Stadig flere midlertidige forskere

Antall midlertidig tilsatte fortsetter å øke ved universitetene. Den største økningen har skjedd ved Universitetet i Bergen. – Det er bare å beklage, sier rektor Sigmund Grønmo.

IKKE OVERRASKENDE. UiB-rektor Sigmund Grønmo sier tallene ikke kommer overraskende, men mener like fullt det er bare å beklage utviklingen. – Vi må ta fatt og arbeide videre, sier han.

Foto: uib

Av alle som er ansatt i undervisnings- og forskerstillinger ved landets universitet er 22,4 prosent ansatt i midlertidige stillinger. Andelen har økt fra 21,6 prosent i fjor. Det kommer frem i ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Størst har økningen vært ved Universitetet i Bergen. Per 1. oktober 2011 var 23 prosent av undervisnings- og forskerstillingene besatt av midlertidige. Det er 2,6 prosentpoeng mer enn i fjor.

– Dette er noe som vi bare må beklage, sier rektor Sigmund Grønmo.

Han forteller at tallene ikke kommer spesielt overraskende.

– Dette har vært en utfordring over tid. Vi må bare ta til etterretning at vi får en økning også i år, og vi må arbeide videre med å finne løsninger på problemet, sier han.

Paradoksal økning

– Vi har stor oppmerksomhet rettet mot dette. Men det som er den største økningen her er antall midlertidige forskerstillinger basert på eksterne midler. Det er en av de to kategoriene som vi ønsker å få redusert, men det har vi ikke klart det siste året, sier Grønmo.

Han mener dette er det paradoksale med økningen:

– Det er et uttrykk for at vi lykkes svært godt med å få inn eksterne midler. Vi får mer midler enn våre faste vitenskapelige ansatte sev har kapasitet til å håndtere, og derfor henter de inn midlertidige forskere, sier han.

Den andre kategorien rektor vil ha redusert midlertidighet i er universitetslektorstillingene.

– Her har vi redusert betydelig siden 2007, og det er vi godt fornøyde med.


– Må se bak tallene

– Dette er noe vi er opptatt av og følger med på. Det er et klart mål å redusere bruken av midlertidighet. Det er viktig å analysere tallene, se hva som ligger i økningen, sier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken.

 Kilde: DBH

Økningen fra 2010 til 2011 er fra 214,1 til 250,5 midlertidige årsverk ved Universitetet i Bergen.

– Den er først og fremst økning i forskerkategoriene, som er økt fra 77,9 til 96,1 årsverk fra i fjor til i år. Denne økningen er knyttet til eksterne midler. Det er mulig å ansette forskere midlertidig knyttet til eksterne forskningsbevilgninger, og det gjelder å følge reglene for slik lovlig midlertidighet.

Ifølge Elvbakken er det stor forskjell på eksternfinansiert midlertidighet og midlertidighet finansiert av kunnskapsdepartementets bevilgninger. Hun forteller at midlertidigheten blant ansatte stillinger som er finansiert av KD-midler nå er på 12,5 prosent, noe hun mener ikke er veldig langt unna arbeidslivet for øvrig.

– Men når vi har midlertidige forskningsoppdrag som gjør at vi tilsetter midlertidige forskere vil det være en større midlertidighet knyttet til de variable inntektene. Vi må vurdere omfanget av midlertidighet relativt til omfanget av eksterne midler.

– Mener du at midlertidigheten er et overdrevet problem?

– Jeg vil ikke si at problemet er overdrevet. Men vi må analysere tallene, hva slags art midlertidigheten har og at ulik midlertidighet må møtes med ulike midler. Det er for eksempel legitimt å være vikar i en periode, men å ha midlertidige lektorstillinger i år etter år er noe vi prøver å gå bort fra – og hvor midlertidigheten er klart redusert de siste årene, sier hun.


Lavest andel på SV

Ved flere av fakultetene er mer enn hvert fjerde forsknings- og undervisningsårsverk besatt av midlertidige, og andelen øker fra 2010 til 2011.

Men ikke alt er bare mørkt, heller ikke ved Universitetet i Bergen. Fakultetet med lavest andel midlertidige er Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Der er andelen i år 8,2 prosent, 0,1 prosentpoeng mindre enn i fjor.

– Vi har over lengre tid vært bevisste på problemstillingene når det gjelder midlertidige stillinger. Ved ansettelser vurderer vi i hvilken grad vi kan ansette i faste stillinger, sier dekan Knut Helland.

Han mener også budsjettfordelingsmodellen knyttet til ansettelser gjør at det er god kontroll på fakultetsnivå.

– Vi har også mindre grad av eksternfinansierte prosjekter enn enkelt av de andre fakultetene, sier dekanen, som tror det kan være en del av forklaringen på den lave midlertidighetsandelen.
 

Oppsummering til våren

Økningen i midlertidighet både ved Universitetet i Bergen og ved universitetene for øvrig skjer til tross for at statsråd Tora Aasland har gitt klar beskjed om at sektoren må få bukt med den uønskede midlertidigheten. Hun har sagt at det er styrene og ledelsen i sektoren som har ansvar for å redusere andelen midlertidig tilsatte ved institusjonene, og at hun forventer å «se en redusert midlertidighet i sektoren med det første». Om så ikke skjer vil departementet vurdere andre tiltak.

I en e-post til Forskerforum skriver Kunnskapsdepartementet at de vil komme med «en oppsummering av situasjonen for midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren i forbindelse med Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011, som blir lagt fram til våren. Da vil eventuelt nye tiltak bli vurdert.»

Emneord: Forskning, Universitetet i Bergen Av Fredrik Mandal i På Høyden
Publisert 21. des. 2011 10:47 - Sist endret 21. des. 2011 11:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere