Myndighetene kan påvirke terrorister

Terroraksjoner er vanskelige å unngå, men omfanget av skadene kan reduseres ved at myndighetene kan påvirke terrorister til å angripe mål som påfører samfunnet mindre skade. Det framgår av doktoravhandlingen til Sunniva Frislid Meyer ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

PRIORITERING. ”Når myndighetene skal beskytte offentlige mål mot massedrapsangrep, bør de prioritere mål hvor man kan risikere et høyt antall døde, hvor det er lite personale eller anlegg hvor det er mange gjemmesteder, mange innganger, høy anonymitet eller høy systemsårbarhet”, konkluderer Meyer i avhandlingen.

Foto: Ola Sæther

”Dersom det ikke er mulig å avskrekke terroristene fra å angripe i det hele tatt, bør myndighetene forsøke å påvirke terroristene til å angripe mål som enten er godt beskyttet og/eller mindre sårbart”, er en av konklusjonene i avhandlingen, som Meyer forsvarte på fredag. Stipendiat Sunniva Frislid Meyer har utført doktoravhandlingen ved Transportøkonomisk institutt med professor Jon Hovi på Institutt for statsvitenskap, UiO som veileder.

Sikkerhetsansvarlige mangler i dag systematisk utledede retningslinjer for hvordan prioritere mellom mål og tiltak mot terrorangrep når sikkerhetsbudsjettet er begrenset.

Meyers avhandling foreslår et rammeverk for prioritering mellom mål og tiltak som gir konkrete anbefalinger. Avhandlingen er basert på analyser av hendelser i vestlige land, kostnadsberegninger og diskusjoner med sikkerhetsansvarlige i transportsektoren.


Risiko for mange døde

”Når myndighetene skal beskytte offentlige mål mot massedrapsangrep, bør de prioritere mål hvor man kan risikere et høyt antall døde, hvor det er lite personale eller anlegg hvor det er mange gjemmesteder, mange innganger, høy anonymitet eller høy systemsårbarhet”, konkluderer Meyer i avhandlingen.

Når det gjelder skinnebasert trafikk, bør tiltak som fokuserer på å redusere skaden av et bombeangrep prioriteres før tiltak som reduserer sannsynligheten for at et bombeangrep lykkes, fordi tiltak som reduserer skaden, ofte er mer kostnadseffektive.

”Sikring av glass, styrking av bygninger mot strukturell kollaps og fjerning av ting som gir skadelige fragmenter koster mindre enn tiltak som reduserer sannsynligheten for at et eventuelt bombeangrep vil lykkes”, framgår det av avhandlingen.

FORSKET PÅ TERROR. Sunniva Frislid Meyer har forsket på terror i offentlige rom. Foto: TØI

 

– Tenk sikkerhet i designfasen

Avhandlingen understreker at det er viktig å tenke forebygging allerede ved planlegging av et bygg eller andre anlegg.

– Det er mye billigere å tenke sikkerhet i designfasen enn når bygget er ferdig, sier Meyer.

”Ved å tenke sikkerhet allerede i designfasen av for eksempel togvogner, kan skaden fra bombeangrep reduseres. Rask ventilasjon av gasser ved en innvendig eksplosjon kan redusere skadene som påføres passasjerene”, konkluderer avhandlingen.  

Fordel å fordele bygg

Meyer mener det er to fordeler med å fordele bygg som regjeringskvartalet utover byen, framfor å samlokalisere.

Ved å fordele byggene, blir departementene, ifølge Meyer, mindre attraktive mål, fordi muligheten til ramme flere departementer på en gang blir mindre. Myndighetene blir mindre sårbare mål, fordi færre departementer blir rammet på en gang i tilfelle terrorangrep.

– Fordelen med å samlokalisere departementene, er at man kan oppnå stordriftsfordeler ved innføring av noen typer sikkerhetstiltak. For eksempel, dersom man skal stenge et område for biler, men gi noen biler med spesiell tillatelse adgang til et område, må man sannsynligvis innføre bemannede kontrollposter. Det er mye billigere å ha en til to bemannede kontrollposter for et større regjeringskvartal, enn minst en kontrollpost per departement, forklarer Meyer.

– Hva tenker du om sikringen av regjeringsbygningen før terrorhandlingene? Var den for dårlig?

– Jeg tenker at det hadde vært en fordel om biler hadde hatt mindre tilgang til området og at flere vindusglass hadde vært sikret mot eksplosjon. Om sikkerheten var for dårlig, ønsker jeg ikke å uttale meg om, avslutter Sunniva Meyer.

 

Emneord: Doktorgrader, Statsvitenskap Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 16. jan. 2012 11:11 - Sist endret 16. jan. 2012 13:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere