Nedkvitne tar redaktør til PFU

Arnved Nedkvitne klager Aftenposten, ved avisas kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås, inn for Pressens faglige utvalg. Bakgrunnen er en kommentarartikkel Åmås hadde på trykk i avisa den 13. juli. En ordknapp Åmås svarer at Aftenposten aldri forhåndsprosederer saker som skal opp i PFU.

FAKTA ELLER SYNSPUNKT? – Åmås har aldri vist seg i rettssalen, og han har derfor ingen forutsetninger for å vurdere vitneforklaringene, skriver Arnved Nedkvitne i brevet til PFU.

Foto: Ola Sæther

Det er særlig formuleringene ”… kjernen er langvarige, hyppige og gjentatte krenkelser, en lang rekke grovt sjikanerende e-poster om enkeltpersoner…” Nedkvitne reagerer på.

Den tidligere UiO-ansatte middelalderprofessoren ble sagt opp fra sin stilling, etter en langvarig konflikt med kolleger og ledelse ved instituttet og universitetet. Nedkvitne klagde sin sak inn for retten, men tapte i samtlige rettsinstanser. Saken fikk et endelig punktum i sommer, da Høyesteretts ankeutvalg har funnet det ”ensidig klart at Arnved Nedkvitnes anke er uten utsikter til å kunne føre frem.” Dermed blir dommen fra Borgarting lagmannsrett, som gav UiO medhold i oppsigelsen av ham, stående

Åmås skriver her videre: ”Det spesielle med hans [Nedkvitne, red.anm.] sak er at den over lang tid har utartet til noe annet enn legitime enkeltytringer”. Åmås anklager akademia for at de ”.. ytterst sjelden setter foten ned for miljø-ødeleggere og bøller…” Ansatte ved universitetene har ”Rett til å kreve at noen griper inn mot enkeltpersoner som sjikanerer, trakasserer og overhode ikke vil slutte med det.” ”Det mest utrolige ved Nedkvitne-saken er at det er nødvendig å si akkurat det.”

Nedkvitne-saken

* Arnved Nedkvitne begynte som professor i middelalderhistorie ved UiO i 1994.
* 16. juni 2008 vedtok styret ved Det humanistiske fakultet å avskjedige ham. 24. februar 2009 opprettholdt Universitetsstyret avskjedsvedtaket med ni mot to stemmer.
* Universitetet mener den tidligere professoren har brutt tjenestemannslovens § 15 og dermed ”krenket sine tjenesteplikter”.
* Med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tok Nedkvitne saken til Oslo tingrett i januar 2010. Kravet var å få avskjedsvedtaket kjent ugyldig. UiO vant på alle punkter.
* Fortsatt med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tok han saken videre til lagmannsretten i januar 2011, men tapte også der.
* Anken til Høyesterett ble postlagt 5. april. Ni dager senere avslo Forskerforbundets hovedstyre å støtte anken økonomisk. Nedkvitne sendte senere inn en søknad til hovedstyret der han ba dem omgjøre avslaget. På styremøtet 16. juni 2011 ble denne avslått.
* 30. juni 2011 avviste Høyesteretts ankeutvalg Nedkvitnes anke.

 

 

Nedkvitne innrømmer Åmås rett til å hevde dette i form av synspunkter, men “han har ikke lov til å presentere det han skriver som fakta uten å ha basis for det. Åmås har aldri vist seg i rettssalen, og han har derfor ingen forutsetninger for å vurdere vitneforklaringene,” skriver Nedkvitne i brevet til PFU.

– Åmås sjikanerer

Nedkvitne mener Aftenposten-redaktøren kommer med flere feilaktige påstander, ved blant annet å bibringe anklager fra Nedkvitnes motart, Styret ved UiO, som om det var Høyesteretts vurderinger.

“Jeg opplever dette som ”sjikane”, ”krenkelse” og ”trakassering” rettet mot ”enkeltperson” for å bruke Åmås’ egne ord. Han kaller meg for en ”bølle”, men det ligger langt under mine normer for saklighet å gjengjelde det komplementet, selv om ”journalistbølle” ikke er et ukjent begrep. Det har etter 22. juli vært mye skriving om ”hatefulle ytringer” i norske medier. Kulturdelen i Norges største kulturavis vil her bli en normskaper. Åmås’ innlegg er ikke rasjonelt debatterende men fjerner seg fra virkeligheten ved at det bygger på et usant faktagrunnlag og det er ”hatefullt” i språkbruken,” anfører Nedkvitne i sitt klagebrev til PFU.

Nedkvitne skriver avslutningsvis at han har liten tro på at PFU vil gi ham medhold i klagen mot Aftenposten, siden avisas sjefredaktør Hilde Haugsgjerd sitter som utvalgets leder. “Hun har også Schibsted-konsernet med sin kapitalmakt og en liten hær av advokater til rådighet, hun og Åmås kan derfor tillate seg det meste,” mener Arnved Nedkvitne.

– Det står ham fritt

I et e-postintervju svarer Åmås svært knapt på Nedkvitnes beskyldninger:

– Nedkvitne mener du omtaler motpartens synspunkter som fakta, i det du i din kommentar fra 13/7 skriver "...Høysteretts ankeutvalg med høyesterettsjustitiarius Tor Schei i spissen ser det slik at professoren har påført både arbeidsmiljø og kolleger stor skade, over lang tid", mens høyesterettsjustitiariusen i realiteten bare refererer universitetsstyrets påstander om dette. Har Nedkvitne rett i dette?

– Jeg kommenterer ikke dette. Aftenposten forhåndsprosederer aldri saker som skal behandles i PFU, skriver Åmås.

– Nedkvitne beskylder deg for løgn. Han skriver følgende: "Når Åmås skriver at "Nedkvitne mistet sin stilling fordi lagmannsretten ser det slik at professoren har påført både arbeidsmiljø og kolleger stor skade over lang tid", så lyver han igjen. Lagmannsretten sier at jeg mistet min stilling for ikke å ha møtt på møter." Hva er din kommentar til dette?

– Ingen kommentar.

– Nedkvitne mener ord som sjikane, krenkelse og trakassering - ord som du anvender for å karakterisere hans framferd, også er passende for din framferd overfor ham. Hva sier du til det?

– Det står ham fritt, svarer Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås.

 

Emneord: Arbeidsmiljø, Etikk, Personalbehandling/politikk Av Tore Oksholen i Universitetsavisa
Publisert 1. sep. 2011 11:00 - Sist endret 1. sep. 2011 11:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere