Rimi-Hagens milliondonasjon gir resultater

Fire år etter at Stein Erik Hagen ga 100 millioner kroner til forskning på den sjeldne leversykdommen PSC, kan forskergruppa vise til et nytt internasjonalt nettverk, en biobank og en stor økning i vitenskapelige publiseringer.

BRED INTERESSE. – Resultatene av forskningen er av bred interesse, forsikrer Tom Hemming Karlsen, Erik Schrumpf og Kirsten Muri Boberg i Norwegian PSC Research Center (NoPSC).

Foto: Ola Sæther

– Vi har vært i stand til å utvide egen forskning, men også å etablere et betydelig internasjonalt nettverk. Det hadde vi ikke fått til uten disse midlene, sier professor og leder i Norwegian PSC Research Center (NoPSC), Erik Schrumpf.

Pengegaven fra Stein Erik Hagen og familieselskapet Canica skapte stor debatt da den ble overlevert Universitetet i Oslo i 2007. Pengene, som fordeles med 12,5 millioner i året, gikk til forskning på den kroniske leversykdommen Primær skleroserende cholangitt (PSC).

Den sjeldne sykdommen PSC er mest vanlig i Nord-Europa, hvor 1 av 10 000 mennesker blir rammet. Sykdommen rammer unge mennesker i 30–40-årsalderen, og 10 til 20 prosent av pasientene utvikler kreft i gallegangen, som er vanskelig å behandle. Sykdommen er også den viktigste årsaken til levertransplantasjon i Norge.

Ledergruppen i forskerteamet viser til betydelige resultater av den foreløpige forskningen.


Flere publikasjoner

– Både før vi fikk pengene og underveis i forskningen ser vi, ved hjelp av ”tellekantsystemet”, at det er en voldsom økning i vår produksjon når det gjelder vitenskapelige resultater, sier Erik Schrumpf.

Forskerteamet har også etablert en biobank, der teamet samler blod-, celle- og vevsprøver fra pasienter.

– En ny struktur, med etableringen av en biobank og  en ny database, var helt fundamentalt for å få løftet virksomheten vår, sier Erik Schrumpf.


Stort, internasjonalt nettverk

Midlene har i tillegg ført til at forskerteamet har kunnet etablere et stort, internasjonalt nettverk, blant annet The International Study Group of PSC.  

– Det som var helt vesentlig da vi laget en strategi for forskningen, var at vi skulle samarbeide med andre som arbeidet innenfor samme område. Det internasjonale samarbeidet er helt essensielt i det vi har jobbet videre med, sier professoren.

Forskerne samarbeider blant annet med Universitetet i Cambridge om en studie av genforandringer hos andre pasienter med såkalte autoimmune sykdommer. I denne studien er over 200 000 pasienter inkludert.

– Vi har også kunnet gi betydelig, finansiell støtte til andre sentrale aktører innen feltet.  På den måten har vi, i tillegg til å bygge opp miljøet i Oslo, også bidradd til å forsterke miljøer  hos våre internasjonale samarbeidspartnere, sier gruppeleder og seniorforsker Tom Hemming Karlsen.


Forskningen har bred betydning

Forskergruppa understreker at mange av aspektene ved sykdommen er av bred interesse og svarer dermed på noe av kritikken forskningsprosjektet har fått.

– PSC antas å være en autoimmun sykdom (en sykdom der immunsystemet reagerer mot kroppens egne antigener i forskjellige celler og vev, red.anm.). Disse typene av autoimmune mekanismer som vi fokuserer på, er av bred betydning i store folkesykdommer som for eksempel leddgikt. Selv om man forsker på noe som tilsynelatende virker snevert, vil funn som gjøres innenfor dette feltet, kunne være av bred interesse og gi relevant lærdom. For eksempel gjelder dette kreft, som en viss andel av disse pasientene rammes av, sier Tom Hemming Karlsen.

– Fordi det er en sjelden sykdom, er den også en sykdom som legemiddelindustrien ikke er interessert i å forske på. Skal det bli god forskning på denne typen sykdommer, er man avhengig av EU-midler eller føringer fra staten, legger han til.

– VOLDSOM ØKNING. – Vi ser en voldsom økning i vår produksjon når det gjelder vitenskapelige resultater, sier leder i Norwegian PSC Research Center, Erik Schrumpf.
Foto: Ola Sæther

– Ingen dreining i fokus

Forskningen på PSC har ifølge teamet vært et satsingsområde siden begynnelsen av 1980-tallet. Til tross for kritikken forskningsprosjektet opplevde i 2007, står teamet fast ved at prosjektet ikke er en dreining av fokus som er bestemt og styrt av en enkeltperson.  

– For vår del var det ikke snakk om å la giver bestemme hva vi skulle forske på, men det var en utvidelse av vår aktivitet. Nasjonalt sett er dette en sjelden sykdom, men for oss er dette en relevant pasientgruppe, fordi vi driver med levertransplantasjon, og denne sykdommen er den viktigste årsaken til levertransplantasjon i Norge, sier Karlsen.

– I diskusjonen om hvor demokratisk det er at privatpersoner bidrar med forskningsmidler, synes jeg ikke det er mer demokratisk at forskningsretningen skal bestemmes av få personer i departmentet, poengterer Erik Schrumpf.


Verdi for fremtiden

Forsker i ledergruppa, Kirsten Muri Boberg understreker også at aktivitetene vil fortsette også utover de ti årene det er gitt midler for.

– Vi har etablert mange forbindelser og vært med på å skape entusiasme. Jeg er nokså overbevist om at dette kommer til å ha en verdi i fremtiden også, sier Boberg.

 

Emneord: Medisin, Forskning Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 16. des. 2011 12:10 - Sist endret 16. des. 2011 14:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere