Norrøne studier har vind i seilene

Bare i løpet av det siste året er det blitt uteksaminert sju doktorkandidater i norrøne studier ved Universitetet i Oslo.

ET RIKT INDRE LIV. Elise Kleivane er en av de sju nyutdannede filologene i norrøne studier som går et usikkert arbeidsmarked i møte. – En doktorgrad er ingen garanti for å få jobb på universitetet, sier Terje Spurkland, men det han kan garantere for sine studenter, er et rikt, indre liv.

Tekst og foto: Helen Hillevi Ruud

Til sammenligning ble det i samme periode uteksaminert fem andre doktorkandidater fordelt på alle fag ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier.

– Mange tror at norrøne studier er noe det lukter støv og mugg av, men tvert imot er dette er et aktuelt internasjonalt fagfelt, som det er stor interesse for i Europa, sier Terje Spurkland, som er førsteamanuensis ved instituttet.

Hovedgrunnen til det uvanlig store antallet er at fagmiljøet fikk midler fra Norges forskningsråd til et prosjekt hvor fire ph.d.-kandidater ble tilknyttet. Prosjektet ”Translation, Transmission and Transformation. Old Norse Romantic Fiction and Scandinavian Vernacular Literacy 1200-1500” omhandler forholdet mellom den europeiske og norrøne litteraturen i middelalderen. De tre øvrige ph.d.-kandidatene har vært  del av nettverket til prosjektet.

– Det viser seg at det var en omfattende kontakt mellom Norge og Europa i middelalderen. Mye europeisk litteratur har blitt oversatt til norrønt. Tidligere er dette blitt underfokusert av forskere, fordi det har vært et større fokus på vår egen nasjonalarv og nasjonsbygging, sier Spurkland.

Stor interesse i Europa

Prosjektet har vekket oppmerksomhet og har involvert fagfolk i Frankrike, Tyskland og USA. Spurkland forteller også at antallet studenter på fagfeltet har økt de siste årene. Det er i dag rundt 20 studenter på bachelornivå som studerer norrønt og keltisk.

– For et par år siden var det bare en liten håndfull. De siste tre årene har vi tatt opp rundt ti studenter på masterprogrammet ved hvert opptak. Før det var antallet nærmere fem, opplyser Spurkland.

Universitetet i Oslo er også involvert i det internasjonale masterprogrammet Viking and Medieval Norse Studies i samarbeid med Universitetet på Island, Aarhus Universitet og Universitetet i København, som starter opp høsten 2012.

– Det kan være to grunner til denne økende interessen. For det første er det en generelt større interesse for middelalderens kultur, kanskje som resultat av Harry Potter-bøkene og Ringenes herre. Det andre kan være at vi har greid å markedsføre oss som et miljø hvor studentene blir tatt godt vare på.

Stramt arbeidsmarked

Fire av de sju nyutdannede doktorene fullførte på normert tid og har mottatt gjennomføringsstipend som involverer pliktarbeid, samt at man får tid til å søke post doc-stipender. For øvrig har Universitetet i Oslo stoppet alle nyansettelser ved instituttet.

– Er det hensiktsmessig å utdanne sju doktorer i norrønt i løpet av bare ett år, med tanke på arbeidsmarkedet?

– På den ene siden er ingen forskning unyttig. Disse doktoravhandlingene har brakt ny kunnskap som har ført til at forskningen har kommet videre. Samtidig er jo jobbmarkedet usikkert og det er ikke mange som kan regne med å få en forskningsstilling på et universitet. En doktorgrad er ingen garanti for å få jobb, men kompetansen er ikke bortkastet. Mange av disse som har disputert, kunne for eksempel ha gjort en god jobb som lærere, svarer Spurkland.

– Er de ikke overkvalifiserte til jobber som lærer?

– Jo, men samtidig nei. En lærer med doktorgrad vil kunne gi noe til elevene som en vanlig lærer ikke kan. Det ser jeg bare som et pluss.

STUDERTE SAGALITTERATUR. Elise Kleivane har studert hvordan sagalitteratur fra 13- og 1400-tallet har endret seg når de er blitt kopiert. En type forskning det ikke lukter støv og mugg av, men som er relevant også i dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

Sagalitteraturen blir endret i kopieringen

Elise Kleivane er en av de sju nyutdannede filologene. I avhandlingen ”Reproduksjon av norrøne tekstar i seinmellomalderen. Variasjon i Eiríks saga víðförla” har hun tatt for seg sagalitteratur fra 13- og 1400-tallet og studert hvordan disse tekstene har endret seg når de har blitt kopiert.

– Denne typen forskning er også relevant for samtiden, for eksempel når det gjelder informasjon på internett og hvordan denne informasjonen endrer seg når den brukes flere steder. Vi lever i et informasjonssamfunn. Derfor er det viktig å ha et bevisst og reflektert forhold til hvor tekster kommer fra og hvordan de endrer seg, sier Kleivane.

Drømmejobben for Kleivane ville vært en undervisningsstilling på et universitet. Nå er hun timelærer på instituttet og  underviser i tillegg noen timer i Stockholm.

– Kunne du ha jobbet som norsklærer på videregående?

– Ja. Jeg tror til og med jeg ville likt det. Og den faglige bakgrunnen min kunne være et stort pluss for skolen og elevene. Overkvalifisering synes jeg ikke er et dekkende ord i slik sammenheng. Jeg synes nærmest det er en undervurdering av skolehverdagen. Folk med doktorgrad bør absolutt kunne jobbe som lærere, men de fleste trenger nok ytterligere kompetanse for å bli gode lærere og ikke få sjokk i møtet med skolehverdagen, sier Elise Kleivane.

Emneord: Norrønt, filologi, Middelalderen, PhD Av Helen Hillevi Ruud
Publisert 2. des. 2011 14:26 - Sist endret 8. des. 2011 15:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere