– Politikerne må prioritere tydelig

– Likhetsprinsippet i Norden gjør at man får universiteter på de merkeligste steder, mener professor Merle Jacob ved Lunds universitet. Men alle kan ikke kreve å bli spesialister på alt.  

TYDELIGE SIGNALER: – Spesielt rike Norge må få tydelige signaler fra myndighetene om hvordan de ønsker at universitetene skal prioritere, mener Merle Jacob.

Foto: Guri Gunnes Oppegård i På Høyden

I Norden er likhetsprinsippet blitt en besettelse, mener professor Merle Jacob ved Lunds universitet. Det har ført til at vi har universiteter på de merkeligste steder.

– Besettelsen har ført til at man krever lik fordeling av kunnskap; man skal ha samme sekken med goder hvor enn man velger å slå seg ned og den skal inkludere forskning. Det har ført til at man i dag har et antall universiteter på veldig merkelige steder, og vi har også store ambisjoner for disse universitetene. De skal gjøre fremragende forskning og være i toppen av verdensrankingene, sa Jacob under vitenskapskonferansen på UiB.

– Man kan se at ministeren ikke har noen liten utfordring, la hun til og skottet bort på forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, som satt i salen.

Likhet for alle penga
Det var under vitenskapskonferansen på UiB for et par uker siden at Merle Jacob kom med sine betraktninger rundt særegenhetene ved de nordiske universitetene. Hun er professor i forskningspolitikk ved Universitetet i Lund, og har hatt stilling som senterleder ved TIK-senteret på Universitetet i Oslo.

Det er spesielt mentaliteten her i det nordlige hjørnet av Europa som er særegent, mener Jacob. Alle krever at de skal ha de samme rettighetene og like muligheter.

– Likhet i Norden har blitt et prosjekt som har mistet sin verdi. Alle universiteter skal ha like muligheter, men alle steder kan ikke tilby alt, utdyper Jacob overfor På Høyden over en kopp kaffe.

Hun mener deler av akademia ikke evner å prioritere. Man lar «hundre blomster blomstre», som hun selv sier. Isteden mener hun at forskningspolitikerne i større grad må styre utviklingen.

– Kunnskapsdepartementet må bruke verktøyene som for eksempel fagevalueringene er og peke ut hvilke universitet som skal få utvikle seg innen visse fag. Ut fra evalueringene kan man styre ressursene til dem som allerede har best kompetanse på feltet, og over tid blir det en endring, sier Jacob.

Samtidig ser hun at det ikke er enkelt å endre fagprofilen i sektoren. Endringene må i stor grad skje ved naturlig avgang, men dreiningene må likevel skje planmessig.

Rikdom krever lederskap
Merle Jacob mener det er spesielt viktig at politikerne og departementet i rike Norge er aktive med å gi en retning og fronte prioritere forskningsfelt.

– Det må være en rollefordeling mellom universitetsledelse og departementet i hvem som bestemmer hva. Men myndighetene må stille noen krav og gi klare strategier. KD skal ikke drive UiB eller UiO, men dersom rektor får litt press fra KD, kan han eller hun gå inn og legge press på fagmiljøene. Spesielt i et land som Norge er det viktig, ettersom dere har så mye penger at dere ikke trenger å forsvare hvordan dere prioriterer, sier Jacob.

Frykten for eliter
Merle Jacob mener det er en motstand som nærmer seg frykt mot å få frem eliter innen norske universiteter. Til det står likhetsprinsippet for rotfast i folkesjelen.

– Alle i Norge vil ha et universitet i verdenseliten. Men problemet er at det krever prioritering, og det går ikke i hop med samfunnstanken, påpeker Jacob.

For hvis vi ikke når opp til eliten, må man velge bort likhet.

– Jeg tror ikke det nødvendigvis er et dilemma, og jeg sier heller ikke at alle krefter skal settes inn for at Universitetet i Oslo skal bli det norske universitetet som skal bli blant de topp 100 på rankinglistene. Men for at man skal oppnå at ett universitet kommer så langt, kan man ikke smøre ressursene jevnt over, påpeker Jacob.

– Det kan faktisk være enklere å snu klimaendringene, enn å endre mentaliteten på universitetene. Jeg mener man må skifte fokus fra å promotere jevn kunnskap og kompetanse, til å være villig til å bygge opp en kritisk masse av forskere innen enkelte satsingsfelt, plukke ut fremragende miljøer og styre forskningen tematisk, sier Jacob.

Emneord: Universitetspolitikk, Internasjonalisering, Forskningspolitikk Av Guri Gunnes Oppegård i På Høyden
Publisert 13. des. 2011 10:15 - Sist endret 13. des. 2011 10:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere