Intellektuell innavl i Norge

Ikke bare i Sverige, men også i Norge rekrutterer universitetene sine egne. Ni av ti har utdannelse fra samme institusjon som til slutt ansetter dem.  

BLIR VÆRENDE: Ni av ti  forskere har utdannelse fra samme institusjon som til slutt ansetter dem. På bildet kommer årets nye studenter inn på Universitetsplassen i Oslo.

Foto: Ola Sæther

To svenske professorer mener universitetene i Sverige i for stor grad ansetter folk med phd fra egen institusjon og dermed går glipp av friske impulser utenifra. Bo Rothstein og Mats Alvesson vil ha karantenetid på fem år, for å hindre stillstand og miljøer som reproduserer seg selv, skriver Universitetsavisa.

Norge: 9 av 10 flytter ikke

Også Norge lider av det svenskene kaller intellektuell innavl. Av doktorandene som var ferdig mellom 2000 og 2004 befant hele 85-90% av de som fremdeles var innenfor forskningssektoren seg ved samme universitet fem år etterpå, i 2009. Dette var de doktorgradene som ble avlagt ved de fire store breddeuniversitetene i Norge, i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

 – Dette er en indikator på at det enkelte universitet i liten grad rekrutterer inn kandidater fra de øvrige universitetene i Norge, sier Terje Bruen Olsen.

Han er forsker ved NIFU og mannen bak rapporten ”Doktorgrad – og hva nå?” som blant annet studerer mobilitet blant nordmenn med doktorgrad.

LES MER: - Intellektuell innavl truer forskningen

Fjorårets fagevalueringer fra Forskningsrådet viste også nedslående resultater, spesielt for fagområdet Filosofi og idéhistorie. Her var nettopp forskernes mobilitet et viktig poeng for den internasjonale ekspertgruppen som evaluerte miljøene ved de fire store universitetene.

Blir på Blindern

Særlig filosofene ved Blindern liker å ansette sine egne, ifølge evalueringen. Her har kun to av de 17 ansatte doktorgrad eller master fra et annet universitet i Norge. På den andre siden er NTNU og UiT de universitetene som rekrutterer oftest fra de andre, ifølge rapporten.

LES MER: Filosofene når ikke ut

Utvalget konkluderer med flere anbefalinger til miljøene. Blant annet oppfordrer de til åpne jobbannonser og samarbeid om doktorgradskurs på tvers av institusjonene.

Terje Bruen Olsen mener det kan finnes skiller mellom ulike fag, men ut ifra en statistisk analyse av doktorgradskullene mellom 2000-2004 mener han de fire store universitetene i det store og hele er like lite flinke til å rekruttere utenifra.

–Tallet for hvor de med avlagt doktorgrad befant seg i 2009 inkluderer også post.doc-stillinger, så der er det jo helt naturlig at man fortsetter ved den samme institusjonen som man avla ph.d.-graden, sier Bruen Olsen.

Han poengterer at analysen er summarisk. Dessuten at rekruttering mellom de fire store universitetene bare utgjør en femtedel av den totale doktorandmassen. Den største gruppen doktorander havner andre steder i samfunnet enn ved universitetene.

Skulle han gjort en skikkelig analyse av om miljøene er selvrekrutterende måtte han sett på hvem som etter en tid får fast ansettelse.

– Men disse tallene er likevel en indikator på at det er lite mobilitet mellom de norske universitetene, sier Bruen Olsen.

- For pessimistiske tall

–Tallene overrasker meg ikke, sier Ragnhild Hutchison.

Hun er post.doc ved NTNU og stilte som kandidat til vårens styrevalg. Tidligere har hun engasjert seg i den såkalte Lausunge-aksjonen, og har selv bakgrunn fra Universiteter i Oslo, Firenze og London. Hun nyanserer bildet. På Historisk institutt, hvor hun selv jobber, har de fått inn flere midlertidige og faste utenifra, både fra utlandet og andre institusjoner i Norge.

– Jeg tror Bruen Olsens tall er litt for pessimistiske. Det er langt flere postdocer nå enn tidligere. Antallet har eksplodert – og denne gruppen flytter mye på seg, enten på utveksling eller tilsvarende, sier Hutchison.

Hun tror instituttene nå får noe mer tilførsel av tiltrengt friskt blod, enten utenifra eller fra ”egne” som har vært ute og kommer tilbake. Hennes inntrykk er at flere av realfagene aktivt dytter folk ut i verden etter endt phd.

– Når de har vært ute og sett litt av verden – da er det mer OK å hente dem inn etterpå. Dette kan jo også handle om strategiske satsingsområder ved instituttene. Det kan for eksempel være fagområder som bygges opp over tid og som det hadde vært synd om forsvant i dét professorene går av med pensjon, sier Hutchison.

Flytt til utlandet!

NTNU sentralt sier de jobber med å få folk til å flytte på seg. Og da særlig til utlandet:

– Økt mobilitet er ønskelig - mellom norske universiteter, men ikke minst mellom norske og utenlandske universiteter, sier Kari Melby, prorektor for forskning ved NTNU.

Universitetet har nettopp vedtatt ny internasjonal handlingsplan for blant annet å øke internasjonal mobilitet.

 – Vi ønsker ikke innadvendte forskningsmiljø som ikke måler seg med andre gode miljø - nasjonalt og internasjonalt, sier Melby.

– Gjør NTNU noe spesielt for å rekruttere fra andre universitet i Norge?

 – NTNU har som mål å rekruttere de beste ph.d.-kandidatene og de beste forskerne og underviserne. Det betyr å rekruttere de beste enten det er nasjonalt og internasjonalt, sier Melby.

Hun mener NTNU oppmuntrer til åpen konkurranse om stipendiatstillingene, og at det i mange fagmiljø er en klar bevissthet om at det er viktig å være aktiv for å få de beste søkerne.

 – Men her kan vi nok også strekke oss lenger, sier prorektoren.

Fortsetter i egen region

NIFU har tidligere vist at mobiliteten mellom regionene er lav, også for dem som tar seg jobb utenfor universitetssektoren. For doktorerende mellom 1970 og 2002 så bildet slik ut i 2007, ifølge Bruen Olsens rapport:

  • Bare én av ti doktorer fra Universitetet i Oslo funnet seg arbeid utenfor Østlandsområdet.
  • Bare to av ti med doktorgrad fra Universitetet i Bergen hadde arbeid utenfor Vestlandsområdet.
  • Syv av ti doktorer fra Universitetet i Tromsø hadde arbeid i de tre nordligste fylkene.
  • Halvparten av NTNUs doktorander jobbet på arbeidsplasser i Trøndelagsfylkene.

Forskjellen mellom regionene bekreftes av fjorårets filosofi-evaluering, men motsies av Bruen Olsens tall for ph.d.-kullene fra 2000-2004:

– Universitetene er nok like på den måten at de rekrutterer sine egne, sier Bruen Olsen i dag.

 

Emneord: Internasjonalisering, Forskningspolitikk, Arbeidsforhold, Personalbehandling/politikk, Rekruttering Av Frida Gullestad i Universitetsavisa
Publisert 5. okt. 2011 10:57 - Sist endret 5. okt. 2011 13:39

Ukens 2 nøtter: Hvem begår hvilken logiske feilslutning?

Artikkelen hevder at Blindern-filosofene ansetter for mange av sine egne, det vil si for mange med PhD fra samme institusjon. Premisset for denne konklusjonen ser ut til å være at "kun to av de 17 ansatte doktorgrad eller master fra et annet universitet i Norge." 1) Følger konklusjonen av dette premisset? evt hvorfor ikke? Den interesserte leser oppfordres til å finne ut hvor Blindern-filosofene har sine PhD eller lignende. [Tips: det finnes andre universiteter enn UiO som tildeler PhD og liknende, så som Oxford, Heidelberg, Queens]... 2) Er det ekspertgruppen eller journalisten som trekker konklusjonen om innavl på denne måten?

Andreas Føllesdal - 6. okt. 2011 11:46

Svar på forrige ukes nøtter:

Evalueringsgruppen for filosofifaget slår fast (s 44) at

"It should be noted that the data set includes no information on ingoing international mobility, which in some cases may be extensive. In particular, no general information is given above about the educational background of the research staff as regards doctoral degrees. Looking at the philosophy unit at UiO, for example, we find that 17 of the scholars who have submitted CVs to this evaluation hold a doctoral degree from another country."

Kilde: (Forskningsrådet tror ikke på korte web-lenker!)  http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3DPhilosophyandhistoryofideasinNorway-pdfversion.pdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274462260561&ssbinary=true

 

Andreas Føllesdal - 13. okt. 2011 15:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere