Det begynte i Kvadraturen

Det Kongelige Frederiks Universitet startet sin eksistens i leide lokaler i Kvadraturen i det gamle Christiania. Idag åpner en utstilling om universitetets første år. Den handler om etableringen av et universitet uløselig knyttet til utviklingen av det frie, selvstendige Norge. 

UTSIKT TIL UNIVERSITETET PÅ CHRISTIANIA TORV: – Den gule bygningen på andre siden av veien er Anatomigården. I mursteinsbygningen ved siden av holdt Universitetsbiblioteket til, forteller kurator for utstillingen, Nicolai Strøm-Olsen.

Foto: Ola Sæther

 Midt i salen troner bystene av Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland nakke mot nakke.

– Det symboliserer at vi forteller en historie i to deler, forklarer kunsthistoriker Nicolai Strøm-Olsen.

HISTORISK UTSTILLING: Historien om UiOs første år fortelles ved hjelp av tekst, bilder og materiell som ble brukt til forskning og undervisning.

 

Klassisk dannelse versus realistisk nyttetenkning

I Wergelands del av salen forteller utstillingen universitetets historie fra 1813 til 1833, perioden da humanisten Georg Sverdrup dominerte universitetet og Henrik Wergeland var en sentral skikkelse i Det norske Studentersamfund.

I motsatt del av salen handler det om universitetet fra 1833 fram til åpningen av Universitetet på Karl Johan i 1852. I denne perioden dominerte den såkalte Intelligenskretsen med Anton Martin Schweigaard, Frederik Stang og Johan Sebastian Welhaven i forgrunnen.

– Mens Georg Sverdrup og hans støttespillere argumenterte for at klassisk dannelse skulle danne grunnlaget for universitetsutdannelsen, mente Intelligenskretsen at realkunnskap burde tillegges større vekt.

Intelligenskretsen fikk i 1844 gjennomslag for å gjøre realfagene til en obligatorisk del av anneneksamen, en eksamen som kan sammenliknes med exphil og som fungerte som opptaksprøve, forteller Strøm-Olsen.

Universitetspionerene, Universitetet i Kvadraturen 1811–1852

Utstillingen åpner torsdag 18. august og vil bli stående til 18. desember 2011. Utstillingen befinner seg i Gamle Rådhus, Nedre Slottsgate 1. Åpningstider er tirsdag–torsdag kl. 11–16 og søndag kl. 12–16

Utstillingen er et samarbeid mellom Oslo museum og UIO:200 i anledning universitetets 200-årsjubileum.

 

Portretter og gjenstander

– En annen viktig ting som skjedde i denne perioden, var åpningen av Observatoriet, legger han til og viser oss portrettet av Observatoriets grunnlegger, astronomen og matematikeren Christopher Hansteen. Vi får også se noen av instrumentene som Hansteen brukte i sin forskning, deriblant en stjernekikkert i messing.

Vi befinner oss i andre etasje i Gamle Rådhus på Christiania Torv. På den andre siden av veien ligger et gult murhus hvor det ble undervist i anatomi.

Her regjerte en annen av UiOs pionerer, medisinprofessor Michael Schelderup, fra han ble utnevnt til professor i 1813 til han gikk av i 1849.

I en av montrene ligger Scheldrups mikroskop og hans amputasjonsbestikk.

– Legg merke til at redskapene har håndtak av tre og derfor ikke kan desinfiseres, kommenterer Strøm-Olsen. 

PIONER: Universitetets første professor i klassiske fag, Georg Sverdrup er også kjent for å ha bygd opp Universitetsbiblioteket.

 

 

 Audioguide på telefon

Portretter av i alt seksten av universitetets pionerer er med i utstillingen, og hvert portrett er merket med et nummer.

Nicolai Strøm-Olsen forteller at universitetet i stedet for å bruke en tradisjonell audioguide, har spilt inn tekstene på telefon slik at du kan bruke mobiltelefonen som guide.

Ønsker du mer informasjon om pionerene, kan du ringe

Forelesninger i Gamle Rådhus

I tilknytning til utstillingen vil Det humanistiske fakultet i høst arrangere femten forelesninger i Gamle Rådhus.

Forelesningene skal holdes på torsdager og den første vil finne sted torsdag 25. august kl. 18.00.

Temaet for forelesningen er Vitenskapsdyrkere, nasjonsbyggere og frimurere i Christiania tidlig på 1800-tallet.

 

815 200 02 og taste et nummer fra 01 til 16.

Pionerene som formet Norge

Et av portrettene viser grev Johan Caspar Wedel Jarlsberg, som spilte en avgjørende rolle for opprettelsen av universitetet, og som i 1828 ble utnevnt til prokansler. Wedel Jarlsberg ble senere også landets stattholder og regjeringssjef.

– Universitetets utvikling og historie og Norges utvikling og historie er i denne perioden uløselig knyttet sammen påpeker Nicolai Strøm-Olsen.

Georg Sverdrup deltok på Eidsvoll i 1814 og var i mange år stortingsrepresentant for Christiania. Jus- og økonomiprofessor Anton Martin Schweigaard var i tillegg til å være en av universitetets fremste personligheter, også en av landets fremste politikere. Sammen med sin professorkollega ved Det juridiske fakultet, statsråd Frederik Stang, gjorde han en betydelig innsats for moderniseringen av Norge.

Universitetets ledende personligheter var også landets ledende personligheter.

 
Emneord: UiOs 200-årsjubileum Av Grethe Tidemann
Publisert 18. aug. 2011 09:43 - Sist endret 18. aug. 2011 11:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere