Krevende prosjekt

Det er likevel et stykke igjen før kvaliteten på undervisningen og forskningen ved AUL oppfyller kravene moderne, vestlige universiteter stiller til akademisk arbeid.

– Jeg mener det blir feil når UD forventer at vi skal klare oss på egen hånd. Dette prosjektet er mer krevende, og problemstillingene av en helt annen art enn de problemstillingene UiO vanligvis møter når vi etablerer samarbeid med utenlandske universiteter.

– Bistandselementet i tillegg til landets spesielle politiske situasjon, tilsier også at tett oppfølging fra den norske ambassaden i Baku fortsatt burde være naturlig, konkluderer hun. Det er et spørsmål om hvilken rolle Norges ambassade skal ha.